Besøke venner "hele tiden"

[AnonymBruker]

Vi har to barn i småskolealder, de har mange venner i nærheten. De leker spesielt med noen nabobarn, som bor et lite stykke unna. Problemet er at de "alltid" skal leke der, og ikke her. Mannen min sier at det ikke er noe problem og det kommer til å jevne seg ut til slutt - men når da?

Jeg synes det er koselig å høre på leken deres, latteren og hylingen - kort sagt, jeg savner dem når de ikke er her. Jeg skjønner selvsagt at de ikke kan være her hele tiden, men f.eks denne uken har de vært hos naboene hver dag og bare lekt her en gang.

Naboene har stor hage, masse lekeapparater, digert hus og relativt frie tøyler på tv og film, de har god råd med hytte,båt, de reiser bort på ferie mange ganger i året osv. Vi har lite hus, liten hage, er nok litt strengere på tv og har ikke så god råd.

Jeg vet ikke om dette har noe å si, men jeg føler at vi ikke er "bra nok" og synes det er ubehagelig.

Mannen min synes nok det er ganske deilig med fred og ro, og vi blir ikke enige - noe som også gjør det vanskelig å løse dette.

Hvordan ville dere løst dette? Latt ungene bestemme selv? Diktere 50/50? Snakket med foreldrene (de er forøvrig superbuddy med mannen min, mens med meg svarer de knapt på telefonen når jeg ringer...) ?

Jeg kjenner at jeg er ganske lei meg over dette, egentlig.

Anonym poster: 81d6376d580f352f75ec09d43ffa51bf

[Chloe-]

Akkurat sånn hadde vi det når jeg var liten. Huset vårt var som deres hus, og venninnen min sitt hus var det andre. Identisk faktisk ned til det punktet at foreldrene hennes kommuniserte bedre med faren min.

Mamma forsøkte litt å få oss til å komme til vårt hus oftere, men det ble kun en sjelden gang (pluss selvfølgelig bursdager). Det jevnet seg heller aldri ut heller.

Venninnen og jeg vokste desverre fra hverandre på ungdomsskolen, men jeg hadde fortsatt et godt forhold til hennes foreldre. Når jeg var 16år stoppet mopeden min i nærheten av hennes hus, og da kunne jeg springe dit for å få hjelp. Så om ikke annet får jo hvertfall ditt barn et større nettverk av ressurssterke personer, selv om jeg forstår det er sårt.

Håper du får noen bedre tips av andre til hvordan man kan få en bedre balanse.

[Gjest Sjøhesten]

Ikke dikter 50/50 da vil du i hvertfall sette deg selv i et dårlig lys, og kanskje også sakte men sikkert sabotere vennskapet. Finnes det noe punkt du kan overgå naboen på? Kjøpe et stort oppblåsbart svømmebasseng? En ny spillkonsoll? Lage smoothie? Bake?

[AnonymBruker]

Det blir litt dumt å diktere, ja. Men kan du ikke finne på noen ting med dem utenfor husene? For eksempel ta med alle for å bade eller på sykkeltur, så blir du hun kule som alltid finner på noe gøy. Min bestevenninne var alltid hos meg, da de delte hus med en syk mormor, men til gjengjeld hadde foreldrene et stort nettverk og fikk blant annet låne ei skjærgårdshytte hvert år, slik at vi dro dit og lekte.

Anonym poster: 890dcd6bb1885c4c336242019d75d06f

[AnonymBruker]

Chloe- : Hvorfor var dere der oftere?

Er det sånn at foreldre hele tiden må aktivisere ungene, servere dem is og filmer og være den kuleste for at ungene skal være der?

Jeg har snakket med ungene mine og sagt at jeg synes det er koselig å ha dem i nærheten og at de kan bytte på om de leker der eller her. Hvis jeg hadde vært borte hele tiden, hadde jo de savnet meg også - og de sa de skjønte det.

Jeg kommer nok til å diktere, men mest mulig skjult. Jeg synes ikke dette er ok.

Tar gjerne flere svar!

