Besøke venner "hele tiden"

[Gjest Liv]

Chloe- : Hvorfor var dere der oftere?

Er det sånn at foreldre hele tiden må aktivisere ungene, servere dem is og filmer og være den kuleste for at ungene skal være der?

Jeg har snakket med ungene mine og sagt at jeg synes det er koselig å ha dem i nærheten og at de kan bytte på om de leker der eller her. Hvis jeg hadde vært borte hele tiden, hadde jo de savnet meg også - og de sa de skjønte det.

Jeg kommer nok til å diktere, men mest mulig skjult. Jeg synes ikke dette er ok.

Tar gjerne flere svar!

Anonym poster: 71b5e054f1aa16450f7c1618ff87003e

Men _hvorfor_ vil ungene heller være der enn her?

Ja, klart jeg er egoistisk. Jeg elsker ungene mine. Og ja, jeg ser jo det er bra med flere ressurspersoner, men hvorfor kan ikke vi få være ressurspersoner for andres unger?

Jeg tror grunnlaget legges nå, og stikker de nå, kommer de i alle fall ikke til å være her i ungdomstida.

Vi har også spillkonsoller og basseng i hagen.

Anonym poster: 71b5e054f1aa16450f7c1618ff87003e

Ok, men hva slags forhold har hun til dine foreldre? Og hva syntes dine foreldre om det? Deilig å slippe å ha deg i nærheten?

Jeg synes mange av svarene deres er rare. Jeg synes det er fantastisk å ha ungene mine i nærheten, selv om jeg ikke er sammen med dem hele tiden. Å se dem danse utenfor vinduet, å høre dem le... Og ja, jeg har ikke noe problem med at de stikker til venner, leker et annet sted osv. Det jeg har problemer med er at de er hos ETT bestemt vennepar 80% av tiden.

Hvis deres barn hadde hatt "tvilsomme" venner (altså med tvilsomme hjem), da hadde dere ikke villet hatt deres barn dit, sant? Jeg tenker at det kanskje er noe slikt. At vi blir sett på som "tvilsomme" av en eller annen grunn.

Anonym poster: 71b5e054f1aa16450f7c1618ff87003e

Barna dine er egne individer, de må da selv få bestemme hvor de skal leke.

Tror du vil få motsatt effekt ved å diktere de, da vil du hvertfall bli den kjipe moren, og du risikerer at barnet mister kontakt med vennene. Hvem barn liker å bli dikter til hvor de skal leke, og det av noen andre sine foreldre?

Barna er der hvor de trives best. Du får heller invitere barna med på diverse aktiviteter. Hva med sykkeltur i skogen med bading og grilling i morgen?

Når jeg var barn så var vi der hvor vi trivdes best, og det var ikke der det fantes mest leker. Det var der vi alltid var velkomne, foreldrene var inkluderende (men ikke på en invaderende måte).

Er det viktigere at du som voksen får viljen din, eller å respektere barna sitt sosiale liv?

[AnonymBruker]

Dere blir neppe sett på som tvilsomme. Har du noen grunn til å anta det? Det kan sikkert være en god ide å få et bedre forhold til dette venneparet. Du høres jo veldig skeptisk ut til de, mens mannen din er mer positiv. Foreldrene mine var skeptisk til flere av foreldrene til vennene mine, men jeg fikk være der så mye jeg ville likevel.

Virker som de "bemidlede" ikke vil ha ungene sine her, mens de andre gjerne kommer på besøk. Vet ikke hvorfor det er sånn.

Bedre forhold, ja. Hm. Hvordan få til det? De svarer som sagt ikke på mine meldinger/når jeg ringer, de hilser sjelden på meg (når mannen min og jeg kommer sier de "hei+navnet på mannen min"), jeg føler meg generelt sett utilpass sammen med dem. Det har garantert ikke bare med dem å gjøre, men min egen følelse av å komme til kort også.

Vi må kanskje be dem på besøk eller noe?

Anonym poster: 71b5e054f1aa16450f7c1618ff87003e

[AnonymBruker]

Tenk positivt - du slipper å få et "bombet" hus hver eneste dag etter at x antall unger har lekt der

Synes det er dumt å skulle prøve å "overgå" naboene sine hele tiden. Dere er bra nok som dere er! Ungene må nesten få leke hvor de vil, men du bestemmer over dine barn, og kan faktisk si "jeg vil at dere skal være hjemme i dag".

Dette synes jeg var et godt svar. Jeg prøver ikke å bestemme over andres unger, men jeg kan si at jeg vil at mine skal være hjemme Og så kan jeg invitere barn hit, og så kommer de om de vil.

Jeg tror ikke at jeg er spesielt kjip egentlig.

Anonym poster: 71b5e054f1aa16450f7c1618ff87003e

[Katniss]

Du virker sjalu fordi ungene dine leker hos naboene istedenfor hjemme på plenen.

