Hva tenker du om døden?

[Ghost Hunter]

Jeg har det med å tenke veldig mye. Tenk OM det skjer, OM det er sånn eller sånn...

Det er vanskelig å svare på om jeg tror det er noe mer etter døden, for det virker for usannsynlig. Jeg klarer ikke å forstå hva det skulle vært, for det er kroppen vår som gjør at vi kan føle, tenke og bevege oss osv...

Men allikevel så har jeg en indre følelse om at det er noe mer, jeg vet bare ikke hva.

Uansett så er jeg så usikker. Jeg er ikke akkurat veldig religiøs av meg, tenk om jeg tar feil, tenk om det faktisk eksisterer en gud? Da har jeg vel allerede fått en plass i helvete.

Hva om det finnes gjenferd? Hvor dumt det enn virker så føler jeg at døden er like rundt hjørnet, og jeg er redd for å gå igjen, hvor latterlig er ikke det?

Jeg tror jo egentlig ikke på sånt, men hva vet vel jeg?

Jeg er redd for å leve og jeg er redd for å dø. Jeg skulle ønske vi virkelig visste hva som skjedde, men om det virkelig var noe mer, hadde vi ikke funnet bevis på det nå da?

Hva er dine tanker om døden? Er du redd, gleder du deg eller er du usikker?

Beklager om det har vært lignende tråder før!

[dobri123]

Jeg er ikke redd for å dø. Det skjer når tiden er inne for meg. Jeg tror heller ikke at man konstant går igjen, men at man kan komme på besøk. At man er i nærheten av familie og nære/bekjente til tid og en annen. Jeg tror det finnes en Gud, men flere himler. En venninne sa en gang "Min døde bror likte Volvo, dermed tror jeg han er i Volvo himmelen" Min mormor likte sol og varmere plasser. Derfor tror jeg hun er i en himmel fylt med sol, varme og tingene hun likte. Samtidig som jeg føler at hun er her når jeg trenger hun. Da jeg fant ut at jeg var gravid "følte" jeg henne. Vanskelig å forklare det siste her...

Jeg er sikker på at når jeg dør vil jeg bli tatt imot av mine oldeforeldre og min mormor, og at jeg vil kunne leve videre i himmelen med mormor, samtidig som jeg kan besøke de her.. Har et rart syn på dette.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at sånn er det bare. Du dør, blir glemt, til syvende og sist vil ingenting du har gjort betyr noe for noen og hele livet ditt er i bunn og grunn bare bortkastet.

Livet er venterommet til døden, vi lever for å dø, ikke for å leve.

Og så blir du til gress og mose

Anonym poster: 96993520b9abbd66653993ccacc9c65a

[Gjest .-L-.]

Tenker at det å være dø er som å ikke huske en drøm når man sover. Hjernen funker ikke og det er ikke noe bevissthet.

[Gjest Baphomet]

Når døden er, så er ikke vi, når vi er, er ikke den.

Døden er en overraskelsesfest - såfremt du ikke allerede er død på innsiden.

Endret 21. mai 2013 av Baphomet

[Thylacine]

Jeg tenker at om jeg dør nå, så vil jeg ikke bli husket for den jeg vil bli husket for. Og det er den biten med døden jeg ikke liker å tenke på.

Før var jeg livredd for å dø, men med tiden, merkelig nok, så ser jeg at det er noe alle må. I hverdagen glemmer man dette, noe som nesten er litt synd. Alle hadde hatt godt av å sette mer pris på livet sitt, som om det er den siste. Leve nå, og ikke alltid i fremtiden. Veldig utbredt, dette å skulle leve i fremtiden og fortiden, mens mange glemmer at det er NÅ, idag, livet er.

Tenk så trist, å ligge for døden og angre på at man ikke satte mer pris på de enkelte små tingene som gjør hverdagen vår til det den er.

Og må tilføye, sånn helt off topic egentlig, at jeg ikke liker tanken på at mine etterlatte skal rydde i tingene mine i ettertid. Så jeg er ikke innstilt på at det å skulle dø, kan skje meg imorgen.

[Ghost Hunter]

Dere er heldige dere som ikke bekymrer dere for døden!

Jeg er bare usikker på alt sammen. Livet, døden...

Jeg er 20 år, men kan med hånden på hjertet si at jeg virkelig føler at det snart er slutten. Vet ikke hvorfor, kanskje jeg tenker for masse. Er nok ikke synsk heller, og ikke er jeg syk.

Det som bekymrer meg mest er vel tanken på helvete og det å gå igjen på jorden, uten å kunne kommunsisere ordentlig. Kunne jo prøvd, men da hadde presten kommet og holdt en djevelutrivelse, heheh

Men tror dere på helvete? Og dere som tror, hvem havner der?

[Ghost Hunter]

Jeg er ikke redd for å dø. Det skjer når tiden er inne for meg. Jeg tror heller ikke at man konstant går igjen, men at man kan komme på besøk. At man er i nærheten av familie og nære/bekjente til tid og en annen. Jeg tror det finnes en Gud, men flere himler. En venninne sa en gang "Min døde bror likte Volvo, dermed tror jeg han er i Volvo himmelen" Min mormor likte sol og varmere plasser. Derfor tror jeg hun er i en himmel fylt med sol, varme og tingene hun likte. Samtidig som jeg føler at hun er her når jeg trenger hun. Da jeg fant ut at jeg var gravid "følte" jeg henne. Vanskelig å forklare det siste her...

Jeg er sikker på at når jeg dør vil jeg bli tatt imot av mine oldeforeldre og min mormor, og at jeg vil kunne leve videre i himmelen med mormor, samtidig som jeg kan besøke de her.. Har et rart syn på dette.

