Jeg dumpet min beste venninne...

[kubrak]

hva er denne greia med kvinner og drama? Jeg synes det blir for dumt å bokstavelig talt dumpe en venninne med mindre hun har gjort noe oppriktig galt mot deg. Derimot kan man vokse fra hverandre (fra feks bestevenninner til bekjente) også har man det forholdet man til enhver tid har.

[kubrak]

Følte jeg trengte det for å kunne komme meg videre selv. Høre hva hun hadde å si osv.

Anonym poster: 6454a803e4ffedc3be6c5a220b0df582

hva hadde hun å si til sitt forsvar?

[AnonymBruker]

Problemet mitt er at jeg er så fryktelig glad i henne. Gang på gang skuffet hun meg, såret meg, var ikke der for meg da jeg trengte det... Så jeg tenkte at for min egen skyld så må jeg bare kutte ut dette "forholdet". Jeg blir så utmattet av å lure på om hun egentlig bryr seg om meg, om vi er venner, om jeg har gjort noe galt. Og så blir jeg sint og skuffet når hun driter i meg og mine følelser...

Anonym poster: 6454a803e4ffedc3be6c5a220b0df582

Helt ærlig - jeg synes det er bra du snakket med henne og fortalte din side av saken. Dette var kanskje en god venn av deg før, men en som ikke stiller opp når man trenger det er ikke verdt å brukes tid på altså. Det er da man virkelig ser hvem som er gode venner og ikke. Og ja, at du sa i fra til henne - at du la frem hvordan forventninger du selv har til venner, ga henne kanskje litt innsikt i hvor dårlig venn hun selv hadde vært. Også sier hun at hun ikke kan love at hun ikke vil svikte deg igjen? (wtf?) Det er jo som om hun ikke kunne ha brydd seg mindre nesten. Hadde hun vært en så god venn, hadde hun straks snudd på flisa med en gang og kommet og tatt vare på deg. Og på vennskapet deres.

Så, kan man tenke på at kanskje det var like greit det skjedde nå og ikke senere. Ikke fordi du kanskje ville ha trengt henne mer da, men pga all bortkastet tid og energi du ville ha brukt på henne gjerne. Og ikke noen andre, som du kanskje vil få så mye mer igjen for ved en senere anledning.

Å komme deg over henne vil nok ta litt tid, men det er ikke umulig.

Støtt deg til en annen midlertidig eventuelt om det er kjedelig og leit å gjøre det alene.

Anonym poster: a223169a470a662fe6491925a5006d2f

[AnonymBruker]

Tusen takk for flott svar

Anonym poster: 6454a803e4ffedc3be6c5a220b0df582

[AnonymBruker]

hva hadde hun å si til sitt forsvar?

Nei, hun hadde det ikke så lett for at moren ikke likte den nye kjæresten... Men egentlig hadde hun vel ikke mye til forsvar. Beklaget mest.

Anonym poster: 6454a803e4ffedc3be6c5a220b0df582

[Gjest Katten.]

Hvorfor dumpe noen du har lite kontakt med? Det er da bare å fortsette å ha lite kontakt, så tar den seg kanskje opp etter en stund.

[AnonymBruker]

Hvorfor dumpe noen du har lite kontakt med? Det er da bare å fortsette å ha lite kontakt, så tar den seg kanskje opp etter en stund.

Vi har alltid vært ærlige med hverandre, og for min egen skyld så får jeg litt mer... en slutt på mine egne tanker ved å snakke om det. Finne ut hvordan ting er.

Anonym poster: 6454a803e4ffedc3be6c5a220b0df582

[Kontormus]

Jeg opplevde noe lignende en gang. Da jeg ble (livstruende) syk hørte jeg ikke et pip fra min bestevenninne fra ungdomstiden. Og ryktene gikk, det vet jeg og hennes bror hadde vett nok til å oppsøke meg for å vise at han brydde seg.

Det var litt sårt, og enda værre da langt mer perifere bekjentskaper tok seg bryet med å gå på sykebesøk eller sende en hilsen. Men altså ikke den ene man hadde trodd skulle være den som kom først...

Så jeg har stor forståelse for at TS reagerer som hun gjør.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i den andre enden. Hun som ble "slått opp med" fordi venninnen min følte jeg hadde sviktet henne og ikke stilt opp for henne - på den måten hun ønsket.

Min side av saken var at selv om jeg er utrolig glad i henne så stiller hun alt for høye krav til meg. På hennes spørsmål om jeg ville endre meg (altså ikke svikte henne igjen) sa jeg som sant var, det kunne jeg ikke love. Vi hadde rett og slett forskjellig syn på vennskapet vårt, og krav og ønsker i så måte.

En ting har alltid to sider, TS.

Anonym poster: be2af03a42ea15c1dd9e75d98cbe8e8a

[AnonymBruker]

Jeg har vært i den andre enden. Hun som ble "slått opp med" fordi venninnen min følte jeg hadde sviktet henne og ikke stilt opp for henne - på den måten hun ønsket.

