"Bortskjemte" deltids mammaer og pappaer

[Lille Rosin]

Jeg regner med at dette jeg kommer til å skrive nå vil skape mye diskusjon blandt dere her inne, men dette irriterer meg så grenseløst!

Jeg kjenner mange som har gått fra hverandre og har delt ansvar for barna. Ganske vanlig er at barna bor annen hver uke hos mor og annen hver hos far. Det som irriterer meg så frykelig er at disse klager så høylytt hvis de tilfeldighvis må ta seg av ungene sine i en helg som ikke er deres helg. Jeg har også hørt at kommentarer om at de ikke vil stille opp dugnader og sammenkomster i skole eller idrett som ungen deltar i hvis ikke det er deres uke. Synes sånne holdninger er helt bak mål. Da lurer jeg veldig på hvem sine behov som kommer først? Også er de så forferdelig slitene hele tiden, selv om de har en hel uke fri fra unger, annen hver uke!!!!

Hva med vi som er gifte? Vi har ikke barnefri halve året

[Gjest Anonymous]

Jeg er ikke så sikker på at slike løsninger er så bedagelige som de høres ut. Hvis det er et par barn i barnehage/småskole alder, er det rimelig hektisk mens det står på, og jeg syns det høres tøft ut å være alene om omsorg for et par viltre barn i en hel uke, for så å ha en uke fri. Når man er to om den daglige omsorgen, avlaster man hverandre og det er rom for å få litt fri. Med delt omsorg kan jeg se for meg at uken man har barn, blir veldig intens og full av barn, mens den andre uken brukes til å "leve selv" og gjøre alt det man satte til side i barneuka. Som single med omsorg for barn, har man sikkert et veldig behov for å komme seg ut og treffe andre voksne i de periodene man ikke har barna også.

Syns forøvrig det er nok av slitne småbarnsforeldre som klager over at de har det tøft. Og med god grunn. Men tror ikke de med delt omsorg har det halvparten så tøft som de med full omsorg..

[Gjest Tex]

Eller hva med de som er alene hele tiden der den andre foreldren ikke stiller opp overhodet...?

[Ulrikke]

Jeg tror det har litt å gjøre med hva man er vant til, jeg... Jeg er "bare" stemor, men vet altså hvordan det er å ha barn på deltid... Når man har fri halve tiden, så setter man veldig pris på den tiden, og vet å sette pris på den.

Jeg er samboer med en mann som ikke ser barna sine så mye som han skulle ønske. Det betyr ikke at han ikke setter pris på tid alene - og tid til oss som par. Han skulle bare ønske at den tiden var litt kortere innimellom - eller at tiden med barna var like lang, alt etter som...

Når det er sagt, så er det ALDRI sukking her hvis det er snakk om å bytte helger, ta en ekstra dag eller to osv. Jeg tror egentlig at sukking og klaging over sånt ikke nødvendigvis er fordi man ikke vil se barna sine, men fordi man kommer inn i en rytme og blir vant til noe, og det da er lettere å lengte etter en frihelg etter en arbeidsuke - også blir man litt stressa når man ikke får den frihelgen...

Og selvfølgelig deltar vi på skoleavslutninger, barnehageforestillinger, foreldremøter og dugnader om det ikke er vår uke... Her er det ofte sånn at det er den som ikke har barna som går på sånt, fordi det er enklere for den parten - for den slipper jo å skaffe barnevakt

[Gjest Qlio]

Jeg er mindre sliten når vi har stedatter i en uke enn en dag. Det har noe med rytme (som skrevet over). Vi er to om ansvaret for vår felles datter, og har dager hvor vi er slitne (etter sykdom o.l.), men jeg ville ikke byttet mot en alenemor- tilværelse alikevel. Jeg vil heller være jevnt sliten sammen med mannen min, jeg.

Jeg synes ikke synd på de som har halvparten av omsorgen, verre med de som er alene hele tiden, uten noen form for hjelp eller avlastning.

[Gjest Madam Felle]

Eller hva med de som er alene hele tiden der den andre foreldren ikke stiller opp overhodet...?

:enig_animasjon:

[Anki1971]

Jeg og irriterer meg når jeg hører sånt. Jeg har selv vært alene med sønnen min til han ble 5 år, da ble jeg samboer med han som nå er mannen min. Og det må da være "verre" sånn sett når man aldri har barnefri (i forhold til å få gjort ting på egenhånd) enn for de som har fri annenhver uke.

[spinnvil|]

Eller hva med de som er alene hele tiden der den andre foreldren ikke stiller opp overhodet...?

