AnonymBruker Skrevet 19. mai 2013 #1 Skrevet 19. mai 2013 Jeg har hatt "observasjonsvakter" som pleieassistent. Jeg jobber i en institusjon med funksjonshemmede og vet ikke ikke helt hva jeg synes om jobben. De trenger hjelp med alt i løpet av døgnet. Jeg trodde at jeg skulle takle dette, men er usikker. Jeg synes det er veldig uvant med stell og det å vite hvordan jeg skal oppføre meg og "snakke" med brukerne. Synes også det er litt tungt at de har det så vanskelig. Er heller ikke helt komfortabel med stell, dusj, men jeg har bare sett på hvordan dette gjøres og ikke gjort det selv. Det som jeg synes er vanskeligst er det å "snakke" med brukerne og si ting "å så søt" og det å være pratete og kosete. Det faller meg ikke helt naturlig(ikke enda i hvert fall) Det er viktig at vi forteller dem hva vi gjør hele tiden, men jeg er vel mer "teknisk". . Det "tekniske" med gi mat, stelle(etter hvert), stille maskiner og sånn kommer til å gå greit tror jeg. Er også litt redd for at noen av de skal få sånne anfall, og hvordan jeg skal takle det. Skal ha mer opplæring i det, har bare "sett på" mest enda. Føler ikke helt at jeg trives med jobben, men så trenger jeg penger og jobb. Mange på mitt studie anbefales å jobbe med pleie, men merker at jeg liker å ha litt mer distanse til folk, og jeg er nok litt sjenert. Har dere noen tips til meg? :/ Noen tips til hvordan bli flinkere til å "snakke", leke og være kosete med dem? Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, da jeg ikke finner dette så gøy. Jeg tror liksom ikke at dette er noe jeg vil drive med lenge, men føler jeg gir opp for fort da jeg ikke har prøvd å gjøre det selv enda, bare sett. Men det er veldig viktig for meg å trives med det jeg gjør. Anonym poster: 33cc3a7e581a5db3bc1e2b914ed4e894
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2013 #2 Skrevet 19. mai 2013 Ingen? Anonym poster: 33cc3a7e581a5db3bc1e2b914ed4e894
isbjørnungen Skrevet 19. mai 2013 #3 Skrevet 19. mai 2013 For min del kom det veldig gradvis Jeg var livredd og superstresset i begynnelsen, og det drepte alt som var av arbeidsglede! Og sånn tror jeg det er uansett hva du finner av jobber, du begynner ofte uten grunnlag, og så kommer erfaring, rutiner og arbeidsglede litt mer underveis.
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2013 #4 Skrevet 19. mai 2013 Det er jo rett og slett en "drittjobb", så forstår at du ikke liker det ts. Anonym poster: 33cc3a7e581a5db3bc1e2b914ed4e894 2
Zoom Skrevet 19. mai 2013 #5 Skrevet 19. mai 2013 Helt normalt å være stresset i begynnelsen av en ny jobb. Gi deg selv litt tid, spør kollegaer om det er noe du lurer på, og vis respekt for brukerene, så går det nok lettere etter hvert.
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2013 #6 Skrevet 19. mai 2013 Utdanner du deg innenfor helse? Hvis ja syntes jeg at du burde bare bli vant til hverdagen. Til tross for om du kanskje vil jobbe med noe som ikke innebærer slik arbeid, er det god erfaring for å hjelpe deg å vite hvordan du skal kommunisere med syke o.l. Jeg hadde jobb som assistent (jobbet der i et par dager) og la meg fortelle deg at jeg gjorde MYE galt. Det verste jeg gjorde var å vise dem hvor usikker jeg var. Det svekket min tillit hos arbeidsgiveren at jeg tilslutt ikke fikk jobben. Når du vasker dem, bare spør om de har det bra, om vannet er for varmt. Også kan du la vannet renne nedover ryggen og spørre; var det godt? Altså slike små kommentarer. Du trenger ikke å være så kosete hele tiden. Så lenge du smiler og er imøtekommende syntes jeg at det er nok. Anonym poster: 081f57de66a013d40866413642c1b75f
skyflakes Skrevet 19. mai 2013 #7 Skrevet 19. mai 2013 Er brukerne voksne? da trenger du ikke å være så "kosete". Da jeg jobbet som pleiemedarbeider fikk jeg beskjed om å snakke til de som om de var helt vanlige mennesker, forklare dem at jeg var der for å hjelpe, og sette meg inn i rutinene til den enkelte bruker.