Min side av saken var at selv om jeg er utrolig glad i henne så stiller hun alt for høye krav til meg. På hennes spørsmål om jeg ville endre meg (altså ikke svikte henne igjen) sa jeg som sant var, det kunne jeg ikke love. Vi hadde rett og slett forskjellig syn på vennskapet vårt, og krav og ønsker i så måte.

En ting har alltid to sider, TS.

Anonym poster: be2af03a42ea15c1dd9e75d98cbe8e8a

Alt jeg forventet, eller i følge deg, krevet, var en melding i ny og ne der hun spurte hvordan jeg hadde det... Er det så alt for mangt å be om?

Anonym poster: 6454a803e4ffedc3be6c5a220b0df582

[Gjest Gjest]

jeg skjønner ikke sånne ting. Mulig det er fordi jeg har vært i din vennines sko, og er enig med de over her at det må være greit å ha lite kontakt i perioder uten at man må "prate om det" og "dumpes". Om det ikke føles greit for deg, så er det vel bare å la vennskapet fade sakte ut?

Har selv vært i den situasjonen hvor "venneregnskapet" hele tiden skulle gå opp. Jeg var/er dårlig på å ta kontakt selv, men alltid glad når min vennine gjorde det. Når hun absolutt skulle ha en samtale om dette, så følte jeg meg både slem og presset. Når du forteller noen at du er skuffet over dem, så blir det faktisk ikke lettere å ta naturlig kontakt uten at det føles som en plikt.

[AnonymBruker]

Alt jeg forventet, eller i følge deg, krevet, var en melding i ny og ne der hun spurte hvordan jeg hadde det... Er det så alt for mangt å be om?

Anonym poster: 6454a803e4ffedc3be6c5a220b0df582

Nå vil jo selvfølgelig våre situasjoner være forskjellige, så det blir umulig å sammenligne. Mitt poeng var at du, TS, sitter med din side av saken, din sannhet. Og dermed høres det jo selvfølgelig ut som om dine ønsker ikke er mye å be om, og at du er berettiget å være skuffet/sur på din venninne. Men det er godt mulig det totale bildet er annerledes. Kanskje din venninne sliter med noe i eget liv, noe hun ikke vil dele med deg fordi hun vet du har nok med ditt eget. Kanskje hun føler dere har glidd fra hverandre og at dere ikke har det samme forholdet som tidligere?

Igjen, bare ment som et annet syn på saken, fra en annen vinkel. Jeg håper det går bra med deg, TS, og at du finner trøst og støtte andre steder :-)

Anonym poster: be2af03a42ea15c1dd9e75d98cbe8e8a

[AnonymBruker]

Nå vil jo selvfølgelig våre situasjoner være forskjellige, så det blir umulig å sammenligne. Mitt poeng var at du, TS, sitter med din side av saken, din sannhet. Og dermed høres det jo selvfølgelig ut som om dine ønsker ikke er mye å be om, og at du er berettiget å være skuffet/sur på din venninne. Men det er godt mulig det totale bildet er annerledes. Kanskje din venninne sliter med noe i eget liv, noe hun ikke vil dele med deg fordi hun vet du har nok med ditt eget. Kanskje hun føler dere har glidd fra hverandre og at dere ikke har det samme forholdet som tidligere?

Igjen, bare ment som et annet syn på saken, fra en annen vinkel. Jeg håper det går bra med deg, TS, og at du finner trøst og støtte andre steder :-)

Anonym poster: be2af03a42ea15c1dd9e75d98cbe8e8a

Jeg har alltid sagt at hun kan si alt til meg, og vi har pratet om mye "alvorlig". Det virker som om hun bare "glemte" meg. At jeg ikke var viktig.

Anonym poster: 6454a803e4ffedc3be6c5a220b0df582

[AnonymBruker]

Må legge til at jeg sa at hun så klart kunne ta kontakt med meg hvis hun virkelig trengte meg, men at bortsett fra det så... ja...

Anonym poster: 6454a803e4ffedc3be6c5a220b0df582

[Gjest Cytosin]

Du gjorde det rette og skal ikke ha dårlig samvittighet for avgjørelsen du tok. Hva skal en med venner som ikke bryr seg nok til å spørre hvordan det står til med deg når de vet at du er syk?

[Kontormus]

Jeg har vært i den andre enden. Hun som ble "slått opp med" fordi venninnen min følte jeg hadde sviktet henne og ikke stilt opp for henne - på den måten hun ønsket.

Min side av saken var at selv om jeg er utrolig glad i henne så stiller hun alt for høye krav til meg. På hennes spørsmål om jeg ville endre meg (altså ikke svikte henne igjen) sa jeg som sant var, det kunne jeg ikke love. Vi hadde rett og slett forskjellig syn på vennskapet vårt, og krav og ønsker i så måte.

