Dette med nikotinavhengighet

[AnonymBruker]

Hvorfor blir noen raskere avhengig enn andre? Sikkert dumt spørsmål, det er vel bare sånn det er.

Jeg har både snust og røyket en "god del" i tenårene(periodevis, men ikke nok til at det har gjort noen særlig skade). Nå prøver jeg å holde meg unna det, med mindre jeg blir spurt på fest en sjelden gang o.l. Jeg vet jo med sikkerhet at jeg ikke blir avhengig av én, en sjelden gang.

Men som mye yngre(14-15), smugrøyket jeg og venninnen min i flere uker i strekk i sommerferien. Det kunne bli noen sigaretter hver dag, og vi kunne røyke opp en 20-pakning på fest. Jeg skal innrømme at jeg etter hvert tenkte på sigaretter en god del gjennom en dag, men jeg klarte likevel å holde meg unna det uten problemer da vi sluttet med det.

Derimot har jeg snust mye mer enn jeg har røyket, ganske fast i flere måneder fordi jeg syntes det var godt(og fordi alle andre gjorde det og syntes det var kult), men plutselig var det ikke så kult lenger, og jeg sluttet på dagen. Jeg kunne tenke litt på det i løpet av dagen, og at "nå hadde det vært godt med en snus", men jeg gjorde ingenting med det. Og jeg snuste ganske sterk snus, ikke noe "mocca"-jentesnus.

Blir jeg ikke avhengig? Man snakker jo som om røyk og snus er høyst avhengighetsskapende, og det vet jeg jo egentlig at det er! Men min erfaring er at jeg har måttet snuse/røyke VELDIG mye over en lengre tid, for i det hele tatt å ha det i tankene når jeg går uten. Er dette "normalt", eller er det bare jeg som har vært veldig "heldig"?

Anonym poster: 24f60cc9704c87619ee73331eb4c6d37

[lancome.]

Jeg tenker at du er utrolig heldig og misunner deg sterkt! Det har vel noe med at det er forskjellig fra person til person. Av mine venner så ble omtrent alle avhengige og ingen klarte å slutte på dagen etter flere ukers forbruk

[AnonymBruker]

Sånn er jeg også. Nå røyker jeg alt fra 0-20 sigaretter om dagen. I en periode på ca 10-12 mnd røykte jeg 20-30 sigaretter om dagen, så havnet jeg i en liten økonomisk "krise" og slutta på dagen. Den ene dagen røykte jeg 25 røyk, dagen etter - 0. Dagene etter der - 0. Ukene etter der - 0.

Vet ikke hvorfor det er sånn. Det eneste som skjer er at jeg blir i dårlig humør. Men det går jo over.

Anonym poster: 312e033299dd5397a7af242a1db02f70

[Mr_Kindle]

Du må skille mellom psykisk og fysisk avhengighet. Det tar lang tid å bli fysisk avhengig. Min erfaring er at det man kun har fysiske plager av seponering i kort periode.

"psykisk" avhengig kan du bli etter en kort periode. Jeg tror også det er denne de fleste sliter med.

Har selv benyttet nikotin i 20 år og har ikke hatt noe problem med å slutte på dagen. Riktignok har jeg senere startet igjen, men akkurat nå har jeg vært nikotinfri i flere år.

Man kan jo spørre seg selv hvorfor man starter igjen?

Det er fordi mennesker er irrasjonelle =)

Uansett. Jeg har nå innsett hvor giftig nikotin er for kroppen så velger å kutte det helt ut nå. Jeg har nok av andre laster som ikke er så skadelig for kroppen.

ps! Jeg snuste mest løssnus.

Endret 6. juni 2013 av Mr_Kindle

[Djungelvrål]

Jeg røyket en gang på byen. Dagen etter kjøpte jeg min første 10 pakning og begynte å røyke daglig. Noen har flere reseptorer i hjernen for avhengighetskapende stoffer enn andre. Jeg er en av de.....