Var noe veldig søtt og koselig med dette innlegget

[waco]

Jeg tenker at når man er død så er har man fravær av to ting, - den ene er tid og den andre er smerte. Høres ikke det ut som det fullkomne paradis? Slippe å tenke og slippe å bekymre seg for dødsangst?

[AnonymBruker]

Jeg tenker helt ærlig ikke så mye på døden i hverdagen. Det er ikke noe jeg vil bruke tiden min på, tror jeg ville blitt ganske nedfor av å tenke på slikt. Det jeg vet, er at jeg må ta vare på nåtiden, leve i øyeblikket, men det er dessverre ikke noe jeg er så flink til. Jeg tenker mye på fremtiden, utfordringene jeg vil møte og slike ting, og er heller ikke så flink til å leve hverdag som den siste, så det må jeg bli flinkere til å minne meg selv på. Å finne lykke i de små tingene og gjøre ting som jeg syns er morsomt.

Anonym poster: 8d271149072229292df5c0cb21703ea0

[Ghost Hunter]

Jeg synes jorda er en utrulig flott plass, og kunne ikke tenke meg å levd et annet sted.

Der i mot er jeg ikke like fornøyd med meg selv.

Er sikkert godt å ikke eksistere, ja. Være uten tid, penger og smerte, men jeg vil ikke gå glipp av alt som skjer her, jeg vil vite hvordan alt utvikler seg, tanken på alt jeg har gått glipp av, kommer til å gå glipp av osv er stressende

[dobri123]

Var noe veldig søtt og koselig med dette innlegget

Tar det positivt:-)

[Ghost Hunter]

Tar det positivt:-)

Det var positivt

[waco]

Dette skjer med deg når du dør; http://www.dagbladet.no/2013/05/19/tema/helse/klikk/dod/27253361/

[Gjest Jon Snow]

Jeg tenker at døden er en helt naturlig del av livet.

[dobri123]

Dere er heldige dere som ikke bekymrer dere for døden!

Jeg er bare usikker på alt sammen. Livet, døden...

Jeg er 20 år, men kan med hånden på hjertet si at jeg virkelig føler at det snart er slutten. Vet ikke hvorfor, kanskje jeg tenker for masse. Er nok ikke synsk heller, og ikke er jeg syk.

Det som bekymrer meg mest er vel tanken på helvete og det å gå igjen på jorden, uten å kunne kommunsisere ordentlig. Kunne jo prøvd, men da hadde presten kommet og holdt en djevelutrivelse, heheh

Men tror dere på helvete? Og dere som tror, hvem havner der?

Det er nok lenge til slutten, kjære deg. Du er jo rundt min alder og vi unge har så mange år igjen! Heller tror jeg ikke på helvete. Jeg tror at mennsker som ABB og slikt vil ende opp som slike svarte, slimete snegler som alle tråkker på. Eller maur! De blir nok igjen på jorden som slike vesner, mens de fortsatt kan tenke, føle og ikke minst huske hva de har tidligere har gjort. Det er på en måte mitt syn av det såkalte helvete.

Der havner man når man gjør valg som å drepe, ødelegge osv. Ikke fordi man ikke tror på Gud. Du vil nok få en plass i din drømme del av himmelen uansett:)

[AnonymBruker]

Jeg tenker sånn at det nærmer seg med stormskritt, levd 1/3 av livet og sikkert mer. Er ikke noe vits med one ting år jeg tenker på døden. Egentlig burde jeg kanskje ikke tenke på døden når jeg bare er rundt 30år, men nå går jo besteforeldrene bort, de siste som er igjen. Og foreldrene begynner å snakke om døden. Kanskje jeg bare skal gi faen i alt, sende brev til ABB, sende melding tll en jeg liker, helvette heller, om jeg hadde vært nærmere døden i alder eller med sykdom så hadde jeg gjort der....

Anonym poster: c95b9e549b46fe3932e925b9e182ae82

[AnonymBruker]

Fra jord har vi kommet, til jord skal vi bli.

Nøyaktig det tenker jeg. Og jeg er ikke redd for å dø

Anonym poster: dc778499959d8a52478b237597a310d5

[Jellybean78]

"Death smiles at us all.

All a man can do is smile back".

- Gladiator

Han hadde en point der, Russell Crow...

[Ghost Hunter]

Men det er så rart at det finnes så mange forskjellige teorier om hva som skjer.

Noen mener at man kommer til himmel eller helvete, noen tror vi blir født på ny og andre tror vi bare blir borte osv

Jeg håper vi får et nytt liv på jorda (som menneske!) om ikke som meg selv og den jeg er, men et helt nytt menneske med andre tanker og meninger, hvorfor ikke liksom? Jeg mener, kan jo være man får leve igjen, på en måte, bare som en annen. Vi vil så klart ikke vite at vi har vært noen andre før, for det har vi heller ikke vært, ikke egentlig.

Hehe, merket at dette var vanskelig å forklare, det jeg mener er at jeg tror ikke vi har en bestemt sjel som lever for alltid, men at vi får en annen kropp osv når vi dør. Hver kropp har jo en hjerne og et liv, og "noen" må jo styre den, om dere skjønner...ikke at vi blir gjenfødt, men vi får bare en helt ny identitet da, kan man si.

Nei, ble mye rot det her

Det går litt fram og tilbake hva jeg tror og ikke. Jeg tror egentlig ikke, men er allikevel interessert i hva som kunne ha blitt etter døden, og jeg er redd gjenferd, men jeg tror ikke direkte på dem, men gjør det allikevel da? Jeg mener, jeg er ikke redd for troll når jeg går i skogen, jeg vet jo at de ikke finnes, ikke sant.