"Bortskjemte" deltids mammaer og pappaer

[Pusekatt]

Jeg tror kanskje denne problemstillingen kan virke litt absurd for dem som ikke har personlig erfaring med dette selv. Dersom man har delt omsorg, og i utgangspunktet har annenhver uke "fri" fra barna, har man jo mye tid til å være kjærester med evt ny partner, samt å realisere seg selv på andre måter.

At man overhodet ikke er villig til å være fleksibel med dager, vil nødvendigvis bidra til å forsure samarbeidsklimaet. En ting er dersom man allerede har lagt planer det kan være vanskelig å gjøre om på (planlagt overtid på jobb, helgetur utenlands etc), men dersom man har anledning og ordningen fungerer begge veier, mener jeg at det ikke burde være noe i veien for å være litt fleksibel.

Når det er sagt, så er det jo mange forskjellige skjebner der ute, mange forskjellige samarbeidsklima. Det er jo ikke alle løsninger som passer for alle, for å si det sånn.

[LilleBille]

Det er klart at om man vet at man har "barnefri" en helg.. så prøver man å legge de tingene man skal uten barn den helgen - og at det da ikke alltid passer å "overta" for den andre foreldren...

Men jeg synes det er en selvfølge at hvis jeg skal bort - når barna er hos meg .. hører jeg med faren først .. og motsatt. Passer det ikke - så passer det ikke .. .da må den av oss det gjelder finne en annen løsning.

[Dina]

Jeg regner med at dette jeg kommer til å skrive nå vil skape mye diskusjon blandt dere her inne, men dette irriterer meg så grenseløst!

Jeg kjenner mange som har gått fra hverandre og har delt ansvar for barna. Ganske vanlig er at barna bor annen hver uke hos mor og annen hver hos far. Det som irriterer meg så frykelig er at disse klager så høylytt hvis de tilfeldighvis må ta seg av ungene sine i en helg som ikke er deres helg. Jeg har også hørt at kommentarer om at de ikke vil stille opp dugnader og sammenkomster i skole eller idrett som ungen deltar i hvis ikke det er deres uke. Synes sånne holdninger er helt bak mål. Da lurer jeg veldig på hvem sine behov som kommer først? Også er de så forferdelig slitene hele tiden, selv om de har en hel uke fri fra unger, annen hver uke!!!!

Hva med vi som er gifte? Vi har ikke barnefri halve året

Blir utrolig provosert av innlegget ditt Lille Rosin!

Det er faktisk svært krevende å være helt alene med omsorgen for barn (selv har jeg to) 7 døgn i strekk! Dvs. at man har ikke "fri" ett eneste minutt! Man må selv ta hånd om matpakkesmøring, klesvask, sørge for at lekser blir gjort, fritidsaktiviteter/kjøring på ettermiddager etc... lista er lang! Det er da faktisk helt naturlig, og "lov" å se frem til en uke hvor man kan slappe litt mer av, trene, jobbe overtid, treffe venner, få litt ny energi, og rett og slett være litt mer "egoistisk"!

At man stiller opp på aktiviteter i forbindelse med skole etc. på de barnefrie ukene, er en selvfølge, så lenge det passer! At man også er villig til å bytte helger/ha barna ekstra etc. i forbindelse med at eksen har planer, er også en selvfølge, så lenge det passer, og avtales i god tid!

Dere som er gifte har jo faktisk i teorien barnefri halve tiden dere også! To personer deler på ansvaret og arbeidsoppgavene, ergo har man fri halve tiden om man fordeler oppganve likt! Gjør man ikke det, bvel; da har man seg selv å takke for at fordeligen blir "skeiv"!

Slutt å syt, det er provoserende for oss som er alene med barn!

Når det gjelder diskusjonen om hvem det er "merst synd på", så er det helt klart at hverdagen er tøffest for de som er HELT alene, og ikke har avlastning fra andre! Samtidig er det mange andre ting som spiller inn; slekt og andre barnevaktmuligheter i nærheten av der man bor etc.

