Jeg har ikke rett til å sørge

[AnonymBruker]

Jeg har ikke rett til å sørge.

Likevel er hver dag som en vond drøm. Hver natt våkner jeg av en hysterisk sorg. Men jeg har ikke rett til å sørge, min sorg er et tabu. Jeg ble skadet i ryggen og ble bevegelseshemmet. I min fortvilelse så jeg hvordan det gikk utover min lille gutt. Jeg klarte ikke følge han opp lenger. I min fortvilelse gikk jeg til barnevernet og ba om hjelp. De tok han fra meg og plasserte han i midlertidig fosterhjem. Jeg skulle få han tilbake etter operasjonen når jeg var på bena igjen.

Jeg ble frisk, men jeg fikk ham aldri tilbake. Jeg fikk se han en gang i måneden. Det river meg opp innvendig hver gang jeg får se han og han gråter og trygler meg om å ta han tilbake. Barnevernet sier nei, han har vært i fosterhjem så lenge at han skal vokse opp der.

Ingen hører på hans ønsker selv om han er 12 år nå. Han er vanskelig i fosterhjemmet, vil ikke åpne seg for dem, er i opprør mot dem. Barnevernet sier at det er fordi han treffer meg for ofte. De vil jeg skal se han en gang i året. De går til rettsak mot meg hvert år for å få gjennomslag for dette. Hvert år har de tapt. Til nå. Men hvert år gruer jeg meg til dommen kommer, jeg er så redd for at de skal vinne.

Sønnen min snakker om selvmord nå, sier at han ikke er noens barn lenger. Jeg er så redd. Tenk om han gjør det. Jeg ber han holde ut til han er 18, da kan vi gjenforenes. I mellomtiden er jeg redd for at våre bånd skal svekkes fordi vi ser hverandre så sjelden. Kanskje han ikke ønsker å komme tilbake når han blir 18.

Hvert år går jeg også til rettsak mot barnevernet og prøver å vinne mitt barn tilbake. Hvert år taper jeg. Hvert år knuses mitt såre hjerte. Hvert år, hele tiden, frem til han blir 18. Gutten har ingen voksne å snakke med. Alle i klassen vet at han er barnevernsbarnet. Alle i kirken vet det. Alle på fotballen vet det. Alle vet det. Han blir ertet og holdt utenfor. Alle vet at jeg er forelderen. Alle blikkene jeg får i butikken, blikkene som sier «der er barnevernsmoren, se på henne, de har tatt barnet hennes, hun er innunder barnevernet, hun har ikke rett til å sørge». Jeg har ikke rett til å sørge.

Jeg elsker deg gutten min. Du er alt for meg, min sol mitt univers, min alt! Aldri skal jeg gi opp kampen. Og jeg er så lei meg, jeg håper at en dag kan du tilgitt meg. Jeg skulle flyttet, flytte til en rik kommune som hadde midler til å hjelpe de syke. Da hadde vi aldri mistet hverandre. Jeg er så lei meg, for at jeg aldri mer skal lese god natt historier for deg, for at du aldri får feirer bursdag eller jul med meg, for alle minnene vi aldri får.

Anonym poster: 69371ea87d936c8a65fd71b76c6f381d

[Rakel]

Dette høres bare helt grusomt ut. Vil bare gi deg en klem og håpe at det blir bedre.

p.s: Kanskje en ide å få med deg TV2 så får du mer hjelp med en gang skal du se.

Dersom ingenting annet ligger bak denne begrunnelsen så er det jo en nyhetssak.

[Elanore]

Jeg støtter Rakel. FÅ MEDIA INN! Du trenger en høyere stemme, og det vil du få gjennom media. Den fosterfamilien burde få et barn som trenger dem, ikke et barn som har en familie som kan ta vare på ham.

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk for svar, dere aner ikke hvor mye jeg trenger denne støtten!

Jeg har forsøkt å kontakte alle medier, de sier det har vært nok nyheter om barnevernssaker, derfor tar de ikke min. Jeg har vært i et par aviser, uten at det hjalp.

Har også sendt brev til alle stortingsrepresentantene. De få som svarte, ba meg stemme på dem og benyttet samtidig anledningen til å sverte sine politiske motstandere. Jeg kommer aldri til å stemme på noen som reagerer på et rop om hjelp ved å benytte sjansen til å fiske velgere.

