Kommentarer om kropp - vanskelig

[Sommersmil]

Da jeg svarte på tråden "hva hindrer deg ifra å få kjæreste", kom jeg til å tenke på noe jeg vil spørre om. Jeg jobber nemlig med å akseptere meg selv og få bedre selvbilde. Dette har jeg egentlig kommet et stykke på vei med, men jeg kunne trenge noen tips likevel.

For noen år siden hadde jeg spiseproblemer, var innom både anoreksi, overspising og bulimi. Dette har jeg jobbet meg helt ut av, jeg er stolt av å ha et godt forhold til mat og trening nå. Kroppen min liker jeg ikke å tenke så mye på, jeg vet jeg hadde sett bedre ut om jeg gikk ned 5-10 kilo, men jeg kan ikke slanke meg (selv om jeg føler meg frisk fra spiseproblemer kan sånt komme tilbake igjen om man trigger tankene, og jeg er tross alt normalvektig, aktiv og sunn, så det er tullete å risikere noe). Derfor må jeg heller fortsette å jobbe med å akseptere meg selv som jeg er i dag, samtidig som jeg trener og lever ganske sunt.

Det som er, er at jeg ikke vet hvordan jeg skal reagere når jeg får kommentarer om kroppen min. Flere gutter har spurt om puppene mine er ekte, og her om dagen ble jeg plutselig "angrepet" av flere venninner som sa at puppene mine er "gigantiske", etterfulgt av "kroppen din er så rar ... SÅ store pupper!". Jeg vet jo at de ikke mener det negativt. Folk synes liksom det er greit å kommentere akkurat pupper. Det er bare det at de gjør meg oppmerksom på utseendet til kroppen, som jeg helst bare vil se på som funksjonell og normal. Kommentarene får meg til å føle at jeg ser unormal ut, at jeg er for stor, feit. Jeg får nesten en slags følelse av skam, blir flau og lei meg.

Jeg tror kanskje det å ta imot disse kommentarene er bra. Det blir en slags lakmustest på hvor trygg jeg egentlig føler meg i kroppen. Men hva kan jeg gjøre, hva kan jeg svare på sånt? Jeg trenger på en måte et forsvar, både et autopllotsvar, og et indre forsvar mot de vonde følelsene jeg får.

Det var dette forsvaret jeg håpet noen på det store internettet kunne hjelpe meg med?

Endret 19. mai 2013 av Sommersmil

[Birthe83]

Jeg kan nok ikke svare deg på akkurat dette. Men jeg har hatt litt problemer med å ta imot komplimenter for kroppen min, syns det har vært veldig pinlig og problematisk og jeg pleide alltid å komme bortforklaringer eller forsvar når noen sa noe. En venninne av meg, lærte meg å bare si takk når folk sa noe. Det har hjulpet meg veldig og jeg har nesten sluttet å tenke så mye på det når folk kommer med kommentarer om kroppen min

[AnonymBruker]

Hva med å akseptere følelsene?

Det er første steg på å bearbeide slikt, vet du.

Deretter er det viktig at man har sin egen mening om sin egen kropp. Klarer du å være fornøyd med slik den er uten å la deg påvirke av andre sier, så har du kommet et godt steg videre i rett retning.

Jeg har jobbet mye med dette selv. Har flere rundt meg som er veldig kroppsfikserte og som gjerne "bruker" meg til å hevde seg selv på området.

Anonym poster: 0b0cc2442b1d01ce5d1fc93665dd7d0b

[Sommersmil]

Takk for svar, begge to Gir dere en sånn oppoverpil/karmapoeng, begge to

Når det er kommentarer som bare slår fast at puppene mine er store, kan jeg ikke helt si takk, for jeg ser det ikke som positivt (egentlig ikke som negativt heller, liker bare ikke oppmerksomhet rundt det). Men når noen sier de er fine, skal jeg prøve å heller takke enn å bli lei meg.

AB, du har nok rett i at jeg bør akseptere følelsene, og heller få en egen mening om kroppen min enn å la meg påvirke av kommentarer. Det er rart at puppene mine er like store eller større enn da jeg veide ti kilo mer, men sånn er det. Kroppen er sunn, og det at fettet går til rompe, lår, legger og pupper er ikke noe jeg kan noe for. Dessuten vet jeg at hvis jeg bare fortsetter å spise og trene normalt (uten overspising, sulting eller oppkast), vil jeg i løpet av et par-tre år miste noen kilo til helt naturlig (veier nok litt mer enn hva som egentlig er naturlig for meg nå), og da går sikkert litt fra de større områdene også. Jeg må prøve å puste, akseptere at "sånn er jeg nå", og unngå å la meg stresse så til de grader av noen kommentarer. Det er likevel lettere sagt enn gjort.