Dina

[Dina]

Så herlig at det var så greit å parkere denne diskusjonen en gang for alle!!!! Må si det gjør godt i en sliten alenemammas sinn... ja altså, alene annenhver uke da... men det teller det, eller???!!!

[Gjest Tex]

En kan jo se det fra enda et ståsted....

Jeg har to barn fra tidligere forhold og bor sammen med en ny mann som jeg skal gifte meg med. Han har ingen barn og vi skal heller ikke ha barn sammen.

Han har full anledning til å farte rundt og gjøre akkurat som han lyster hele året, for han har ingen barn, mens jeg er avhengig av å planlegge, skaffe barnevakter og ta alt det praktiske som henting og bringing, klesvask og -innkjøp, smøring av matpakker og hjelping med lekser.

I tillegg jobber min mann en del overtid, så jeg gjør absolutt alt av husarbeid.

Hvordan tror du det er når han flyr avgårde på trening, fotballkamp, ut med gutta, på treningsleir og turer til utlandet, mens jeg sitter her sammen med barna? Hva kan jeg si? Det er mine barn og han har ingen plikt overhodet til å ta seg av dem.....

Da kan jeg ikke mase på ham heller, for de er jo mitt ansvar.....

------------------------------------------------------------------------------

Situasjonen her i huset er ikke slik, det hadde jeg aldri funnet meg i. En sånn mann ville jeg ikke hatt. Men jeg vet om flere jenter som har det sånn, som har kjærester som aldri spanderer så mye som en sokk på stebarna sine, enda de bor sammen.

Men rett skal være rett, det er mine barn og han har ingen plikt på seg.

Min kjære stiller opp hundre prosent, og det priser jeg meg lykkelig for. Men hvis han ikke hadde gjort det, ville det ha vært som å være alenemamma til tre i stedet for to. Og det er mye mer slitsomt.

[Lille Rosin]

Dere som er gifte har jo faktisk i teorien barnefri halve tiden dere også! To personer deler på ansvaret og arbeidsoppgavene, ergo har man fri halve tiden om man fordeler oppganve likt! Gjør man ikke det, bvel; da har man seg selv å takke for at fordeligen blir "skeiv"!

Ja klart at det er min feil at det er skeiv fordeling fordi jeg er gift! Har man fri halve tiden dersom man deler oppgavene likt i samme husholdning? Jeg bare spør? Altså, 3 1/2 dag i uken tar jeg alt og de andre 3 1/2 dagene i uka tar han Da har jeg 3 1/2 dag i uken til egene syssler som trening, hobbier og hva som helst uten unger.. bare for meg selv. Høres fint ut. Fungerer ikke sånn i et forhold da vet du!!!! :evil: Det er vel derfor kanskje så mange forhold ikke fungerer...

Fordi så mange er egoister som ikke kan og vil vie hele livet sitt til de stakkars barna som de har satt til verden, det er de stakkars uskyldige ungene det er synd på....Som har foreldre som blir helt utslitt av å være sammen med dem 7 dager i strekk annenhver uke. Blir ansvaret for tyngende?!

Til dem som er helt alene om ansvaret og ikke har noen avlastning i det hele tatt. DERE HAR LOV Å KLAGE!!! Ja for dere har ingen mulighet til å ta seg inn igjen. At dere er slitene skjønner jeg veldig godt. Men dere som har fri halve året....

[Dina]

Fy søren! Jeg blir både sint og lei meg av å lese innlegget ditt!!! Snakk om å være på krigsstien, og overhodet ikke ha empati! Jeg har da også vært gift, og vet at det å dele på et ansvar ikke vil si å ha totalansvar 3 1/2 dag hver, det er det dummeste jeg har hørt!! :o Det det er snakk om er å være 2 til å dele på de daglige oppgavene! Fikser ikke du/dere det i deres forhold, så må du ta tak i det da, og ikke la din frustrasjon gå utover andre som ikke er i samme livssituasjon som deg!