Jeg har skrevet brev til mange advokater. Jeg har fått til en ting som jeg er veldig glad for: En advokat som ikke tar betalt, siden jeg ikke har rett på fri rettshjelp med mindre det er rettsak i nær fremtid.

Anonym poster: 69371ea87d936c8a65fd71b76c6f381d

[AnonymBruker]

jeg fikk helt vondt i hjerte av å lese det her.

du som en god foreldre ba om hjelp fordi du skjønte at på det tidspunktet ble det vanskelig for deg å følge han opp. det er noe en god mor gjør! og det at de nå vil ta fra deg barnet helt er helt sinnsykt vilt! du gjorde det rette men endte opp i en skikkelig dårlig situasjon. dette kommer til å skremme andre til å kontakte barnevernet,det har utrolig negativ effekt ikke bare for deg og ditt barn men også andre barn i fremtiden.

men når han er 16 kan han søke på skole hvor som helst da. så han kan godt søke på skole et helt annet sted i landet og flytte for seg selv. evt til deg...

Anonym poster: 9cb6a8d3c5a9d25d48f34f436343ef35

[AnonymBruker]

Det er bare sånn det er. Barnevernet kan gjøre hva faen de vil. Den ene gangen blir de kritisert for å ikke gjøre nok. Den neste gangen blir de kritisert for å gjøre for mye, osv.

Jeg mener BV burde legges ned, og folk burde få spise barna sine om de så ville.

Anonym poster: 1cd7a90c759872c5567582571aa73877

[Ghost Hunter]

Har de lov til dette?

Er jo nesten kidnapping jo.

Er det ingen som kan hjelpe?

[AnonymBruker]

Klem til deg.

Anonym poster: 8da6054101667e43fdd2ffefaaf4a91d

[AnonymBruker]

Har de lov til dette?

Er jo nesten kidnapping jo.

Er det ingen som kan hjelpe?

I fremtiden øyner jeg håp for at BV forandres. For dette skal ikke være lov.

Det er for mange som stoler blindt på BV, selv om jeg vet de gjør en god jobb i enkelte saker så mener jeg at når det er så mange skrekkhistorier, så tviler jeg sterkt på at "en side har alltid to sider" holder mål som argument i alt.

Anonym poster: cdc800e51805f16801185c32e4361d27

[AnonymBruker]

Man fradømmes ikke retten til hovedomsorg for sitt eget barn i gjentatte rettssaker uten grunn. Og de grunnene er du selvsagt blitt informert om, TS. Skjønner at situasjonen fra ditt ståsted oppleves sårt, men er de grunnene virkelig ikke av hensyn til barnets beste? Det kommer tross alt foran dine subjektive ønsker.

Anonym poster: 8718239300dc70171f2a8d0913ef1cb9

[lykkestor]

Jeg vet ikke hva jeg skal si rett og slett. Nå fikk jeg så vondt av deg, kjære ts. Du er nok en vakker, flott dame og en utrolig god mor, men du er utsatt for barnevernets onde sider. Du ba de om hjelp og de utnyttet det på denne måten. Slikt tilgir man ikke. Jeg håper du står opp for din sønn, noe jeg ikke har noen tvil om! At du prøver og ikke gir deg før han er 18 og kommer løpende hjem til deg. Blir kanskje litt lettere når han fyller 16 også. Da har han litt med å si (tror det er 16?)

Jeg tenker på deg og håper av hele mitt hjerte at ting går din vei snart. Det fortjener du nå. Klem

[aurtit]

Dette kan da ikke stemme?

Det må ligge noe mer bak tenker jeg....

[Teriyaki]

Det står i en av lovene at hvis barnet har bodd i fosterhjem i over to år, selv om det var frivillig fra foreldrenenes side, så er det i mange tilfeller best at barnet blir der det er for å ikke rive opp hverdagen enda en gang.

Det kan altså hende det ikke ligger noe mer bak enn akkurat dette. Det er i så fall helt forferdelig. Spesielt når sønnen så gjerne vil hjem.

Det finnes hårreisende saker i politikken, helsevesenet, skolene, reiselivet, politiet osv. Selvsagt er det saker i barnevernet som er helt bak mål hvor familier har blitt ødelagt uten grunn.

Endret 15. juni 2013 av Teriyaki