Jeg kan stå foran speilet hjemme og tenke at jeg er glad i kroppen min, selv om den er langt fra perfekt. Ute blant mennesker er det mye vanskeligere, særlig når jeg svarer nei på spørsmål om silikon, og blir møtt med vantro. Det er ikke lett å være fornøyd, når proposjonene tydeligvis er så ujevne at det ikke ser naturlig ut. Føler kommentarene implisitt sier at jeg ser vulgær ut. Jeg må vel gjøre noe i klesveien, men vil jo ikke gå rundt i telt heller.

Tar gjerne imot tips om hvordan jeg best kan følge rådet om å ha en (positiv) mening om egen kropp, og holde på den, uten å la meg påvirke av kommentarer! Tror jeg trenger ganske konkrete "tankeverktøy" for å få til dette, for denne sikkerheten kommer ikke av seg selv for meg.

Endret 20. mai 2013 av Sommersmil

[Gjest Gjest]

Jeg hadde en gang en venninne som av alle ting bemerket mine brystvorter. "De var så rare", sa hun. Jeg tok til meg den der kommentaren og kom med en like barnslig en med at munnen hennes såg ut som en lampeskjerm.

[Gjest gjest- silje]

Du trenger jo ikke å gå i telt, men droppe de stammeste singletene/ genserene. Siden folk ute reagerer veldig, så lurer jeg på om du faktisk bruker klær som virkelig fremhever puppene?

Ellers så må du heller akseptere at du ser slik du ser ut, ikke at om noen år så... For da vil du hele tiden fokusere på at snart, så skal du se bedre ut.

Fortell deg selv at du er vakker. Du har flotte pupper som mange ønsker seg! Det er jo en grunn til at du får all denne oppmerksomheten.

Og det at du ikke har "standard" kropp - hva en det vil si - er jo bare bra, du skiller deg litt ut av mengden

[Sommersmil]

Haha, Gjest, liker det

Prøver å ikke gå i klær som fremhever puppene, men det blir fort sånn at kjoler som er litt for store, og ikke sitter som de skal i midjen, strammer rundt puppene. Samme med t-skjorter og gensere. Har nok også for mange topper, kjoler og gensere med innsving i livet, dette fremhever sikkert puppene litt. Er ikke veldig flink til å kle meg, så mye mulig jeg bør lese meg opp litt før neste innkjøp Det er forresten ikke randome folk som kommer med kommentarer, det kommer i samtaler med venner/bekjente og ofte hvis jeg roter med en gutt på fest eller noe. Hvis jeg da har en topp som sitter litt løst, som jeg ofte bruker (nettopp fordi den ikke fremhever puppene), og vi etter hvert blir ganske fysiske, kommer det plutselig "wow, oj .. eh ... du? Er de ekte?" KLEINT.

Hm, kanskje du har rett i at det er dumt å trøste meg med at jeg vil se bedre ut om noen år. Takk, det har jeg faktisk ikke tenkt på engang! Jeg synes ikke puppene mine er spesielt fine, de er store, og jeg synes de begynner å henge litt. Tenker litt sånn at folk kommenterer puppestørrelsen fordi det ville vært slemt å kommentere hvor store f.eks. lårene er, men at de fortsatt tenker at hele meg er stor. Dette er jo ikke konstruktive tanker, når jeg uansett ikke har tenkt til å gå inn for å slanke meg, men følelsene kommer likevel når jeg får kommentarer, uansett hvor velmente de er. Jeg tar til meg det du skriver (tusen takk!), og skal prøve å endre holdningene til egen kropp. Jeg har lært meg å se at kroppens estetiske side ikke sier noe om min verdi som menneske, nå er kanskje neste skritt å likevel innse at kroppen har et utseende, og at det er like greit å akseptere og til og med like dette utseendet. Hjelper det å daglig si til meg selv at jeg er vakker, kan jeg gjøre det, selv om det både er litt klisje og føles usant

Takker, bukker og neier - Og innser at nå skal jeg ikke tenke verken det ene eller det andre om kroppen min, men fokusere på morgendagens eksamen!

Endret 20. mai 2013 av Sommersmil

[Kamikatze]

Autopilotsvar:

Denne kroppen er skapt for en liten eksklusiv gruppe kjennere. Den er ikke laget for å skulle nytes av hvemsomhelst. Den til for å ta meg helskinnet gjennom dagliglivet, og å bringe den heldige som får nyte den til uant eksalterte ekstaser. Hva uvedkommende mener om den blir derfor totalt uinteressant.

