Redd for at folk skal dø

[AnonymBruker]

De siste 4-5 årene har jeg mistet mange rundt meg. Har vært ulykker, sykdom og selvmord.

Og nå sliter jeg så med tanker om at flere skal dø. vet ikke om jeg takler mere død.

Støtt og stadig dukker det opp tanker hvorfolk jeg bryr meg om dør, en slags følelse av at noe er galt, og jeg klarer ikke å slippe tanken før jeg får tak i vedkommende og får forsikret meg om at alt er bra.

Jeg får skikkelig panikk i tiden mellom tanker til kontakt. Er som at jeg starter å sørge, og får panikk fordi det føles som at OM det skulle vært noe galt så er det min feil fordi jeg tenkte det.

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men følte for å lufte tankene. vet ikke om det passer inn i dette underforumet heller men..

Anonym poster: 6f928b27494ed3739dfa8a8d447e4731

[lillemeg90]

Forstår at du er dd for å miste de du er glad i, det er nok alle. Men når du har opplevd å miste flere er det ikke rart du er ekstra bekymret. Det er en stor påkjenning å gå å trnke på dette hele tiden, så du blir sikkert helt utslitt av å bekymre deg?

Det kan virke som at du gir deg selv mye ansvar i å tenke at de kan dø om du får slike tanker. Dette må du prøve å komme deg bort fra. Hvis ikke kommer du til slite deg ut.

Prøv å snakk med noen du stoler på, kanskje noen andre som har mistet noen. Om du kjenner noen som har mistet flere av de du også mistet, kjenner nok de også på kroppen at det er tøft.

Klem

[Gjest Jon Snow]

Du er redd for noe som kommer til og skje

Folk vil dø og det er ikke noe du kan gjøre med det

[Tibbie]

Jeg har også hatt en slik periode. Fikk ikke en gang sove om nettene!

[AnonymBruker]

Er inne i en slik perriode selv nå. En god klem til deg ts

Anonym poster: df6214292c4c1749ea410066cc6cc22c

[Famine86]

Død er så utrolig vondt. Selv har jeg alle besteforeldre i live, og den nærmeste jeg har mistet var fetteren min som tok selvmord for et år siden i går. Vi var ikke så nære og han hadde mange problemer. Så jeg ble overrasket over at det gjorde så utrolig vondt da han forlot oss. Det verste var å tenke på at jeg har 14 andre fettere og kusiner som også skal dø, og det kommer flere begravelser, noe jeg ikke liker.

Jeg prøver å forberede meg på at de gamle snart skal dø, men det går jo ikke å forberede seg på noe sånt. Jeg tror du må bare vise alle at du er glad i dem, og tenke på den tiden dere har sammen som fin og flott. Det er ikke noe man kan gjøre noe med for vi skal alle dø en gang. Kanskje det hjelper å snakke med noen? En psykolog eller noe?

[Gjest Jessica-Oslo]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Er livredd for døden selv.. tenker på det ofte. Både i forhold til nære og de som er mindre nære. Vondt

Klem fra meg