Synes det er ganske greit, jeg vet hva jeg har å forholde meg til.

[Gjest Tex]

Synes det er ganske greit, jeg vet hva jeg har å forholde meg til.

Joda, jeg var også alene i mange år og visste godt hva jeg hadde å forholde meg til. Men ikke desto mindre blir man sliten av det. Mer sliten enn om man er to, veit jeg.

[Gjest Gjesten Gitte]

Jeg er enig med førstemann her. Ekskona til mannen min protesterer alltid hvis han spør henne om hjelp/barnepass i uker som ikke er "hennes". "Det er ikke mitt problem at du trenger barnevakt", sier hun, og slenger på røret. Det hender aldri at hun sier "Ja, selvfølgelig", selv om en skulle tro at hun hadde lyst til å se barnet sitt mest mulig.

Teorien min er at hun er ute etter å straffe/gjøre livet vanskelig for pappaen, og oppe i det hele glemmer hun at det ungens beste det er snakk om. Jeg skjønner ikke at hun ikke ser at det hadde vært bedre for alle parter om vi kunne hjelpe hverandre litt.

[Gjest Qlio- ikke innlogget]

Man er ikke barnevakt for sitt eget barn! :-x

Foreldre er man på heltid, uansett om man ser barnet sitt annenhver uke eller hver dag.

[Veslejenta]

Når man har ungene annenhver uke så planlegger man jo slik at diverse ting faller i de helgene som man ikke har barna. Så om en da blir spurt om å ha ungene sine i en helg hvor man har planlagt en masse annet så skjønner jeg at det kan bli et problem.

Og hvis man aldri hjelper den andre forelderen til barnet når hun /han trenger hjelp, så har man jo ikke noe hjelp tilbake heller. Men egoistisk? Ja! Å klage på det? Idiotisk.

[Gjest Far til 2]

Man er ikke barnevakt for sitt eget barn! :-x

Foreldre er man på heltid, uansett om man ser barnet sitt annenhver uke eller hver dag.

Dette er beviselig feil i mange sammenhenger.

F.eks. der samværsforelder bor så langt unna at vedkommende ikke kan påvirke situasjonen eller der samværsforelder ikke får lov til å gjøre den jobben han/hun ønsker å gjøre.

I disse tilfellene får samværsforelder en rolle som "en onkel,tante eller besteforeldre" som barna synes det er morsomt å besøke.

Foreldre som praktiserer felles omsorg har naturligvis mer tid til "å hente seg inn" enn aleneforeldre. Problemet er langt på vei slik Lille Rosin skriver i sitt hovedinnlegg at foreldrene blir litt "bortskjemte" ved at de får mer tid til selvrealisering" som karriere, utdannelse eller bare personlig fritid som kan brukes til det meste. Dette er muligheter som mange aleneforeldre ikke har i dag. Men bl.a. av samme grunn er det er sterkt økende antall foreldre som velger en slik løsning. Dermed sikres barna mye kontakt med begge foreldrene samtidig som at foreldrene får den tiden de har behov for til sine behov. Barna får som oftest mindre reising mellom foreldrene og får mulighet til å opparbeide et barn-forelder forhold til begge foreldrene. Det blir altså en "vinn-vinn situasjon" for både barn og foreldre.

Årsaken til at enkelte foreldre likevel klager på et slikt alternativ er for de av oss som ønsker en slik situasjon vanskelig å forstå. Mine foreldre praktiserte felles omsorg før beskrivelsen var oppfunnet, og både vi som barn og våre foreldre syntes det var en kjempegod løsning.

Far til 2

[Gjest Endelig mamma]

At foreldrene har barnet annenhver uke må jo være aller mest slitsomt for barnet som må reise fram og tilbake? Foreldrene kunne jo forsøke å la barnet bo og ha sengen/tingene sine på ett sted og så kunne de selv flytte ut og inn av leiligheten/huset annenhver uke. Lurer på hvor lenge de hadde fortsatt med delt omsorg da.

[Gjest Far til 2]

At foreldrene har barnet annenhver uke må jo være aller mest slitsomt for barnet som må reise fram og tilbake? Foreldrene kunne jo forsøke å la barnet bo og ha sengen/tingene sine på ett sted og så kunne de selv flytte ut og inn av leiligheten/huset annenhver uke. Lurer på hvor lenge de hadde fortsatt med delt omsorg da.

Men felles omsorg behøver ikke være 50/50 fordeling. Og hvis det er det vet jeg at naboene praktiserer å ha barna 2 uker hver omgangen.