Du hadde sikkert vært relativt sliten du otgså etter 7 døgn alene med barna dine, eller er du et supermenneske??? Spydigheter og sarkasme sånn ellers gidder jeg ikke å kommentere...............!!!!!!!!!!!!

[Gjest Anonymous]

Jeg slutter meg helt til det Dina skrev i innlegget over.

Om mannen/samboeren velter alt ansvar og plikter over på deg i ditt forhold er egentlig deres problem og du har ingen grunn til å snakke om andre som er så "heldige" å ha "fri" halve året.

Det blir litt som å skylde på de som ikke har barn for at det er så mye slit med å passe barna våre. "Det er sååå urettferdig altså!!"

[Lullu]

Syntes veldig synd på de mødrene som bor sammen med far, men som allikevel må gjøre alt alene.... "Synd på" i den forstand at - GJØR NOE MED DET!! Tror mange mødre skyver far unna v/ å ta kontrollen. Her hos oss, har jeg hele tiden vært bevisst på at far skal ta sin del av jobben. Hvordan han gjør det er helt opp til han.

Vi har det helt supert!! Han tar sitt og jeg tar mitt. Og barnepassere har vi nok av.

Når jeg har hatt Vesla en hel helg alene, skjønner jeg virkelig hvor tøfft det må være å være alenemor. Huff og huff. Og det ser jeg etter EN USSEL HELG. Det må være utrolig slitsomt, og aldri kunne tenke på seg selv og prioritere seg selv.

Om man har delt foreldreansvar 50/50, kan jeg ikke helt skjønne at man klager...må ærlig innrømme det altså. Om man til tider må stille opp i sin "friuke" og syter, nei da skjønner jeg ingenting. Skjønner jo selvsagt at det blir et problem dersom det gjentar seg hver bidige friuke.

Men det er vanskelig for meg å kritisere, da jeg ikke har noen i min omgangskrets dette gjelder.

Må si det kommer ann på antall fridager man har. Om det er snakk om annenhver helg, da hadde nok jeg også blitt litt frustrert om jeg ikke kunne fått denne helgen helt for meg selv. Men 1 hel uke??

[Gjest Embla s]

En tanke til hovedinnlegget: Det er ikke alle som har delt omsorg for barnet sitt, som syns de er så veldig heldige som ikke har mulighet til å se barnet sitt daglig. For mange er tiden imellom grusom og full av savn.

Foreldre som lever sammen med barn(a) sine avlaster hverandre i hverdagen, de legger annenhver kveld, den ene passer mens den andre er ute med venner, etc. Aleneforeldre har ingen andre å dele med de periodene de har barn(a) sine.

[Gjest Anonymous]

Om man har delt foreldreansvar 50/50' date=' kan jeg ikke helt skjønne at man klager...må ærlig innrømme det altså. Om man til tider må stille opp i sin "friuke" og syter, nei da skjønner jeg ingenting. Skjønner jo selvsagt at det blir et problem dersom det gjentar seg hver bidige friuke.[/quote']

Nei, det kan man si.

Men problemstillingen var omvendt da hovedinnlegget hevdet at man var så "heldig" om man hadde en 50/50-løsning og derved hadde en hel uke "fri" av gangen.

Men det må påpekes at det kanskje er enklere å stille opp ekstra for hverandre nåpr man bor i et parforhold enn når man er separert.

[Gjest Lille rosin Ikke innlogge]

Er ikke helt ferdig med denne diskusjonen jeg. For det første er jeg ikke bitter eller sint på dere med fri halve året. Det jeg synes er tåpelig er at det klages å sytes når "fri" dagene går til spille fordi dere må ta dere av barna. Dere har planlagt noe annet. Vet dere?selv om min mann avlaster og jeg har full frihet til å gå ut med venner om jeg har lyst til det så sier fornuften min at jeg ikke kan feste annenhver helg, trene 2 ganger i uken eller hva annet en har lyst til å foreta seg alene uten unger halve tiden av året.

Jeg vet jeg provoserer men jeg snakker av erfaring. Jeg har hørt dere snakke! Konklusjon meg selv først!

[Gjest Anonymous]

Er ikke helt ferdig med denne diskusjonen jeg. For det første er jeg ikke bitter eller sint på dere med fri halve året. Det jeg synes er tåpelig er at det klages å sytes når "fri" dagene går til spille fordi dere må ta dere av barna. Dere har planlagt noe annet. Vet dere?selv om min mann avlaster og jeg har full frihet til å gå ut med venner om jeg har lyst til det så sier fornuften min at jeg ikke kan feste annenhver helg, trene 2 ganger i uken eller hva annet en har lyst til å foreta seg alene uten unger halve tiden av året.  

Jeg vet jeg provoserer men jeg snakker av erfaring. Jeg har hørt dere snakke! Konklusjon meg selv først!

Greit nok det, men da kan heller ikke dere samboende eller gifte menn/kvinner klage på at partneren ikke tar sin del av barnepasset.

Det er nemlig akkurat det samme som om man stadig må steppe inn for den andre.

[Lille Rosin]

Steppe inn ?????????? Når det gjelder sine egene barn?????? Her er det ikke snakk om steppe inn. Her er det snakk om holdninger!!! :evil: " Desverre passer det ikke meg å ha mine egene unger akkurat den helgen fordi da hadde jeg helt andre planer" Det er egoisme det!

[Gjest Anonymous]

Steppe inn ?????????? Når det gjelder sine egene barn?????? Her er det ikke snakk om steppe inn. Her er det snakk om holdninger!!! :evil: " Desverre passer det ikke meg å ha mine egene unger akkurat den helgen fordi da hadde jeg helt andre planer" Det er egoisme det!

Når man ikke lenger er samboende/gift må man inngå en eller annen form for avtale i forhold til samvær.

Om den ene foreldren konsekvent bryter denne avtalen slik at den andre må "steppe" inn i tide og utide - ja, da kan man spørre seg hvem som er egoistisk.

Sagt på en annen måte - Om mannen din hver kveld og hver helg hadde "andre planer" slik at du ble sittende alene med barna.

Ville det være riktig av han å hevde at du var egoistisk og hadde et "holdningsproblem" om du reagerte på det?

[Lille Rosin]

Jeg hadde reagert fordi han ikke var hjemme hos oss som en familemann bør være mesteparten av tiden, med noen få unntak. Jeg er ingen Bitch heller!!! Jeg har satt barn til verden og hjelper ikke han meg som han skal må jeg klare det selv. Jeg tar mitt ansvar, mine barn er ingen byrde. Ja! jeg kan også bli sliten, men klage..aldri i verden. Jeg har selv valgt å få barn :evil: Da får alle andre interesser vente til senere i livet. Basta.

Det jeg mener med at disse deltids mammaene og pappaene er bortskjemte er at de får i pose og sekk. Både barn og pleie av egen interesser som gjerne går forand de stakkars barna. Konklusjon delt omsorg ( feks annen hver uke) gir mer frihet enn familie liv. Borskjemte? Ja, som ikke kan velge seg selv bort for noen år.

[Gjest Anonymous]

Det jeg mener med at disse deltids mammaene og pappaene er bortskjemte er at de får i pose og sekk. Både barn og pleie av egen interesser som gjerne går forand de stakkars barna. Konklusjon delt omsorg ( feks annen hver uke) gir mer frihet enn familie liv. Borskjemte? Ja, som ikke kan velge seg selv bort for noen år.