En ting har alltid to sider, TS.

Anonym poster: be2af03a42ea15c1dd9e75d98cbe8e8a

Syns du det er naturlig og helt ok å ignorere det hvis en av venninnene dine er alvorlig syk altså? Det er det som er forskjellen på deres situasjon, og ikke en bagatell som f.eks. å låne bort en skulder når en har trøbbel med kjæresten.

[AnonymBruker]

Syns du det er naturlig og helt ok å ignorere det hvis en av venninnene dine er alvorlig syk altså? Det er det som er forskjellen på deres situasjon, og ikke en bagatell som f.eks. å låne bort en skulder når en har trøbbel med kjæresten.

Nå var ikke venninnen min alvorlig syk, men mannen hennes gikk fra henne og barna, brøt sll konakt og flyttet til et annet land. Jeg ignorerte henne selvfølgelig ikke, men hun konfronterte meg med (etter en god stund) at jeg ikke hadde gjort nok. Situasjonen for min del var den at min mann hadde akkurat oppdaget alvorlig sykdom, noe han ikke ville ha for mye oppstuss rundt, jeg kunne derfor ikke flytte inn hos min venninne og barna i perioder av gangen. Hun hadde nær familie rundt seg, og andre venner - men jeg var hennes næreste venninne. Vårt forhold har aldri blitt som før, hun mener fremdeles at jeg sviktet henne.

Til info - hun er gift på ny i dag. Min mann døde.

Igjen, situasjonen vil aldri bli lik TS sin, så helt riktig å sammenligne vil det aldri bli. Mitt poeng er, igjen - en sak har alltid to sider. Man sitter aldri på noen annen sannhet enn sin egen. Man er ansvarlig for sin egen lykke.

Anonym poster: be2af03a42ea15c1dd9e75d98cbe8e8a

[Gjest Gjest]

Kjenner at jeg og er litt ambivalent ifht. dette.

På den ene siden: jada, man skal kunne forvente/kreve ditt og datt av venner og har dermed lov å bli skuffa når de ikke lever opp til det.

På den annen siden: jeg HAR opplevd en god del dritt sjøl - og oppdaget da at svært mange hadde det mest i kjeften, eller bare ble borte. Så å stole på at gode venner "alltid" er der - det gjør jeg ikke.

Resultat: JEG forventer svært lite av mine venner. Jeg tror ikke at det er mine venner som skal "redde" meg (støtte/bistå etc) hvis ting skulle skjære seg på noe vis i livet mitt igjen. Jeg vet - av erfaring - at de fleste har nok med sitt. Selv om JEG mener at MINE problemer er de "verste" - mener ikke nødvendigvis min veninne det, selv om hun kan se/forstå at jeg sliter. Og selv om hun - i mine øyne - har langt mindre problemer enn meg.

Jeg har ellers nettopp forsøkt å formidle til en veninne hvorfor jeg ikke har tatt særlig kontakt med henne på en stund, noe som ble tatt svært ille opp. Grunnen var at jeg følte jeg ble slukt - hun hadde alltid en hel masse problemer, og var i liten grad villig til å se på alternative løsninger til "ingen liker meg, verden er urettferdig og alle er ute etter å ta meg". Jeg oppfatter henne som svært selvsentrert, og sånn oppfattet jeg også reaksjonen på min forklaring. Samtidig ser jeg at jeg har et ansvar fordi jeg sikkert var for skarp og frittalende - og mottaker oppfatter ikke alltid ting som sender mente det. Kontakten er nok med dette brutt, vi får se om det blir for alltid.

Jeg mente ikke å "si opp" noe vennskap med min handling, men forsøkte å få det over i noen som jeg oppfatter som et "sunnere" spor. Det var altså ikke særlig vellykket - og sånn sett burde jeg sikkert latt det ligge. Men da med det resultat at kravene fra henne ville fortsatt og jeg ville følt meg presset og rett og slett ikke hatt lyst til å ha særlig kontakt.

Du har sikkert gjort det rette for deg - men ikke regn med at hun mener det samme, ei heller at hun overhode ser din side av saken. Og du får heller ikke uforbeholden støtte fra meg om at dette var det objektivt sett "riktige", selv om det er det for deg.

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt masse, og spurt henne om det var noen spesiell grunn til at hun ikke tok kontakt. Spurt hva hun tror om å prøve en aller siste gang å få vennskapet vårt på riktig spor... Uansett hva som skjer, vil jeg ikke føle at jeg ikke har prøvd

Anonym poster: 6454a803e4ffedc3be6c5a220b0df582

[AnonymBruker]

Og når jeg snakket med henne litt sener i kveld unnskyldte hun seg på forhånd om at hun hadde mye å gjøre... Vet ikke helt hva jeg skal tenke om det, men er spent på dette siste forsøket ved å holde vennskapet i live.

ts

Anonym poster: 6454a803e4ffedc3be6c5a220b0df582