Vanlig samvær (annehver helg + 1 dag/uke) krever oftere reising enn 50/50, selv om de endrer bosted hver uke.

Felles omsorg vil derfor være bedre for barna også.

I've been there (som barn).

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Hva med vi som er gifte? Vi har ikke barnefri halve året

Nei, men dere er to om ansvaret og det daglige ansvaret hele året. Det kommer jo ut på det samme, gjør det ikke?

[Padmee]

Nei, men dere er to om ansvaret og det daglige ansvaret hele året. Det kommer jo ut på det samme, gjør det ikke?

Det er ikke alltid at en deler ansvaret 50/50 selv om en gift. Jeg vil si at jeg har mesteparten av ansvaret selv om han er her. Det er også jeg som har 90% ( om ikke mer) av husarbeidet. Derfor høres det ut som en luksus for meg å ha barnefri halve året, eller bare to helger i måneden for det skyld. Det jeg har er nemlig den tiden ho er i barnehage mens jeg er på skole, en enkelt kveld innimellom hvis jeg skal noe spesielt, og fra lørdag til søndag av og til hvis vi skal noe spesielt slik at mine svigers må være barnevakt. Jeg har også barnefri hver lørdag da jeg gjør det meste av husarbeidet, da tar han nemlig henne med seg til sine foreldre. Så har jeg jo selvsagt den tiden etter at ho har sovnet på kvelden, men det gjelder jo alle foreldre uavhengig om de er enslige eller ikke.

Han kan dra ut når det enn måtte passe han, eller han kan stenge seg inne på rommet sitt, og jeg kan ikke si noe på det fordi han lar jo meg få litt tid alene også.

[Gjest Anonymous]

Det er ikke alltid at en deler ansvaret 50/50 selv om en gift. Jeg vil si at jeg har mesteparten av ansvaret selv om han er her. Det er også jeg som har 90% ( om ikke mer) av husarbeidet. Derfor høres det ut som en luksus for meg å ha barnefri halve året, eller bare to helger i måneden for det skyld. Det jeg har er nemlig den tiden ho er i barnehage mens jeg er på skole, en enkelt kveld innimellom hvis jeg skal noe spesielt, og fra lørdag til søndag av og til hvis vi skal noe spesielt slik at mine svigers må være barnevakt. Jeg har også barnefri hver lørdag da jeg gjør det meste av husarbeidet, da tar han nemlig henne med seg til sine foreldre. Så har jeg jo selvsagt den tiden etter at ho har sovnet på kvelden, men det gjelder jo alle foreldre uavhengig om de er enslige eller ikke.

Han kan dra ut når det enn måtte passe han, eller han kan stenge seg inne på rommet sitt, og jeg kan ikke si noe på det fordi han lar jo meg få litt tid alene også.

Ok, men dette er i så fall et arbeidsfordelingsproblem dere to imellom.

De som er samboende/gifte er potensielt to voksne mennesker som kan dele arbeidsbyrden ved å ta ansvaret for barnet.

[Gjest Kane]

"Til lags åt alle kan ingen gjæra" og "dei skal alltid klaga og syta"

- uansett hvilken fordeling man har vil det alltid være rom for misnøye hos enkelte rett og slett fordi de ikke evner å være fornøyd med tingenes tilstand eller evnet endre det de selv ikke liker - det er så mye lettere å bebreide andre rundt seg så slipper man ta ansvar selv for eget liv og velbefinnende!

Forøvrig spiller det ingen rolle hva foreldre må mene, de valgte å få barn - derfor er de søren meg forpliktet til å yte sitt beste for ungene til enhver tid også så lenge barna er avhengige av dem!

[Padmee]

Ok, men dette er i så fall et arbeidsfordelingsproblem dere to imellom.

De som er samboende/gifte er potensielt to voksne mennesker som kan dele arbeidsbyrden ved å ta ansvaret for barnet.

Det kan jeg være helt enig med. Men siden det ikke er sånn i alle familier, så må også gifte få lov til å "klage" litt over disse som klager når de må ha ungen en helg/kveld utenom deres tur. Det var bare det jeg ville frem til. Det er som Lille Rosin skrev, vi som er gift/samboere har ikke barenfri halve året, og jeg iallefall ser på det som en slik luksus at foreldrene burde ikke klage bare fordi de må ha ungen(e) når de egentlig ikke skulle ha dem.

Det er en luksus å få være sammen med barna sine selv om det er godt med litt fri innimellom.