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2013 #8 Skrevet 19. mai 2013 Jeg har hatt "observasjonsvakter" som pleieassistent. Jeg jobber i en institusjon med funksjonshemmede og vet ikke ikke helt hva jeg synes om jobben. De trenger hjelp med alt i løpet av døgnet. Jeg trodde at jeg skulle takle dette, men er usikker. Jeg synes det er veldig uvant med stell og det å vite hvordan jeg skal oppføre meg og "snakke" med brukerne. Synes også det er litt tungt at de har det så vanskelig. Er heller ikke helt komfortabel med stell, dusj, men jeg har bare sett på hvordan dette gjøres og ikke gjort det selv. Det som jeg synes er vanskeligst er det å "snakke" med brukerne og si ting "å så søt" og det å være pratete og kosete. Det faller meg ikke helt naturlig(ikke enda i hvert fall) Det er viktig at vi forteller dem hva vi gjør hele tiden, men jeg er vel mer "teknisk". . Det "tekniske" med gi mat, stelle(etter hvert), stille maskiner og sånn kommer til å gå greit tror jeg. Er også litt redd for at noen av de skal få sånne anfall, og hvordan jeg skal takle det. Skal ha mer opplæring i det, har bare "sett på" mest enda. Føler ikke helt at jeg trives med jobben, men så trenger jeg penger og jobb. Mange på mitt studie anbefales å jobbe med pleie, men merker at jeg liker å ha litt mer distanse til folk, og jeg er nok litt sjenert. Har dere noen tips til meg? :/ Noen tips til hvordan bli flinkere til å "snakke", leke og være kosete med dem? Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, da jeg ikke finner dette så gøy. Jeg tror liksom ikke at dette er noe jeg vil drive med lenge, men føler jeg gir opp for fort da jeg ikke har prøvd å gjøre det selv enda, bare sett. Men det er veldig viktig for meg å trives med det jeg gjør. Anonym poster: 33cc3a7e581a5db3bc1e2b914ed4e894 Det blir bedre, lover! Om de er voksne skal du snakke vanlig, men kanskje med litt lettere språk Anonym poster: 1fd0d1a2211d509fcc783fc2abebba60
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2013 #9 Skrevet 19. mai 2013 Det er jo rett og slett en "drittjobb", så forstår at du ikke liker det ts. Anonym poster: 33cc3a7e581a5db3bc1e2b914ed4e894 Om du ikke har vært pleieassistent så har du ikke noe grunnlag for å kalle jobben for drittjobb. Jeg tenkte akkurat som TS når jeg begynte, jeg tenkte "aldri i livet om jeg fortsetter" etter de første vaktene. Men her sitter jeg, 4 år etterpå, og elsker jobben min. Og jeg studerer ikke noe innenfor helse i det hele tatt. Alle har sin egen måte å være på sammen med brukerne, og du kan få gode forhold til dem etter hvert uten å være "kosete", flørtete eller tullete. Jeg er forskjellige med alle brukerne, jeg er glad i dem på hver sin måte og har et godt forhold til mange av familiene deres. Det viktigste i starten er egentlig bare å passe på at alle oppgaver blir gjort. Kommer du til å gjøre dem alene? Eller er dere to? Jeg belaget meg mye på den andre personen det første halve året jeg jobbet, for å observere og ikke gjøre noe jeg var ukomfortabel med. Etter hvert kom det naturlig. Etter 6 måneder kunne jeg ta alle brukerne alene, gjøre alle oppgaver for dem/med dem, samtidig som jeg førte dialog med dem og alt falt naturlig. Brukerne jeg jobber med er opp til 100% pleietrengende. Hvis du tvinger frem kos og tull så oppleves det ikke koselig. Bare gjør det som faller deg naturlig, så vil du lære deg å kjenne brukerne og hvordan du kan bruke språk, humør og oppførsel for å gjøre dagene deres bedre. Anonym poster: 560ec24a4a77e849ce37c5f35aac7083
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå