"Bortkastet" utdanning

[AnonymBruker]

I går kveld fikk jeg ikke sove, og begynte å fundere og filosofere litt rundt utdanningen jeg tok og karrieren min.

Jeg har studert i 6 år (mastergrad + litt til annet), en samfunnsvitenskapelig utdanning. Nå, tre år etter at jeg var ferdig, har jeg en veldig spennende og givende jobb og tjener rundt 600.000. Men jobben min (som er den eneste jeg har hatt etter at jeg var ferdigutdannet) har overhode ikke noe med det jeg har studert å gjøre. Ingenting av det jeg har studert trenger jeg i det daglige i jobben min, og jeg vil faktisk gå så langt som til å si at jeg kunne ha gjort en akkurat like god jobb dersom jeg ikke hadde hatt utdanningen min (eller høyere utdannelse generelt). Men denne typen stilling ville likevel aldri ha vært innen rekkevidde for meg uten høyere utdanning (sånn er det nå en gang blitt i det kunnskapssamfunnet vi lever i)

Jeg er selvsagt glad for at jeg tok en utdannelse, for det har mye å si for meg personlig også å føle at jeg har oppnådd noe mer enn bare videregående. Og jeg ser selvsagt verdien av å ta høyere utdanning ift at man som oftest blir flinkere til kritisk tenkning, blir mer reflektert osv. Men jeg ser altså at jeg strengt tatt ikke hadde behøvd det dersom min nåværende arbeidsgiver hadde vært villig til å satse på folk uten utdannelse.

Noen som har følt noe av det samme rundt sin utdanning/karriere? Eller ender dere alle med å jobbe med noe som ligger tett opptil det dere studerte?

Anonym poster: ba79deec4ff2663a85d3f993048172ab

[AnonymBruker]

Akkurat det samme for meg. Jobber med noe helt annet enn det jeg studerte, tjener like mye som deg, hadde aldri i verden fått jobben uten utdannelse, men ikke minst kontaktene jeg har fått etter noen år i selskapet, men føler og at jeg ikke hadde trengt noe av det jeg har studert for å jobbe med det jeg gjør.

Anonym poster: d81e7add28af3b6bd5a604c4fe7d625a

[AnonymBruker]

Hva jobber du som, TS? Syntes du har veldig bra lønn. Det er surt å ende opp å jobbe med noe man ikke har utdannet seg innenfor. Sånn går det når universiteter skal tilby fag som ikke er ønsket av arbeidsgivere .......

Anonym poster: ca5198ee4bc79e52a03fdd7effa6dd5f

[AnonymBruker]

Hva jobber du som, TS? Syntes du har veldig bra lønn. Det er surt å ende opp å jobbe med noe man ikke har utdannet seg innenfor. Sånn går det når universiteter skal tilby fag som ikke er ønsket av arbeidsgivere .......

Anonym poster: ca5198ee4bc79e52a03fdd7effa6dd5f

Men er det ikke litt "way of life" å ikke jobbe med det man har lyst til? Jeg har også en jobb som er perifert til utdanning, men det er jo greit. Jeg jobber, lærer nye ting, betaler skatt osv. Ikke alle får velge på øverste hylle, slik er livet..

Anonym poster: 3ba0b27a3a912a8e7f8667d864a78121

[Tabris]

Jeg er i samme situasjon som deg, TS. Jeg har tatt en mastergrad innen humaniora og har en god jobb innenfor noe som overhodet ikke er relatert til mitt fag. Men jeg har likevel fått mye nytte for min utdanning:

1. Den ga meg fem fantastiske år der jeg fikk bruke tiden utelukkende på å studere det jeg var mest interessert i av alt. Den muligheten vil jeg aldri få igjen - jeg vil ha nok av år på meg til å jobbe, å bruke fem av mine yrkesaktive år på en slik utdannelse ser jeg på som et privilegium.

2. Utdanningen har gitt meg mye større perspektiv på samfunnet, og jeg ser ikke ting så svart/hvitt lenger. Den har gitt meg svært mye forståelse for nyansering og gitt meg svært mye på det personlige planet.

3. Utdanningen har også gitt meg verktøy som jeg har bruk for i jobben - viktigheten av å levere et godt arbeid, at det jeg gjør skal være gjennomtenkt og profesjonelt og at jeg lettere tåler kritikk for mitt arbeide for å bli bedre. Jeg har også fått vite at en av grunnene til at jeg fikk jobben til å begynne med var at jeg hadde en mastergrad. Faget var ikke relevant, men en mastergrad viser at man kan ta til seg lærdom, og det var en viktig faktor for de som ansatte meg.

Så, jo, jeg har fått veldig mye igjen for min utdanning.

[AnonymBruker]

Høres bra ut ts, og det er godt å se at folk med utdannelser uten noen spesifikk profesjon og/eller "klar" karrierevei også får glede av det.

Men, for hver som deg, så er det også 10 med en humaniorautdannelse som ikke får nytte av den, og mange havner i stillinger man ikke normalt krever høyere utdannelse for. Og innenfor mitt fagfelt (Utdannet innen IKT, mest i SW retning) så hadde man aldri i verden fått jobb uten en viss fagkrets som går på det tekniske. I de jobbene jeg har hatt må man virkelig beherske alt det tekniske til fingerspissene, hvis ikke faller man bakpå i en allerede veldig hektisk hverdag med ganske lange arbeidsdager, og veien ut døra kan være kort. Har sett mange med andre utdannelser, både 3-5 årige og doktorgrader som har falt bakpå fordi de ikke hadde evnen til å bli "hands on". Dvs, de var flinke til å tilegne seg den teoretiske kunnskapen samt diskutere og reflektere rundt det (som selvsagt også er viktig), men de falt gjennom når det gjaldt den praktiske gjennomføringen.

Anonym poster: 29347f09a1d5bac0fc0ed82b6e9ff98f

[AnonymBruker]

Men er det ikke litt "way of life" å ikke jobbe med det man har lyst til? Jeg har også en jobb som er perifert til utdanning, men det er jo greit. Jeg jobber, lærer nye ting, betaler skatt osv. Ikke alle får velge på øverste hylle, slik er livet..

Anonym poster: 3ba0b27a3a912a8e7f8667d864a78121

Det er veldig sant. Jeg ha hatt mange ambisjoner her i livet men i det siste har jeg bare innsett at ikke alle kan opppnå det jeg ønsker. Så lenger jeg har en gjennomsnittelig betalt jobb, så bryr jeg meg lite.

Anonym poster: ca5198ee4bc79e52a03fdd7effa6dd5f

[AnonymBruker]

Hm. Når det gjelder min egen utdanning, merker jeg størst forskjell i hvordan jeg tenker enn eksakt hva jeg lærer under studiene. Jeg tenker det er vel så viktig å ha en analytisk, rasjonell og kritisk tankegang.

Anonym poster: 5d9f4a415e08f858218889290db9de70

[jimmyfix]

Og innenfor mitt fagfelt (Utdannet innen IKT, mest i SW retning) så hadde man aldri i verden fått jobb uten en viss fagkrets som går på det tekniske. I de jobbene jeg har hatt må man virkelig beherske alt det tekniske til fingerspissene, hvis ikke faller man bakpå i en allerede veldig hektisk hverdag med ganske lange arbeidsdager, og veien ut døra kan være kort. Har sett mange med andre utdannelser, både 3-5 årige og doktorgrader som har falt bakpå fordi de ikke hadde evnen til å bli "hands on". Dvs, de var flinke til å tilegne seg den teoretiske kunnskapen samt diskutere og reflektere rundt det (som selvsagt også er viktig), men de falt gjennom når det gjaldt den praktiske gjennomføringen.

Anonym poster: 29347f09a1d5bac0fc0ed82b6e9ff98f

IT-yrket er helt klart et yrke hvor man virkelig får nye utfordringer hver dag, enkelte dager er bare helt fantastiske - hvertfall når man får den herlige mestringsfølelsen!

Det er også et stort pluss at enkelte stillingsannonser ikke krever bachelor grader eller høyere... sålenge man kan vise til erfaring, mye kunnskap og pågangsmot innenfor et felt.

[oeas]

Det trådstarter snakker om her er vel egentlig det som kan kalles et klasseskille i norsk arbeidsliv, der relevante, kompetente søkere, mennesker som har alle forutsetninger til å kunne utføre arbeidet, skvises ut, fordi arbeidsgiver kun er ute etter mennesker med høyere utdanning. Har selv høyere utdanning, og har selv lagt merke til hvordan mine år på Gløshaugen alltid blir en faktor når jeg er inne til intervju. Selv når det ikke er relevant. Og det borger alltid til min fordel.

Tror det er mange som kjenner seg igjen i situasjonen TS beskriver. Høyere utdanning sin eneste hensikt mange ganger på CV-en er kun å si noe om hvilken type person vedkommende søker er. Det er mange som tenker slik at dersom noen har høyere utdanning, så må dem være flittig og hardtarbeidende, og da er det forståelig at en del arbeidsgivere finner det tryggere å gå for dem med høyere utdanning, når de leter etter noen å satse på ved en nyansettelse.

Men når det er sagt så synes jeg at det er mange studielinjer som kunne blitt lagt ned, eller i det minste nedskalert, slik at de står i forhold til behovet samfunnet har for dem. Mitt inntrykk er at alt for mange tar høyere utdanning som en form for selvrealisering, hvor poenget ikke er å gi samfunnet kompetansen det trenger, men at folk skal få leke seg noen år etter videregående.

Høyere utdanning skal ikke være offentlig finansiert selvrealisering. Da får heller semesteravgiften skyte til himmels på de studiene samfunnet ikke har voldsomt behov for, slik at studentene selv får betale hva det koster å utdanne dem.

[millema]

Bachelor i medievitenskap. Bortkasta med tanke på at de 3 årene ga meg lite faglig utbytte og 3 år med lån - MEN samtidig 3 år med masse bekjentskaper, herlige minner og ja; man vokser på å gå skole.

Nå går jeg ny retning, som er rettet mot et yrke. Mye bedre mtp jobb etter endt utdanning. Men ja, jg tenkte det samme.. "hva gjør jeg med denne graden? Hva skal jeg bruke den til?". Det skal sies at jeg utdanner meg til noe helt annet enn medierelatert, så vanskelig å kombinere de to bachelor'ene å.. Trøsten er at vi er heldige som har mulighet til å kunne studere/hoppeav/startepånytt/etc