Anonym poster: 71b5e054f1aa16450f7c1618ff87003e

[AnonymBruker]

Ikke dikter 50/50 da vil du i hvertfall sette deg selv i et dårlig lys, og kanskje også sakte men sikkert sabotere vennskapet. Finnes det noe punkt du kan overgå naboen på? Kjøpe et stort oppblåsbart svømmebasseng? En ny spillkonsoll? Lage smoothie? Bake?

Tviler jeg på. De har tusen venner/kjempestor omgangskrets, moren lager all mat fra bunnen av og legger ut bilder av de imponerende kakemesterverkene sine på facebook, de har som sagt masse penger og har både ørten bassenger og spillkonsoller og fri flyt.

De er bare populære, og vi er ikke det. Kanskje det er noe i veien med oss, rett og slett.

Anonym poster: 71b5e054f1aa16450f7c1618ff87003e

[Gjest abcdefgh]

Drit i det ? La de leke hvor de vil. Veldig egoistisk hvis du prøver å tvinge dem til lek hos dere for at du skal føle deg bedre ! Virker bare som du er sjalu , ikke la det gå utover barna.

[AnonymBruker]

Seriøst? Skal du diktere hvor ungene skal leke?

Anonym poster: c8d8c9e86c0ddc446d6d5f47408709b9

[Gjest Sjøhesten]

Tviler jeg på. De har tusen venner/kjempestor omgangskrets, moren lager all mat fra bunnen av og legger ut bilder av de imponerende kakemesterverkene sine på facebook, de har som sagt masse penger og har både ørten bassenger og spillkonsoller og fri flyt.

De er bare populære, og vi er ikke det. Kanskje det er noe i veien med oss, rett og slett.

Anonym poster: 71b5e054f1aa16450f7c1618ff87003e

I så fall gjør du et smart valg ved å la barnet ditt leke hos dette barnet uten å stikke kjepper i hjulene. Er det ikke bra at barnet får god kontakt med en familie som har høy sosial status, stor vennekrets, lager sunn mat fra bunnen av, og sannsynligvis er et møtested for mange av barna i nabolaget? Til og med jeg fikk lyst til å dra på fest til foreldrene til venninna til ungen din nå!

[momo]

Da jeg var barn så bodde jeg nesten hos min venninne, hun var sjelden hos meg. Og i dag har jeg et godt forhold til hennes foreldre og.

Her så er begge mine barn glad i å være hos venner, men de er flinke til å ta med venner hit og. Og jeg er student, så på sommeren er det jeg som tar med de andre barna på stranda, så det jevner seg nok veldig ut.

Jeg ville nok bare oppmuntret barna, til å ta de med til dere. Tatt de med på stranda, en annen lekeplass, skogstur eller lignende. Synes ikke du kan kreve 50/50.

Og da de har alt av spillekonsoller, leker og basseng, skjønner jeg godt at barn heller vil være der. Det er bare naturlig.

[skruf]

Du bør ikke diktere hvor ungene dine skal leke. Kan fort så feil og ungene dine mister vennene sine.

Vi er et sånt hjem der det er masse unger hele tiden, sjeldent at vi bare er oss familien til middag f.eks. Vi har stort hus, og stor uteplass, men det er ikke sånn at jeg lokker og lurer andre unger til å være mest her med dyre leker, is, godiser osv osv. Ikke er det fri flyt av film og data heller.

[AnonymBruker]

Men _hvorfor_ vil ungene heller være der enn her?

Ja, klart jeg er egoistisk. Jeg elsker ungene mine. Og ja, jeg ser jo det er bra med flere ressurspersoner, men hvorfor kan ikke vi få være ressurspersoner for andres unger?

Jeg tror grunnlaget legges nå, og stikker de nå, kommer de i alle fall ikke til å være her i ungdomstida.

Vi har også spillkonsoller og basseng i hagen.

Anonym poster: 71b5e054f1aa16450f7c1618ff87003e

[AnonymBruker]

I så fall gjør du et smart valg ved å la barnet ditt leke hos dette barnet uten å stikke kjepper i hjulene. Er det ikke bra at barnet får god kontakt med en familie som har høy sosial status, stor vennekrets, lager sunn mat fra bunnen av, og sannsynligvis er et møtested for mange av barna i nabolaget? Til og med jeg fikk lyst til å dra på fest til foreldrene til venninna til ungen din nå!

