Frekke tenåringer.

[AnonymBruker]

En ting jeg ofte ser, er gutter i 13-18 års alderen som kan være veldig frekke mot moren sin (eller foreldrene sine). Jeg er nå gravid med en gutt, og det jeg tenker er at når han er i den alderen så vill jeg at han skal behandle moren sin med respekt.

Men føler dere at dette har med personligheten og gjøre, eller oppdragelsen? Og om det har med oppdragelsen, hvordan oppdrar du han til og ikke være frekk\ kalle deg stygge ting.

Ser at det er mange ung-gutter som kaller moren sin for "stygge kjerring", "jævla hore" osvosv. Folk sier at du skal velge dine kamper, og dette er noe jeg aldri hadde latt min sønn kalle meg!

Anonym poster: a02fc223b63c9bb66bcc14cd72a2d585

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde kalt moren min "jævla hore" hadde hun slått meg i ansiktet. Og det ville vært fortjent.

Har disse drittungene en sterk far tilstede? Hvis ikke så er det årsaken.

Anonym poster: ecc16b11b4348db0cb80c36c72c64bb9

[absinthia]

Ingen av mine barn har noensinne kalt meg noe stygt, uansett hvor sinte de har vært, bortsett fra at jeg har et fjernt minne om at min datter kalte meg for heks en og annen gang da hun var 5-7 år. Kjenner jeg meg selv rett har jeg sikkert enten gitt henne kontant beskjed om at jeg faktisk blir helt døv og ikke hører noenting når folk snakker slik til meg, eller sagt noe slikt som: vet du hva hekser får? ...jo de får trollunger," eller " abrakadabra jeg er en heks og nå tryller jeg bort en seigmenn fra lørdagsgodtet ditt.

Tror det har mye med hvordan man snakker til hverandre hjemme, for jeg har aldri vært nødt til å " lære dem" at de ikke skal si slikt uten andel midler enn at jeg har gitt dem beskjed om at jeg kan finne på å bli " døv" som jeg har nevnt over. Sønnene mine har aldri noensinne sagt noe slik til meg. Eldste er 20 og minste er riktignok bare ett år, så jeg kan jo ikke garantere at han aldri kommer til å prøve seg.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg (dessverre) igjen i dette. Og jeg bare overser det. Mamma er en slags hoggestabbe, fordi ungene er så trygg på henne. Selv om de kan si både det ene og det andre. Men det er bare ord, og stikker ikke dypt. Det viktigste er hvordan de ter seg ute blant folk. Jeg kan tåle ganske mye, fordi jeg vet at selv om de sier stygge ting til meg så er det egentlig en tillitserklæring. Litt omvendt psykologi.

[AnonymBruker]

Jeg kan tåle ganske mye, fordi jeg vet at selv om de sier stygge ting til meg så er det egentlig en tillitserklæring. Litt omvendt psykologi.

Ja, nettopp. Når en gutt kaller moren sin for en "jævla hore" så betyr det bare at han er glad i henne og stoler på henne. Det er en tillittserklæring om den kjærlighet han føler for henne og er glad for at hun føler for han. Sånn sett så er "jævla hore" et kompliment egentlig.

Anonym poster: db8488842f72c5349466b3bf88ba0ab0

[AnonymBruker]

Kjenner meg (dessverre) igjen i dette. Og jeg bare overser det. Mamma er en slags hoggestabbe, fordi ungene er så trygg på henne. Selv om de kan si både det ene og det andre. Men det er bare ord, og stikker ikke dypt. Det viktigste er hvordan de ter seg ute blant folk. Jeg kan tåle ganske mye, fordi jeg vet at selv om de sier stygge ting til meg så er det egentlig en tillitserklæring. Litt omvendt psykologi.

For noe sprøyt! Dette er sikkert fint å si til seg selv, men det stemmer ikke. Ungene snakker sånn til deg fordi de ikke respekterer deg. Ikke overse det - hvordan tror du de kommer til å snakke til framtidige kjærester og koner???!

Eller lærere på skolen? (Har møtt en del av dem også)

Sånt språk skal tas knallhardt. Vold er jeg alltid i mot, men å snakke slik er uakseptabelt og uaktuelt.

Anonym poster: 919918c1219985e648da504857da01b8

[Gjest Gjest]

Her i huset er det to tenåringer.

Begge sier stygge ting til mor sin, men den ene blir mobbet på skolen for at mor har seg til med en mann bak min rygg. Hun blir da kallt hore og det som er verre.

Han andre kaller henne også det, men det går på at han ikke får viljen sin.

Jeg har prøvd i alle år å stoppe det men når hun kaller meg bonde, fjott, dust og så videre mens ungene hører på så kan en vell ikke forvente noe annet ?.

Jeg har gitt beskjed om at det er deres mor så behandle henne med respekt.

Men det skjer ikke. Hun har lagt løpet selv.