[skruf]

Dette synes jeg var et godt svar. Jeg prøver ikke å bestemme over andres unger, men jeg kan si at jeg vil at mine skal være hjemme Og så kan jeg invitere barn hit, og så kommer de om de vil.

Jeg tror ikke at jeg er spesielt kjip egentlig.

Anonym poster: 71b5e054f1aa16450f7c1618ff87003e

Hva gjør du hvis barna dine vil til vennene sine da? Nekter de å gå?

[AnonymBruker]

Har vokst opp med en mor som deg. Fører ikke noe godt med seg i det hele tatt om du skal diktere hvor de skal leke. Hold dine tanker for deg selv, finn deg en hobby og slutt å mas over hvor barna dine har det mest gøy.

Jeg har ikke kontakt med moren min idag, fordi hennes diktering, kontrollbehov, egosentrisitet og sjalusi ødela på altfor mange områder. Ta deg i det med en gang, ellers kan det hende du føler for å kontrollere alt barna dine gjør. Mye vil ha mer vettu.

Anonym poster: bd9e56867601b3b4d890c98a6eb2de48

[Strixvaria]

Nå setter du sine behov foran barnas - at du har 'separasjonsangst' overfor ungene dine er ikke bra, og det bør du gjøre noe med. Kanskje de ikke orker å være hjemme fordi du maser, følger med og prøver å diktere leken deres; har du tenkt på det? Hadde moren min reagert sånn på at vi lekte hos andre, eller fungert som hauk når vi lekte hos oss, hadde det ikke akkurat frista å være mer hjemme, for å si det sånn.

Jeg tror ikke barna dine vil bli spesielt overlykkelige over å ha en mor som tvinger dem til å være hjemme på den måten - hva skal du bruke som grunn; "jeg liker ikke at naboen har flere morsomme ting enn oss, så da synes jeg ikke dere skal leke der", eller "jeg blir så ensom når dere ikke er hjemme med meg, buhuuuu, så da må dere heller være her sammen med mamma enn med vennene deres" - det høres ikke bare ørlitt sykt ut..

Sjalusi er ikke en positiv egenskap, og det vil kun slå tilbake på deg selv dersom du oppfører deg sånn mot barna dine nå. Jeg kjenner noen som har ei mor som har drevet på sånn, og de orker ikke ha kontakt med dama i det hele tatt i dag - gir du fingeren tar hun hele armen, og det er det ingen som gidder å være med på. Å kvele ungene dine bør aldri være et mål. Du bør heller jobbe med dine egne issues enn å la problemene dine gå ut over barna dine; for det er nettopp dét du er på vei til å gjøre nå.

[AnonymBruker]

De vil ikke være hjemme hos en som kontrollerer og maser. Om du fortsetter så kommer nok datteren din til å flytte hjem til venninen sin når hun blir eldre.

Anonym poster: 1268157c18c45377fbcaf7fd5681d740

[AnonymBruker]

Hva gjør du hvis barna dine vil til vennene sine da? Nekter de å gå?

Nei, jeg sier "klart du kan, men kom hjem til middag". Og så sier jeg at xy (navn på venn) er hjertelig velkommen til å komme ned og leke hos oss etter middag om de vil leke mer.

Jeg verken kontrollerer eller maser. Det er jo derfor jeg spør her, da, for å få råd av andre. Noen gode råd har jeg fått, og det takker jeg for. Jeg ser at en del leser egne opplevelser inn i mitt spørsmål, og det er vanlig, så jeg forstår det. Men jeg håper dere også forstår at selv om dere har opplevd en form for sannhet, behøver ikke det å være sannheten for andre.

Jeg vil ikke ha ungene her for å kontrollere dem, men fordi jeg elsker å ha dem i nærheten. Mulig jeg har litt separasjonsangst, ja, men tror ikke de merker det. De er frie, trygge og veldig tillitsfulle barn, som "alle" gjerne vil ha hjem til seg. Så egentlig bør jeg vel heller være stolt.

Anonym poster: 71b5e054f1aa16450f7c1618ff87003e

[Mulancholy]

Eg har hatt ein del venner som liker seg best heime, ikkje berre i barndommen men også no i vaksen alder. Ei venninne hadde eg avtale med å treffe kvar mandag, men det måtte alltid være hos henne, eg fekk kanskje slått igjennom å være hos meg 1 av 5 ganger.

Det kan være dine barns venner er meir dominante og er de som "krever" å være heime hos seg sjølv...

Trur nok det beste kan være om du inviterer dei med på ting hos deg når du vil, og kanskje på den måten vil det gjevne seg ut litt. Om ikkje det virker kan du jo prøve å pleie vennskapet til foreldrene med å invitere heile familien på grilling for eksempel. Merker du at det ikkje blir bedre kan du jo ta det opp med foreldrene på ein god måte. Tilby deg å avlaste dei litt, og foreslå at barna kan være hos dåke så dei får litt voksen tid. Tar ho ikkje hintet då så kan du bare sei det rett ut at av og til hadde du satt pris på at barna får lekt litt hos deg også... Lykke til:)