Nei. Jeg har ikke tenkt å adoptere vekk ungene mine fordi de skal få høyere sosial status. Seriøst. Klart de får leke med vennene sine! Men ikke bare der!

Nei, det er ikke et møtested for de fleste barna i nabolaget. Tvert i mot, de er ganske eksklusive og har få på besøk om gangen. De andre ungene i gata leker litt overalt, men ikke der.

Vi lager også ordentlig middag, for all del, men vi er ikke rike, ikke ser vi sånn ut heller, og vi jobber fullt begge to.

Maja76: Tror nok det har noe med deres sosiale status å gjøre. Unger biter seg veldig merke i hvem som har mye, og det gjør ungene populære. Og når ingen sier fra eller gjør noe med det, så er det klart det fortsetter.

Jeg mener det er viktig å lære ungene at det er andre ting som teller.

Anonym poster: 71b5e054f1aa16450f7c1618ff87003e

[AnonymBruker]

I min oppvekst var mine venner mest hos meg. Rett og slett fordi vi trivdes best der. Ikke så mye pga materielle ting, men fordi vi følte oss mest velkomne der. Mine foreldre var omsorgsfulle overfor vennene mine, vi fikk leke og utfolde oss, mat og besøk var alltid velkommen.

Anonym poster: c8d8c9e86c0ddc446d6d5f47408709b9

[Gjest Sjøhesten]

Men _hvorfor_ vil ungene heller være der enn her?

Ja, klart jeg er egoistisk. Jeg elsker ungene mine. Og ja, jeg ser jo det er bra med flere ressurspersoner, men hvorfor kan ikke vi få være ressurspersoner for andres unger?

Jeg tror grunnlaget legges nå, og stikker de nå, kommer de i alle fall ikke til å være her i ungdomstida.

Vi har også spillkonsoller og basseng i hagen.

Anonym poster: 71b5e054f1aa16450f7c1618ff87003e

Sikkert fordi de har flere spillkonsoller uten restriksjoner, flere bassenger og at moren alltid lager mat fra bunnen. Kan jo også hende den andre ungen trives best hjemme hos seg selv, mens din unge trives godt med å dra på besøk. Unger er forskjellige, og dette har neppe noe med hvilke foreldre som er mest populære å gjøre.

I ungdomstida kommer ungene til å velge det hjemmet med friest grenser og der hvor foreldrene er mest bortreist

[AnonymBruker]

Da jeg var barn så bodde jeg nesten hos min venninne, hun var sjelden hos meg. Og i dag har jeg et godt forhold til hennes foreldre og.

Ok, men hva slags forhold har hun til dine foreldre? Og hva syntes dine foreldre om det? Deilig å slippe å ha deg i nærheten?

Jeg synes mange av svarene deres er rare. Jeg synes det er fantastisk å ha ungene mine i nærheten, selv om jeg ikke er sammen med dem hele tiden. Å se dem danse utenfor vinduet, å høre dem le... Og ja, jeg har ikke noe problem med at de stikker til venner, leker et annet sted osv. Det jeg har problemer med er at de er hos ETT bestemt vennepar 80% av tiden.

Hvis deres barn hadde hatt "tvilsomme" venner (altså med tvilsomme hjem), da hadde dere ikke villet hatt deres barn dit, sant? Jeg tenker at det kanskje er noe slikt. At vi blir sett på som "tvilsomme" av en eller annen grunn.

Anonym poster: 71b5e054f1aa16450f7c1618ff87003e

[Gjest Sjøhesten]

Nei. Jeg har ikke tenkt å adoptere vekk ungene mine fordi de skal få høyere sosial status. Seriøst. Klart de får leke med vennene sine! Men ikke bare der!

Nei, det er ikke et møtested for de fleste barna i nabolaget. Tvert i mot, de er ganske eksklusive og har få på besøk om gangen. De andre ungene i gata leker litt overalt, men ikke der.

Vi lager også ordentlig middag, for all del, men vi er ikke rike, ikke ser vi sånn ut heller, og vi jobber fullt begge to.