Men mange av dagens tenåringer er respektløse overfor mange mennesker.

[Gjest Snyltefluen]

En ting jeg ofte ser, er gutter i 13-18 års alderen som kan være veldig frekke mot moren sin (eller foreldrene sine). Jeg er nå gravid med en gutt, og det jeg tenker er at når han er i den alderen så vill jeg at han skal behandle moren sin med respekt.

Anonym poster: a02fc223b63c9bb66bcc14cd72a2d585

Det du beskriver passer vel rimelig bra på tenåringer generelt, ikke kun tenåringsgutter.

[Gjest Gjest]

Ja, nettopp. Når en gutt kaller moren sin for en "jævla hore" så betyr det bare at han er glad i henne og stoler på henne. Det er en tillittserklæring om den kjærlighet han føler for henne og er glad for at hun føler for han. Sånn sett så er "jævla hore" et kompliment egentlig.

Anonym poster: db8488842f72c5349466b3bf88ba0ab0

Ja, satt på spissen så. Hvem skal de ellers ta ut aggresjonen på dersom de er sinte? Alle vet at gutter er svake verbalt. Så egentlig betyr det ikke så mye om det kommer en sånn glose i kampens hete.

[Gjest Gjest]

For noe sprøyt! Dette er sikkert fint å si til seg selv, men det stemmer ikke. Ungene snakker sånn til deg fordi de ikke respekterer deg. Ikke overse det - hvordan tror du de kommer til å snakke til framtidige kjærester og koner???!

Eller lærere på skolen? (Har møtt en del av dem også)

Sånt språk skal tas knallhardt. Vold er jeg alltid i mot, men å snakke slik er uakseptabelt og uaktuelt.

Anonym poster: 919918c1219985e648da504857da01b8

Nei, det er forskjell på mamma og fremtidige kjærester eller lærere. Og om tenåringene oppfører seg fint blant andre, så ser jeg ikke helt problemet. Jeg snakker ikke om ungdommer som reker ute og lager kvalm. Men helt vanlige ungdommer som klarer seg bra sosialt sett og på skolen.

[Platitude]

Personlighet og oppdragelse kan ikke skilles fra hverandre når det er snakk om (halv)voksne individer, og opprør er vel vanlig hos tenåringer som resultat av blant annet løsrivning og hormoner.

[AnonymBruker]

Det du beskriver passer vel rimelig bra på tenåringer generelt, ikke kun tenåringsgutter.

Det synes egentlig ikke jeg. Jeg har aldri sett tenårings-jenter, som er så frekke mot moren sin.

Anonym poster: a02fc223b63c9bb66bcc14cd72a2d585

[AnonymBruker]

Ja, nettopp. Når en gutt kaller moren sin for en "jævla hore" så betyr det bare at han er glad i henne og stoler på henne. Det er en tillittserklæring om den kjærlighet han føler for henne og er glad for at hun føler for han. Sånn sett så er "jævla hore" et kompliment egentlig.

Anonym poster: db8488842f72c5349466b3bf88ba0ab0

Jeg ser hva du mener. Når jeg var ung turte jeg alltid og si i mot moren min og tilogmed være litt frekk i blant. Men aldri mot faren min, siden jeg så han så sjeldent. Men jeg hadde fortsatt blitt rasende sint, om mitt barn turte og kalle meg noe så stygt. Det er rett og slett respektløst.

Anonym poster: a02fc223b63c9bb66bcc14cd72a2d585

[oeas]

Jeg er nå gravid med en gutt, og det jeg tenker er at når han er i den alderen så vill jeg at han skal behandle moren sin med respekt.

Anonym poster: a02fc223b63c9bb66bcc14cd72a2d585

Det jeg tenker er at man høster det man sår. Foreldre som har frekke barn, har gjerne lagt opp til det selv. Emosjonell omsorgssvikt, for eksempel, gir ofte barn som er frekke mot foreldrene sine, selv om det også kan være andre årsaker til at barna er blitt sånn. Min påstand er likevel at ingen veltilpassede barn, barn som har det godt med seg selv, og som føler at de blir hørt, finner det nødvendig å være frekke mot foreldrene sine. Ingen er frekk uten grunn.

[argentum75]

Tror og litt av problemet ligger i at ordets makt ikke er så sterk lengre. Brukes kun sterke ord i dag og da mister de litt av styrken. Ord som hore er det gått inflasjon i. Samme med det å hate eller elske.

Hadde ikke godtatt slikt språk fra unger eller voksne for den del uten å sagt ifra, men i bunn og grunn handler det om respekt for mennesket. Og det lærer en best om en har en god rollemodell.

[Gamerfrue]

Ja, nettopp. Når en gutt kaller moren sin for en "jævla hore" så betyr det bare at han er glad i henne og stoler på henne. Det er en tillittserklæring om den kjærlighet han føler for henne og er glad for at hun føler for han. Sånn sett så er "jævla hore" et kompliment egentlig.