Når dere er to så har dere per definisjon "fri" halvparten av tiden. Uansett hvor mye du vrenger og vrir på det så blir regnestykket det samme.

[Dina]

Ja! jeg kan også bli sliten, men klage..aldri i verden. Jeg har selv valgt å få barn :evil: Da får alle andre interesser vente til senere i livet. Basta.  

Hvordan vet du om du "aldri i verden" vil klage?????? Hva om du plutselig står i en situasjon der du er alene om alt??! Regner med at du ikke vil være så kjepphøy da! Ihvertfall ikke etter noen måneder...!  :evil:

Det jeg mener med at disse deltids mammaene og pappaene er bortskjemte er at de får i pose og sekk. Både barn og pleie av egen interesser som gjerne går forand de stakkars barna. Konklusjon delt omsorg ( feks annen hver uke) gir mer frihet enn familie liv. Borskjemte? Ja, som ikke kan velge seg selv bort for noen år.

Jepp, "stakkars" barn"...! Det finnes faktisk mange skilsmissebarn som har det veldig mye bedre enn barn som lever i dårlige forhold! Beklager, jeg kan ikke hjelpe for det, men i alle dine innlegg i denne debatten (som du selv startet...) høres du utrolig arrogant, og relativt uvitende ut når det gjelder det å være i en situasjon hvor man er alene med omsorgen for barn! Sorry, men nå syns jeg du begynner å gå over provokasjonsstreken!!!!!!!!!! :evil:

Er kanskje poenget ditt at du syns det ser ut som om skilte foreldre har det så vanvittig mye bedre enn du har det selv? Vurderer du skilsmisse fra mannen, men vet ikke om du tør????? Bare spør jeg...............

[Lille Rosin]

Hmm lurer på hvem som vrir og vrenger ?

Hvorfor er det så vanskelig da og legge egeninteresser på hylla for noen år når man har satt barn til verden? Det er rett og slett uansvarlig og umodent å klage når man tilfeldigvis må ha barnet sitt hos seg når det ikke er helgen sin. Hvorfor klages det? Jo for de dere er bortskjemte og ikke vil gi avkall på det man har planlagt. Her er det rett og slett en kamp om hvem som skal slippe ansvaret akkurat der og da. Slippe ansvaret!!!! For sine egene barn? Bortskjemte ja!!!!!!

[Lille Rosin]

Er kanskje poenget ditt at du syns det ser ut som om skilte foreldre har det så vanvittig mye bedre enn du har det selv? Vurderer du skilsmisse fra mannen, men vet ikke om du tør????? Bare spør jeg..............

Helt feil! Du har ikke forstått poenget mitt i det hele tatt :-? Hvorfor blir foreldre skilt? 1. økonomi ( som gjerne blir strammere når barna kommer) 2. Innskrenket frihet ( når barna kommer). Vi kan bare ikke leve som før når vi får barn. Noe ganske mange har problemer med å innse. Så istedefor å jobbe med parforholdet velger man det man tror er den enkeleste løsningen. Skille seg, og ha delt foreldre ansvar for da får man tilbake litt av den friheten man hadde før barna kom, til selvrealisering og egeninteresser. I hvertfall halve året

Det er slettes ikke slik at jeg er sjalu på denne friheten så det er sagt. Ikke vurderer jeg skilsmisse fra mannen min heller. Jeg velger heller å ta mitt ansvar 100% hele året. Stiller ikke mannen min opp så blir det hans problem, for ungene vet som gir omsorg og kjærlighet. Ekte kjærlighet 100% og alle dagene i året. Man er da ikke dø fordi om man velger bort seg selv en stund. La meg bytte ut ordet bortskjemt med egosentriske da hvis det gjør det lettere å forstå mitt poeng.

For å få det helt på det rene så betyr selvfølgelig ikke at alle deltidsforeldre er egosentriske, men en veldig stor andel av dem. Jeg har øyne og ører.