Maja76: Tror nok det har noe med deres sosiale status å gjøre. Unger biter seg veldig merke i hvem som har mye, og det gjør ungene populære. Og når ingen sier fra eller gjør noe med det, så er det klart det fortsetter.

Jeg mener det er viktig å lære ungene at det er andre ting som teller.

Anonym poster: 71b5e054f1aa16450f7c1618ff87003e

Nå er du dramatisk her.Det høres jo ut som bestevennen til barnet ditt er veldig hjemmekjær og trives best med å være hos seg selv. I tillegg husker jeg at det som barn var litt ubehagelig å være på besøk i hjem som var strengere enn mine foreldre, men tror det fordelte seg ca 50% hvor vi var. Du kan tvinge barnet ditt til å holde seg hjemme, men du kan ikke tvinge vennen til å besøke dere.

[Gjest Sjøhesten]

Ok, men hva slags forhold har hun til dine foreldre? Og hva syntes dine foreldre om det? Deilig å slippe å ha deg i nærheten?

Jeg synes mange av svarene deres er rare. Jeg synes det er fantastisk å ha ungene mine i nærheten, selv om jeg ikke er sammen med dem hele tiden. Å se dem danse utenfor vinduet, å høre dem le... Og ja, jeg har ikke noe problem med at de stikker til venner, leker et annet sted osv. Det jeg har problemer med er at de er hos ETT bestemt vennepar 80% av tiden.

Hvis deres barn hadde hatt "tvilsomme" venner (altså med tvilsomme hjem), da hadde dere ikke villet hatt deres barn dit, sant? Jeg tenker at det kanskje er noe slikt. At vi blir sett på som "tvilsomme" av en eller annen grunn.

Anonym poster: 71b5e054f1aa16450f7c1618ff87003e

Dere blir neppe sett på som tvilsomme. Har du noen grunn til å anta det? Det kan sikkert være en god ide å få et bedre forhold til dette venneparet. Du høres jo veldig skeptisk ut til de, mens mannen din er mer positiv. Foreldrene mine var skeptisk til flere av foreldrene til vennene mine, men jeg fikk være der så mye jeg ville likevel.

[skruf]

Nei. Jeg har ikke tenkt å adoptere vekk ungene mine fordi de skal få høyere sosial status. Seriøst. Klart de får leke med vennene sine! Men ikke bare der!

Nei, det er ikke et møtested for de fleste barna i nabolaget. Tvert i mot, de er ganske eksklusive og har få på besøk om gangen. De andre ungene i gata leker litt overalt, men ikke der.

Vi lager også ordentlig middag, for all del, men vi er ikke rike, ikke ser vi sånn ut heller, og vi jobber fullt begge to.

Maja76: Tror nok det har noe med deres sosiale status å gjøre. Unger biter seg veldig merke i hvem som har mye, og det gjør ungene populære. Og når ingen sier fra eller gjør noe med det, så er det klart det fortsetter.

Jeg mener det er viktig å lære ungene at det er andre ting som teller.

Anonym poster: 71b5e054f1aa16450f7c1618ff87003e

Selv om vi har stort hus og hage så har vi ikke alt mulig av ting og tang. Barna har faktisk heller ikke så mye leker da vi er nøye på at de ikke får ting i tide og utide. Alt vi har av uteleker er ei trampoline, ellers så går det mye i vanlig leking ute. For øyeblikket så er det ei trehytte som er prosjektet, der mannen har funnet frem plank, hammer og spiker, og hjelper til litt.

Vi har ganske stor takhøyde for at barna får utfolde seg her. Det er ikke fritt frem, og vi har ganske strenge grenser, men jeg får ikke spader av at unger griser litt med vann, roter, har bakeprosjekt osv.

Jeg tror du legger mere i dette enn hva det er, virker som du tar det personlig at barna er mest til vennene sine.

[Gjest Riskjeks]

Tenk positivt - du slipper å få et "bombet" hus hver eneste dag etter at x antall unger har lekt der

Synes det er dumt å skulle prøve å "overgå" naboene sine hele tiden. Dere er bra nok som dere er! Ungene må nesten få leke hvor de vil, men du bestemmer over dine barn, og kan faktisk si "jeg vil at dere skal være hjemme i dag".