Frekke tenåringer.

[Gjest Elseby13]

Når ungdommer er såpass frekke, er det foreldrenes feil som aksepterer det.

Min erfaring er at jenter er mye verre i den alderen mens gutta ofte er høflige og veloppdragne.

[Gjest Jenta123456]

Når ungdommer er såpass frekke, er det foreldrenes feil som aksepterer det.

Min erfaring er at jenter er mye verre i den alderen mens gutta ofte er høflige og veloppdragne.

Sant. Var en periode jeg var så utrolig frekk og slem mot mamma, men jeg fortsatte fordi hun ikke ga noen reaksjon på det, og har aldri gjort det heller. Nå orker jeg ikke å være i nærheten av mamma lenger, fordi det er blitt en så ond sirkel at jeg ikke klarer la vær å være frekk, så får dårlig samvittighet, så er for det meste bare på rommet mitt. Ingen skade på verken meg eller mamma.

[Djungelvrål]

Hvis sønnen din kaller deg jævla hore så har du feilet som forelder.

[Snakkis]

Hvis jeg hadde kalt moren min "jævla hore" hadde hun slått meg i ansiktet. Og det ville vært fortjent.

Har disse drittungene en sterk far tilstede? Hvis ikke så er det årsaken.

Anonym poster: ecc16b11b4348db0cb80c36c72c64bb9

Dette er faktisk feil! Barn som er oppvokst med en alenemor har faktisk veldig resept for kvinner. Da spesielt gutter.

Endret 27. mai 2013 av melonen

[Miller]

Det er faktisk feil! Barn som er oppvokst med en alenemor har faktisk veldig resept for kvinner. Da spesielt gutter.

Det har jeg også lagt merke til!

[ViljaH]

Kjenner meg (dessverre) igjen i dette. Og jeg bare overser det. Mamma er en slags hoggestabbe, fordi ungene er så trygg på henne. Selv om de kan si både det ene og det andre. Men det er bare ord, og stikker ikke dypt. Det viktigste er hvordan de ter seg ute blant folk. Jeg kan tåle ganske mye, fordi jeg vet at selv om de sier stygge ting til meg så er det egentlig en tillitserklæring. Litt omvendt psykologi.

Det hadde jeg aldri akseptert, da hadde det blitt månelyst! Jeg hadde nok klart å formidlet at det aksepterer jeg bare ikke.

Jeg snakker alltid med respekt TIL mine barn og om andre når de hører på, tenker det legger grunnlaget.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg (dessverre) igjen i dette. Og jeg bare overser det. Mamma er en slags hoggestabbe, fordi ungene er så trygg på henne. Selv om de kan si både det ene og det andre. Men det er bare ord, og stikker ikke dypt. Det viktigste er hvordan de ter seg ute blant folk. Jeg kan tåle ganske mye, fordi jeg vet at selv om de sier stygge ting til meg så er det egentlig en tillitserklæring. Litt omvendt psykologi.

Hvordan skal en gutt lære seg å respektere kvinner når hans egen mor godtar å bli omtalt nedsettende?

[Gjest Gjest]

Folk får de ungene de fortjener.

[sandkri01]

Er oppdragelse, definitivt. Noen barn sliter jo med andre ting, kanskje blir de påvirka av andre barn på deres alder, eller kanskje de har en medfødt personlighetsplage... Men i de fleste tilfeller kommer slikt uoppdragent oppførsel fra oppdragelse; hvilke verdier og regler de har lært, osv.

Hvis du gir barnet et trygt hjem, skaper trygghet og tillit, omsorg, har et ærlig og åpent forhold, der du lærer han viktige verdier i dagens samfunn, regler og rutiner... så vil han nok bli en god kar Jeg går barn og ungdom, så jeg lærer litt om slike ting.. stammer som regel av deres oppdragelse/barndom (det de har opplevd, hendelser de blir påvirka av). Grensesetting er viktig når de er små. Man må lære barna hva som er rett og galt, og man må sette en grense når barnet går for langt. Hvis du bruker la-det-skure-grensesettinga, der du ikke bryr deg særlig mye og gir beskjed når barnet går for langt, så vil barnet vokse opp med å teste grensene dine, og lære at du ikke bryr deg. Hvis du vil lære barnet ditt at det og det er galt, så må du vise det. Det er viktig å være anerkjennende....

Uansett... ja... mest sannynlig oppdragelse.... Ble en lang avhandling det her..

[ToveM]

Har to gutter, nå 20 og 26. Har aldri hatt det problemet.

[AnonymBruker]

Er oppdragelse, definitivt. Noen barn sliter jo med andre ting, kanskje blir de påvirka av andre barn på deres alder, eller kanskje de har en medfødt personlighetsplage... Men i de fleste tilfeller kommer slikt uoppdragent oppførsel fra oppdragelse; hvilke verdier og regler de har lært, osv.

Hvis du gir barnet et trygt hjem, skaper trygghet og tillit, omsorg, har et ærlig og åpent forhold, der du lærer han viktige verdier i dagens samfunn, regler og rutiner... så vil han nok bli en god kar Jeg går barn og ungdom, så jeg lærer litt om slike ting.. stammer som regel av deres oppdragelse/barndom (det de har opplevd, hendelser de blir påvirka av). Grensesetting er viktig når de er små. Man må lære barna hva som er rett og galt, og man må sette en grense når barnet går for langt. Hvis du bruker la-det-skure-grensesettinga, der du ikke bryr deg særlig mye og gir beskjed når barnet går for langt, så vil barnet vokse opp med å teste grensene dine, og lære at du ikke bryr deg. Hvis du vil lære barnet ditt at det og det er galt, så må du vise det. Det er viktig å være anerkjennende....

