venninne med spisevegring?

[AnonymBruker]

jeg har en venninne (32 år), som jeg lurer på om har spisevegring. Hun bli bare tynnere og tynnere, og nå ser hun syklig tynn ut. SKal jeg nevnte noe, og i så fall hva skal jeg si? har jo lyst til å hjelpe henne, men syns det er utrolig vanskelig tema

Anonym poster: fe10079d4a1514d1229e7be2bedd7d2a

[Gjest Blomst83]

Si det som det er.Spør henne rett ut.Vis at du bryr deg rett og slett.Og så får du ta ting derfra og ut

edit:men ikke push henne på noen måte,og vær forberdt på at hun faktisk ikke ønsker hjelp her og nå.Og da må du respektere det.

Endret 5. juni 2013 av Blomst83

[Gjest Kv84]

Jeg sliter med å spise, og det værste jeg vet er når folk forteller meg hva jeg skal spise og "sier" at jeg er tynn på alle måter.

[Gjest Blomst83]

edit: dobbelpost

Endret 5. juni 2013 av Blomst83

[Gjest DevilAngel]

Jeg sliter med å spise, og det værste jeg vet er når folk forteller meg hva jeg skal spise og "sier" at jeg er tynn på alle måter.

Skriver under her jeg

Værste jeg vet er når alle skal kommentere på at jeg spiser for lite, for jeg trenger ikke like mye mat som de. Det sier jeg hver gang, men de fortsetter å kommentere på spisingen min. Da begynner man å slite med å spise, spesielt foran andre.

[Gjest Gjest]

edit:men ikke push henne på noen måte,og vær forberdt på at hun faktisk ikke ønsker hjelp her og nå.Og da må du respektere det.

Og at det kan være at hun ikke har spiseforstyrrelser.

[Gjest Blomst83]

Og at det kan være at hun ikke har spiseforstyrrelser.

Eller det ja

[Gjest Blomst83]

Jeg sliter med å spise, og det værste jeg vet er når folk forteller meg hva jeg skal spise og "sier" at jeg er tynn på alle måter.

Det er det vel ingen mennesker som liker. Men jeg tolka det ikke som det var det ts hadde i tankene når h*n skrev innlegget,men mer hvordan ta opp en generell bekymring ovenfor venninnen sin.

[Gjest *MaggieQ*]

Når en har kjent noen i mange år og er gode venninner, så har en lov til å bekymre seg når vekta plutselig begynner å gå nedover og vedkommende begynner å se mager ut. Hun har som venninne lov å spørre om alt er som det skal siden hun plutselig har gått ned veldig mye.

[Gjest Gjest]

Skriver under her jeg

Værste jeg vet er når alle skal kommentere på at jeg spiser for lite, for jeg trenger ikke like mye mat som de. Det sier jeg hver gang, men de fortsetter å kommentere på spisingen min. Da begynner man å slite med å spise, spesielt foran andre.

Værste jeg vet er når alle skal kommentere på at jeg spiser for lite, for jeg trenger ikke like mye mat som de. Det sier jeg hver gang, men de fortsetter å kommentere på spisingen min. Da begynner man å slite med å spise, spesielt foran andre.

Helt enig! Slet litt med spiseforstyrrelser da jeg var på folkehøgskole, og noen begynte å kommentere det og "passe på meg" ved måltidene. Det endte selvfølgelig med enda større trøbbel og total matsal- fobi for meg.

Om noen sliter, spør gjerne - men ikke ved et måltid, spør heller i en annen setting :-)

Til TS: Kanskje like greit å spørre henne direkte?

[Vulpes]

Jeg synes bare det er fint om venner tør å spørre om noe er galt, hvis de har grunn til å tro det. Men som andre har nevnt er det nok lurest å ta opp dette en gang dere ikke sitter og spiser. Da blir det nok ikke like lett oppfattet som kritikk.

[Armitage]

jeg har en venninne (32 år), som jeg lurer på om har spisevegring. Hun bli bare tynnere og tynnere, og nå ser hun syklig tynn ut. SKal jeg nevnte noe, og i så fall hva skal jeg si? har jo lyst til å hjelpe henne, men syns det er utrolig vanskelig tema

Anonym poster: fe10079d4a1514d1229e7be2bedd7d2a

Kan hende hun er syk på en annen måte som har ført til at hun raser ned i vekt. Har du spurt henne om dette? Kan være lurt før du bare antar at det har noe med spisingen å gjøre.

[fresia]

det beste er å ta det opp direkte med henne. du kan jo si at du er bekymret og lurer på hvordan hun har det. da jeg gikk på vgs var det noen av vennene mine som gikk til læreren og sa at jeg hadde spiseforstyrrelser uten å si noe til meg. læreren trodde jo at jeg hadde det - og jeg ble innkalt til helsesøster osv., men jeg hadde jo ikke spiseforstyrrelser. jeg bare spiste veldig lite (som jeg alltid har gjort). jeg ble i hvertfall kjempeskuffa over at de ikke bare tok det opp med meg med en gang.