Historisk dom i overgrepssak

[Vera Vinge]

Da er dommen klar fra en av Norges mest alvorlige overgrepssaker, hvor foreldrene til de fornærmede barna ble dømt til 17 års fengsel. Her er en av artiklene skrevet om denne saken i dag:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Streng-straff-er-ikke-streng-nok-7204184.html#.UZVBq3waySN

Jeg har vel ikke så mye jeg ønsker å diskutere rundt dette, men denne saken har både plaget og "gledet" meg i dag. Det er en forferdelig grusom sak som det gjør forferdelig vondt å lese om. Samtidig godt at det kan idømmes strenge straffer for slike alvorlige forhold. Selv om man alltids kan spørre seg, slik kronikkforfatteren over gjør, hvilke overgrepssaker som faktisk vil bli idømt maksstraff, da det er vanskelig å tenke seg noe verre enn dette.

[Gjest Clafoutis]

Uff, jeg er helt enig med deg, dette er virkelig en grusom sak Husker jeg ble fysisk dårlig første gangen jeg leste om saken og hver gang jeg har lest om den (blant annet korte rettsreferater i Aftenposten) har jeg blitt fullstendig satt ut. (Sikkert delvis også fordi jeg selv har en liten gutt som begynner å nærme seg året, så saker som omhandler barn, og spesielt barn på hans alder, berører meg nok ekstra sterkt.)

Jeg hadde ikke fått med meg at dommen hadde falt nå, men jeg er enig med kronikkforfatteren at 17 år strengt tatt er for kort. Tre liv er fullstendig ødelagt, og de to minste har faktisk praktisk talt aldri fått oppleve et "normalt" liv siden de var så små da overgrepene begynte. Hvis ikke dette er "det verste", hva er det da? Jeg kan ikke se noen som helst formildende omstendigheter som skulle tilsi at de IKKE skulle dømmes til strengeste straff..

[Gjest Blomst83]

Og med tanke å¨at et fengselsår er 9 måneder blir den jo ennå kortere. Men samtidig må man se det positive i det,og det er at det ble dom. Er altfor mange overgrepssaker som blir henvist pga bevisets stilling. Dessverre og tragisk

[AnonymBruker]

Og med tanke å¨at et fengselsår er 9 måneder blir den jo ennå kortere.

Det er ikke det. Det var slik før, men når har de endret det til at man tidligst kan søke perm når 2/3 av straffen er sonet.

Anonym poster: 290c202535dfb9d272d4687b6f110e5e

[Gjest Blomst83]

Det er ikke det. Det var slik før, men når har de endret det til at man tidligst kan søke perm når 2/3 av straffen er sonet.

Anonym poster: 290c202535dfb9d272d4687b6f110e5e

Det er jo bra da,om ikke anna.

[AnonymBruker]

Det er jo bra da,om ikke anna.

Nei, det betyr jo at slike kan slippe ut før straffen er sonet ferdig.

Anonym poster: 21ce2bd9db8cab9469357b0e285856df

[Gjest Blomst83]

Nei, det betyr jo at slike kan slippe ut før straffen er sonet ferdig.

Anonym poster: 21ce2bd9db8cab9469357b0e285856df

Ja,men det kunne de jo før også. Det jeg mente var det med år vs 9 måneder. Eller misforsto jeg?

[AnonymBruker]

Ja,men det kunne de jo før også. Det jeg mente var det med år vs 9 måneder. Eller misforsto jeg?

Du sa det var bra at de kunne komme ut etter å ha sittet inne 2/3 av tiden. Jeg sa at det var det ikke. Du sa øksskaft. Jeg sier ha en riktig god natt og sov godt.

Anonym poster: 21ce2bd9db8cab9469357b0e285856df

[Gjest Blomst83]

Nei.Det var ikke det jeg mente. Selvfølgelig ikke! Men god natt ja

[Gjest Gjest]

Og med tanke å¨at et fengselsår er 9 måneder blir den jo ennå kortere. Men samtidig må man se det positive i det,og det er at det ble dom. Er altfor mange overgrepssaker som blir henvist pga bevisets stilling. Dessverre og tragisk

Stakkars barn. Håper de får all den hjelpen de trenger.