Anonym poster: db8488842f72c5349466b3bf88ba0ab0

Det er jo for mange gutter et forsøk på å være kul i en usikker periode - hvis man ikke blir fortalt i denne perioden av sin mor at dette faktisk ikke er kult i det hele tatt, så vil jo gutten (eller jenta) bli vant til at det er uttrykksfulle kallenavn som skaper oppmerksomhet, og er ok.

For mange går det over etterhvert som man kommer inn i det voksne livet og blir kjent med normene der (der drittslenging ikke er en kilde til verken oppmerksomhet eller beundring), men det er også de som ikke legger det av seg også, fordi det er noe de har vokst opp med som var "ok" for å uttrykke ett eller annet.

[Gjest anonymjente]

Det jeg tenker er at man høster det man sår. Foreldre som har frekke barn, har gjerne lagt opp til det selv. Emosjonell omsorgssvikt, for eksempel, gir ofte barn som er frekke mot foreldrene sine, selv om det også kan være andre årsaker til at barna er blitt sånn. Min påstand er likevel at ingen veltilpassede barn, barn som har det godt med seg selv, og som føler at de blir hørt, finner det nødvendig å være frekke mot foreldrene sine. Ingen er frekk uten grunn.

Jeg er helt enig med deg. Grunnen til at jeg har tatt så utrolig stor avstand fra foreldrene miine, spesielt pappa, er fordi jeg er oppvokst med både psykisk og fysisk vold, spesielt psykisk. De kaller meg frekk og utakknemlig, men forstår ikke at jeg har bygget opp en mur rundt meg selv hjemme, fordi jeg er nødt til å beskytte meg selv mot mer psykisk vold. Jeg oppfører meg kun kald og følelsesløs i hjemmet, mens blant venner, jobb og det sosiale livet er jeg svært populær og har masse gode venner, og det er fordi jeg får en helt annen behandling blant dem enn i hjemmet. Man høster som man sår, ja.

[AnonymBruker]

Hvordan får du ungen din til og ikke være så frekk mot deg da?

Anonym poster: a02fc223b63c9bb66bcc14cd72a2d585

[Gjest Reza08]

Er ikke noe bedre at voksne mennesker oppfører seg slik heller. Ofte er det foreldrene som setter i gang hjulet til en krangel. Utrolig hva dem kan lire av seg til tider. De kaller barna både for det ene og det andre, samtidig forventer de å få respekt tilbake. Litt selvmotsigende og dobbeltmoralsk.

Enig med de over her som mener at noe ligger i grunnen for at barna reagerer slik de gjør. Mange kan ha det utrolig vondt med seg selv, men blir hverken sett eller hørt nok. Blir bare ignorert. Selvsagt, noen er slik uansett, men som oftest ligger noe bak.

[absinthia]

Hvordan får du ungen din til og ikke være så frekk mot deg da?

Anonym poster: a02fc223b63c9bb66bcc14cd72a2d585

Først og fremst ved å ikke være frekk mot barna og å være nøye med at man faktisk sier i fra når man synes de går over streken. Selvfølgelig prøver alle barn seg litt med å strekke grenser og kan være litt frekke innimellom, men det er langt fra å være litt frekk, til å kalle sin mor for hore eller stygg kjerring.

"Bakdelen" med å være nøye med hvordan en snakker til barna sine og si i fra om en synes de uttrykker seg ufint, er at de gjerne blir svært nøye med hvordan du snakker til dem. I perioder der de ser det meste i svart/ hvitt kan det bli litt slitsomt med barn som på død og liv skal henge seg opp i at du ikke sa " kan du være så snill" da du ba dem om å gjøre deg en tjeneste, men det går seg til - ihvertfall gjelder det mine barn. Slitsomt mens det står på, men ganske morsomt i ettertid.

Jeg tror at barn lærer seg en god del om at man selv og andre fortjener respekt og å bli snakket til på en ordentlig måte, ved at de får dette grundig inn med gode rollemodeller. Det holder faktisk med en god rollemodell, mine eldste barns pappa kan/ kunne gjerne finne på å kalle dem ( og meg, da vi bodde sammen) for ting, men jeg har faktisk inntrykk av at de synes at han er temmelig barnslig som ikke kan bedre og velger å heve seg over det, fordi de vet bedre og hører/ føler at det ikke er bra.

Nå høres det ut som om jeg har noen fryktelig englete barn, men da de to eldste var i 12-15 årsalderen var de iblant ganske rause med skjellsord seg imellom, men da sa jeg hva jeg mente om det og så skjerpet de seg litt og da de en vakker dag hadde kommet seg ut fra dette stadiet, pustet jeg lettet ut. Jeg er oppdratt med at man snakker ordentlig til hverandre og jeg blir grundig irritert over folk som synker ned til et lavmål ved å slenge ut kallenavn og lignende.