Uansett... ja... mest sannynlig oppdragelse.... Ble en lang avhandling det her..

Man kan også få ugress i blomsterbedet, og løvetann i grøftekanten.

Det handler ikke alltid om oppdragelse. Noen er fødte idioter. faktisk.

Anonym poster: 0a4bad73c820ebeec4d26fa44751d251

[AnonymBruker]

Om jeg som tenåring hadde kalt moren min for noe fælt, da hadde det blitt månelyst! Hadde jeg aldri turt! Barnet mitt skal lære seg å behandle alle med respekt, og at navnkalling er uakseptabelt uansett hvem det er.

Anonym poster: ac18f17f7993e7261e84100608f54643

[AnonymBruker]

Hva med når faren startet først med å kalle oss (meg,mor og søster) masse stygge ting når han ikke får det som han vil, og forventer at jeg som datter ikke kan finne på å kalle han eller moren stygge ting når jég blir sint? 

Anonymkode: 07c46...875

[AnonymBruker]

Stygge kjerring, jævla hore; her hadde det blitt månelyst! Nulltoleranse

Anonymkode: 6655e...ef2

[AnonymBruker]

Hadde jeg eller noen av søsknene mine kalt mamma eller pappa for noe stygt hadde det blitt månelyst. Vi har klart å lire av oss «det er dårlig gjort/ urettferdig/ du er alt for streng!!» Og har nå hylt ett og annet «faen!». Men aldri kalt de opp. Det har vel med oppdragelse og respekt å gjøre. Jeg og søstera mi kalte hverandre drittsekk og hore og fitte når vi krangla. Men kalte aldri foreldra våre det. 

Anonymkode: 71df9...0c6

[AnonymBruker]

Da jeg var på den alderen turte jeg ikke å TENKE slik for å ikke snakke om å SI noe slikt til mine foreldre... altså å bruke sånne stygge ord eller ikke vise respekt. Jeg blei opdtratt på en slik måte at man skulle vise resspekt for foreldre og andre voksne mennesker. 

Så her snakker vi om oppdragelse ja.dæven å kalle sin mor for stygg hore hadde fått så jævlige konsekvenser for meg. Å kalle faren boe slikt ville nærmest være som å skrive under sin egen dødsatest...

Og jeg er stolt over oppdragelsen jeg fikk. Det samme skal mine barn få. 

 

Anonymkode: 86da6...e1f

[Jr.Garcon]

På 25.5.2013 den 0.29, AnonymBruker skrev:

En ting jeg ofte ser, er gutter i 13-18 års alderen som kan være veldig frekke mot moren sin (eller foreldrene sine). Jeg er nå gravid med en gutt, og det jeg tenker er at når han er i den alderen så vill jeg at han skal behandle moren sin med respekt.

 

Men føler dere at dette har med personligheten og gjøre, eller oppdragelsen? Og om det har med oppdragelsen, hvordan oppdrar du han til og ikke være frekk\ kalle deg stygge ting.

 

Ser at det er mange ung-gutter som kaller moren sin for "stygge kjerring", "jævla hore" osvosv. Folk sier at du skal velge dine kamper, og dette er noe jeg aldri hadde latt min sønn kalle meg!

 

Anonym poster: a02fc223b63c9bb66bcc14cd72a2d585

Jeg føler det har med oppdragelsen å gjøre (hvis vi snakker om normalt utrustede tenåringer), og sææærlig da hvordan faren har oppdratt sin sønn. Hadde jeg hatt en sønn så hadde han sett at jeg behandlet moren hans med respekt og kjærlighet, han hadde lært å gjøre det samme. Jeg hadde ikke vært noe generelt streng far, men han hadde garantert vært klar over at han ville fått et stoooort problem om han innbilte seg at det var helt chill å kalle moren sin for en jævla hore/stygge kjerring.

Det går ikke på å velge kamper as. Hvis du ikke strammer opp den drittungen som kaller moren/faren sin så drøye ting så er alle slag tapt!

[AnonymBruker]

På 25.5.2013 den 0.29, AnonymBruker skrev:

En ting jeg ofte ser, er gutter i 13-18 års alderen som kan være veldig frekke mot moren sin (eller foreldrene sine). Jeg er nå gravid med en gutt, og det jeg tenker er at når han er i den alderen så vill jeg at han skal behandle moren sin med respekt.

 

Men føler dere at dette har med personligheten og gjøre, eller oppdragelsen? Og om det har med oppdragelsen, hvordan oppdrar du han til og ikke være frekk\ kalle deg stygge ting.

 

Ser at det er mange ung-gutter som kaller moren sin for "stygge kjerring", "jævla hore" osvosv. Folk sier at du skal velge dine kamper, og dette er noe jeg aldri hadde latt min sønn kalle meg!

 

Anonym poster: a02fc223b63c9bb66bcc14cd72a2d585

HElt enig i at man ikke skal la ungdommen sin kalle en sånne stygge navn...

når det er sagt, har du ikke barn. Det er mange ting du AAALDRI skal gjøre med egne barn, som du kommer til å gjøre. Den eneste gangen i livet man er supermor, er når man ikke har barn #realitycheck

Anonymkode: bdf48...618