For barna var det nok en fordel at det var hos fosterforeldre da volden ble et tema, og at begge foreldrene var med på mishandlingen. Hvis de hadde bodd hos moren sin og fortalt at de var redd for faren fordi han mishandlet dem, er det mindre sjans for at de hadde blitt trodd, da mange mødre som støtter barna i slike situasjoner blir mistenkt for å ha påvirket barna. Det er tragisk, men slik er det dessverre.

[Gjest Blomst83]

Stakkars barn. Håper de får all den hjelpen de trenger.

For barna var det nok en fordel at det var hos fosterforeldre da volden ble et tema, og at begge foreldrene var med på mishandlingen. Hvis de hadde bodd hos moren sin og fortalt at de var redd for faren fordi han mishandlet dem, er det mindre sjans for at de hadde blitt trodd, da mange mødre som støtter barna i slike situasjoner blir mistenkt for å ha påvirket barna. Det er tragisk, men slik er det dessverre.

Nettopp!Er selv en av de barna som bodde hos mamma,og opplevede akkurat det du skriver.Og til tross for at man fant bevis for at det hadde foregått noe seksuelt ble saken henvist pga bevisets stilling.

[Gjest Gjest]

Nettopp!Er selv en av de barna som bodde hos mamma,og opplevede akkurat det du skriver.Og til tross for at man fant bevis for at det hadde foregått noe seksuelt ble saken henvist pga bevisets stilling.

Trist at det skjedde med deg. Håper det går bra med deg nå

Det er dessverre slik at noen overgripere eller mishandlere skylder på den andre forelderen, og sier at barnet har blitt påvirket av denne i stedet for å innrømme hva de har gjort. Det fører ofte til at barna ikke får den oppfølgingen, hjelpen og beskyttelsen de trenger fordi BUPs konklusjon og barnevernets konklusjon blir at det er en foreldrekonflikt i stedet for at det er en overgrepssak eller en voldssak.

Dette er blant annet noe av det Inga Marte Thorkildsen har tatt tak i. Hun jobber for at barnet skal bli tatt på alvor i disse sakene.

Disse overgriperne/mishandlerne kan skylde på noe som kalles Parental alienation syndrome (PAS). Noe som vil si at den ene forelderen forteller løgner om den andre forelderen for gjøre barne redd for den forelderen. I noen tilfeller kan dette sikkert stemme, men beskyldninger om PAS skjer også mot foreldre som virkelig ønsker å hjelpe og beskytte barnet sitt mot en mishandler eller overgriper. I slike tilfeller er det alvorlig når gjerningsmannen klarer å overbevise behandlingsapparatet om at det ikke har skjedd vold eller overgrep, men at det bare er et resultat av PAS.

Ønsker deg alt godt videre i livet!

*Klem*

[Gjest Gjest]

Dette er blant annet noe av det Inga Marte Thorkildsen har tatt tak i. Hun jobber for at barnet skal bli tatt på alvor i disse sakene.

Det finnes som regel ingen andre vitner til overgrepene enn barnet selv. Barn som forteller om overgrep fra foreldre eller andre voksenpersoner, snakker nesten alltid sant, og det er helt urimelig å betvile barnas utsagn med mindre de kan motbevises. Mange barn blir sendt tilbake til sine overgrpere bare fordi det var vanskelig å finne objektive bevis for at deres historier var sanne. Dette må det bli slutt på. Barn som forteller om overgrep, må i det minste slippe kontakt med overgriperen, dvs overgriperen må dømmes til aldri å oppholde seg i nærheten av barnet, selv om overgrep ikke kan bevises. Det er dessuten på høy tid at det blir tilstrekkelig med > 50% sannsynlighet for skyld før overgriperen blir dømt i slike saker (det aller beste ville dog vært omvendt bevisbyrde). Det er langt viktigere å beskytte barnet enn å ta hensyn til den sannsynlige overgriperen.

[AnonymBruker]

Det viktigste med denne og flere dommer i det siste, viser at også kvinner blir straffet for sine overgrep. Det har tradisjonelt vært svært vanskelig for de som har blitt utsatt for kvinners overgrep å bli trodd.

Anonym poster: 57f0d7603a7b55d4dea46fd0e8f498ac