Forskjellig problem for mannlig og kvinnelig lege?

[AnonymBruker]

For 1,5 år siden sluttet jeg på p-piller i forbindelse med fysiske årsaker og jeg kan ikke gå på de igjen, ikke noe hormonprevansjon.

Det ble en del problemer i forbindelse me det, blant annet store smertefulle byller og kviser i hele ansiktet. Jeg mistet mye livskvalitet og selvtillit, hadde væskende kviser og røde flekker, arr ble det også til slutt. Ofte satt jeg og gråt, da ble det jo bare verre fordi tårene irriterte sår og kviser.

Jeg var liksom 27år og så ut som en kjøttkake i ansiktet.

Jeg har en mannlig fastlege som sa at dette er hormoner i ubalanse, det stabiliserer seg, det ordner seg, bare vent. Jeg ventet, men kom tilbake, ble henvist hudlege som faktisk sa det samme, vi ser det an, det er bare acne, vent litt og så gjør vi noe med det senere.

For litt siden så jeg på mitt ødelagte ansikt i speilet og tenkte at jeg vil helst bare ta livet av meg. Som om ikke smertene var nok, man føler seg stygg, beglodd, uren, ekkel.

Så ringte jeg legen min og ba om ny time, men han var opptatt, så jeg fikk time hos en relativt fersk lege i turnus, hun var veldig imøtekommende, hun tok problemet mitt stort på alvor, hun skrev ut 2 kremer man skulle ha på i ansiktet og på kvisene, hun sa hun hadde brukt de selv, og det fungerte, og om det ikke fungerte, var det mye annet hun ville at jeg skulle prøve.

Så jeg tok disse kremene og fulgte anvisningen, og etter bare noen dager våknet jeg med flat hud, byllene og kvisene hadde flatet seg ut og var på vei bort, selv gamle røde kvisearr hadde begynt å bli lilla for så å visne bort.

Gud, jeg var så glad at jeg stod og gråt foran speilet!!

Jeg måtte tydeligvis til en som hadde opplevd det samme som jeg, og visste råd deretter.

Anonym poster: ad0708ab40d9a1b1e6814bdcc6e1471e

[Gjest Gjest]

Kan like gjerne være at det er turnuslege, eller generelt variasjoner mellom folk som at det er kjønnsbasert.

[AnonymBruker]

Ferske leger er alltid mere engasjert enn de som har vært leger en stund.

Vil jeg ha noe seriøst fikset så drar jeg til en fersk lege med problemet den erfarne legen fant.

Anonym poster: 37baf1572696235bd3738a800fdfc691

[AnonymBruker]

Mannlige leger bryr seg mer om, er mer omsorgsfulle, enn kvinnelige leger. Kvinnelige leger har en tendens til å være mer arrogante. Kvinner misbruker makt når de har den eller får den.

Anonym poster: dea2b85d68d3628dd4a5c366db9af298

[AnonymBruker]

jeg liker best mannlige leger. føler jeg får bedre hjelp hos mannlige leger enn damer. men de ferske legene per de aller beste i min erfaring.

Anonym poster: 498606ac8141340431022412ec67fc84

[AnonymBruker]

Jeg føler at leger som har hatt det samme problemet eller har opplevd det nært er mer interessert i å hjelpe og derfor finner en løsning. Her spiller ikke kjønn noen rolle.

Jeg har opplevd både drittsekker og gode og fortåelsesfulle leger av kvinner og menn.

Anonym poster: 794eb0eab0975c2bb8d9d7ad17a12e2b

[Elanore]

Jeg føler at alt innenfor helsevesenet avhenger av hvem du møter, men jeg relaterer det ikke til kjønn. Er forferdelig at det skal være sånn...

[Gjest Rosetorne]

Det er mennsket man møter i systemet som er viktig, ikke systemet. Og uansett om det er kvinne eller mann, turnuslege eller erfaren spesialist; dersom de har empati og kunnskap, og særlig om de selv har kjent sykdommen på kroppen, så er de mye mer forståelsesfulle en dem som bare seiler gjennom livet. Noen blir leger fordi de faktisk vil hjelpe mennesker, ikke fordi de var flinke på skolen eller ville ha status.

[Gjest Gjest]

Det kommer an på legen ikke hvilke kjønn legen har men evnen og interessen av å hjelpe.

Har hatt mange leger på leting etter en som kunne være til hjelp

3 menn og 3 kvinner de siste 15 årene, så jeg har nå fått prøvd ut litt.

Første var en eldre mannlig lege jeg var veldig fornøyd med. Selv om han var gammel oppdaterte han seg godt innen nye ting hele tiden. Men han var nå gammel og gikk av med pensjon.

Etter det ble det mange år med leting etter noen som var flinke. Oppdaget at det er en god del som ikke burde vært leger i det hele tatt. Både av mannlige og kvinnelige leger.

Er forskjellig hva jeg så på som feil ved legen. En var frekk og spydig, trodde han kunne alt uten å sende videre av noe slag. Ufyselig type. Følte meg behandlet som en dritt og grudde meg til hver time.

En dame var nok mer opptatt av å få deg ut døra fortest mulig uten å ta seg tid til å lytte til deg eller undersøke. Vistnok fikk en både henvisninger og sykemeldinger enkelt om en ba om det. Men det var du som pasient som måtte finne ut hva du feilte og hvilke undersøkelser du burde hatt.

En annen dame var type "jeg vet alt" Overbærende, nedlatende og tildels frekk. Elsket nok å ha den stillingen hun hadde med god status mer en selve jobben. Men når en tror en kan mer en spesialister som har spisskompetanse blir det helt feil.

Den tredje dama var ei vettaskremt dame. Om en ikke hadde helseangst fra før fikk en det garantert om en gikk til henne. Har aldri følt meg så syk, som når hun var fastlegen min. Uansett hva det var jeg var til time for var det "værst tenkelig" sykdom hun tenkte mest på. Skremte omtrent vettet av meg.

Den siste legen jeg har er en mann. En lege jeg for første gang på veldig mange år er fornøyd med. God kompetanse, lytter og har god greie på det meste. Men ikke av type "jeg kan alt", en blir fort sent videre ved behov. Forklarer uten at en trenger spørre på en slik måte at en føler trygghet. Ærlig, direkte og tydelig. Ikke minst viser respekt for deg som pasient, lytter og viser empati.

For første gang på mange år måtte jeg ha GU hos en mannlig lege igjen. Men denne legen gjorde det på en så rask og skånsom måte at jeg ikke følte noe ubehag i det hele tatt. Mens de damene jeg har hatt tidligere har vært så hardhendt og brutal at jeg har blødd i ukesvis etterpå. En ny opplevelse.

Profesjonelt lege jeg har fått stor respekt for, det burde bare ha vært mange mange fler av denne typen. Både kvinnelige og mannlige.