Hvordan avvise en baksnakker?

[AnonymBruker]

Jobber som førskolelærer i barnehage sammen med en gjeng damer. Noen av dem er veldig glad i å snakke om de andre og ingen bagatell er for liten til å snakkes om. Det kan være om noen har glemt å sette kaffekoppen sin i oppvaskmaskinen, glemt å lukke ei dør, snakker for mye/for lite i pausene, osv. Det er veldig slitsomt! Den "verste" av dem er assistent på min avdeling, og hun og jeg er ansvarlig for ene gruppen på avdelingen så vi jobber veldig mye sammen.

Nå er glasset fullt og jeg orker ikke høre mer om hvor forferdelig det er at mora til Petra glemte å ta med drikkeflaske til henne selv om vi gav beskjed i går (Petra kan jo bruke en av barnehagens kopper i dag), om kollegaen Gunhild som satt med mobilen hele pausen eller at sønnen til kollega Brita er syk igjen så hun må være hjemme osv.

Jeg må gjøre noe, men jeg aner ikke hva jeg skal si for å få henne til å slutte?!? Jeg har prøvd å svare henne, med å for eksempel si at den som ikke satt kaffekoppen sin inn i oppvaskmaskinen hadde nok bare glemt seg, det er jo ikke et problem, men da blir hun så snurt.

Hvordan avvise baksnakking på arbeidsplassen på en ryddig og konstruktiv måte? Jeg må jo være ærlig å si at jeg vil helst ikke være den hun går og snakker dritt om på huset..

Anonym poster: 03803a33c32b9bfb2a515923a3453474

[AnonymBruker]

Har det samme problemet som deg. Har en mannlig kollega som er altfor glad i å snakke om personer fremfor å snakke med personer.

Slike er energisugende, for nesten all energi begynner etterhvert til å bli brukt på å irritere seg på denne kollegaen, samtidig som man tenker "så mye som han baksnakker, så hva sier han om meg når jeg ikke er tilstede?"

Jeg her dessverre ingen annen råd enn å velge en av to alternativer, den ene er, for meg, ikke til å leve med, mens den andre kan fungere:

1) lær deg å leve med baksnakkingen, og bygg deg et mur rundt deg slik at det ikke påvirker deg i noe særlig grad.

2) Ikke oppmuntrer til den typen snakk, avvis når slikt snakk kommer opp ved å ikke delta og snakk konsekvent om annet.

Et tredje alternativ finnes også, men det kreves nok litt mye av deg for å gjennomføre noe slikt:

Si i fra at dette ikke er greit, og at det ikke bidrar til positiv miljø, og at barn (viktig!) snapper veldig lett opp ting, mange er ikke klar over at barn ser, oppfatter og lærer ting av voksne mye kjappere enn man liker å tro, og det disse barna får av verdier av disse "tantene" er at baksnakking, å være negativ innstilt og mobbing er greit. Og det er ikke derfor disse er ansatt i barnehage. De er ansatt for å gjøre en jobb med barna. Det de gjør, er å overføre sine verdier over på barna og det er en slett jobb, og ikke hva foreldrene betaler for.

Dersom jeg hadde barn i barnehagen og fått høre om hvilke holdninger som er gjengse for de ansatte, så hadde jeg tatt ut barnet mitt, for det er helt uaktuelt at barnet mitt skal lære at det er greit å være feig, prate om folk bak deres rygg og ikke ta ansvar for å skape et positivt miljø rundt seg.

Du må si i fra! Ikke akseptabelt. Jeg skal si i fra til kollegaen i høst (han er borte frem til høst) at det han gjør, er ikke greit og er med å skape dårlig stemning. Så får det bare bære og briste.

Anonym poster: 682a6918f7e9e9e616cd7fda1b3bd30b

[Gjest Hjordis]

Ta dette opp med styrer om du ikke føler du finner noen annen løsning. Godt arbeidsmiljø er alfa omega.