[Gjest Gjest]

TS.

Du kan jo også si at en god venn aldri vil komme med slike kommentarer.

[Sommersmil]

Liker forslagene deres, altså! Det er faktisk snakk om både fjernere bekjente og gode venninner, til og med søsteren min kunne komme med bemerkninger, fram til jeg en gang ikke klarte å la være å gråte da hun snakket om det.

Der og da, i situasjoner hvor noen begynner å snakke om det, kunne jeg ønske jeg fant på noe å si som bare fikk samtalen over på noe annet, uten at jeg sier klart ifra om hva jeg mener. Samtidig er det nok bedre at jeg tar rådene deres her, og sier klart og tydelig ifra om at jeg ikke blir noe glad for sånne kommentarer. Ellers kommer det jo alltid igjen etter en tid, og det er ikke spesielt gøy.

- Hvis ikke jeg egentlig bør tåle såpass, da? Er det sånn at folk automatisk har rett til å kommentere akkurat pupper, som om det var et nytt klesplagg de snakket om, og ikke en del av kroppen?

[Kamikatze]

Synes det å begynne å gråte også er å si klart i fra. Steintøft. Tror din søster lærte mer der enn av allverdens formaninger om hva som er god folkeskikk og takt og tone.

Takt og folkeskikk er forresten til for at vi lettere skal kunne styre unna slikt som får andre mennesker til føle seg ille til mote. Synes uttalelser om andres utseende, når en ikke har blitt spurt om en mening er uskikk.

Vi har blitt en nasjon av TV-tittere, som tror vi kan kommentere hverandre akkurat som vi kommenterer det som ruller forbi oss på skjermen. Helt til det plutselig smeller, fordi den vi sier det til ikke er en TV-skjerm...

[Sommersmil]

Hehe, de tårene kom nok mest fordi jeg var så sliten da, klarte ikke å late som ingenting Men takk skal du ha!

Veldig godt å lese at jeg har "lov" til å reagere på sånne kommentarer. Trodde litt at jeg kunne få høre her at jeg bare er hårsår. Men da skal jeg heller prøve å si ifra på en hyggelig, men tydelig måte, neste gang.

Forresten godt skrevet, det med at vi er en nasjon av TV-tittere som tror vi kan si hva som helst til og om hverandre.

[Gjest Lille-pus]

Sommersmil, kjære deg

Dette kjenner jeg så fryktelig godt igjen når det gjelder Gud og Hermann sin selvforståtte rett til å uttale seg om dine og mine pupper.

Så har jeg en liten trøst på lur til deg; Ekte menn elsker de puppene. De myke, svaiende, 'store' (hva er stort i dag ? Pus er 70E).

Hva en eller annen noldus på en eller annen fest skulle komme til å slenge ut av seg kan være fryktelig vondt når man ikke er så forferdelig gammel.

Lytt til hva Kamikatze sier, bedre argument enn han la frem litt lenger oppe skal du jammen lete lenge for å finne.

Og til slekt og nær familie er det faktisk helt, helt lov til å fortelle hvor utrolig lei seg man blir av å høre på slikt snakk.

[Sommersmil]

Lille-Pus Tusen takk for hyggelig svar fra deg. Det dere har skrevet her kommer til å være fint å ha i bakhodet neste ubehagelige situasjon, når jeg skal prøve å si ifra.

De "noldusene" på fest har forresten bare prøvd å være hyggelige, altså. Vil ikke beskylde noen for noe annet De har nok likt puppene mine, men noen har snakket vel mye om dem. Jeg liker ikke å tenke på dem som store, og synes heller ikke de er så store, annet enn når folk forteller meg at de er det. Men hva er "stort", ja ... Synes det er tullete å mene noe om det i det hele tatt, er ikke akkurat noe man får gjort mye med, annet enn ved kirurgiske inngrep, noe som for min del er uaktuelt. Var i ordentlig undertøysbutikk i dag, og fikk kjøpt BH'er i riktig størrelse (en god del større enn jeg regna med). Litt skuffa over at jeg måtte ha så stort, men er jo bra å ha riktig størrelse. Føler de nye gir bedre støtte og ser bedre ut Med finere undertøy er det litt lettere for meg å faktisk like kroppen også, så synes det var verdt pengene!

Men igjen, tusen takk for alle svarene jeg har fått. Går inn for å trives med de puppene jeg har, og si ifra til de som kommenterer. Langt tøffere nå enn jeg var!

Endret 21. mai 2013 av Sommersmil