Hva slags forhold har dere til sjefen?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har alltid hatt et godt forhold til mine overordnede. Nå derimot har jeg en mannlig sjef der jeg synes tonen har blitt litt vel løs.. det er trivelig til tider, men jeg begynner å undres over om han legger mer mellom linjene. Jeg får hyppig besøk på kontoret (opptil 1-2 timer daglig!), han spøker og virker svært interessert i meg og mitt. Ingen fremstøt er gjort i forhold til å utvikle noe utenfor arbeid - men relasjonen vår er ihvertfall tett og litt utenom det jeg er vant med?

Anonym poster: 641eb71bf823f1f68082091d0ceb9663

[Alina X]

æ driv nå og pul på han æ jobbe for.

Nei assa har en sjef selv som er litt pågående, typ middelaldrende mann med kone nede i thailand som skal hentes hit i slutten av året, sjarmerende.

Han synes visst at jeg er fin og ser så eksotisk ut...hvis du synes han er ubehagelig i sin fremgang, så får du vise at du ikke aksepterer det, ikke late som om det er ok.

[AnonymBruker]

Jeg har et godt forhold til sjefen, men det er helt profesjonelt, og vi kan spøke og tulle, men aldri på en upassende måte. Skulle bare mangle, han er godt gift, nesten 20 år eldre og har tre barn

Anonym poster: 83645fb3f8693001791f245f424d0481

[Gjest Snyltefluen]

Veldig godt, det tror jeg de fleste på jobben har. Han er forøvrig lykkelig gift, og prøver seg ikke på noe flørting med ansatte, det skulle tatt seg ut.

[AnonymBruker]

Tror sjefen er betatt av meg.. får tilbakemeldinger på dette fra andre kolleger som synes han henger mye inne hos meg. Opplever også at han "blomstrer" litt når vi er i samme rom, og at han er veldig initiativrik. Dette er egentlig en veldig hyggelig fyr som hele arbeidsplassen snakker varmt om - men jeg opplever det litt kleint i og med at han har kone og barn.

Ikke det at han på noen måte har trådd over noen grenser - ikke engang språket er vulgært.. men han vier meg mye tid og litt ekstra oppmerksomhet.

Anonym poster: 641eb71bf823f1f68082091d0ceb9663

[Kamikatze]

Når sjefen sier: "Hopp!"

- svarer jeg: Jajjamenn, tappa det inte...

[oreokake]

Jeg har et uvanlig godt forhold til sjefen, ikke i forhold til der jeg og han jobbet før, men i stor kontrast til de nye ansatte vi er med på den nye plassen. (Han fikk ny jobb, jeg flyttet samtidig og fulgte dermed etter) Vi ble venner på et personlig plan under den første jobben alle mann, så nå som vi bor nært er vi faktisk ofte ute sammen, med begge kjærestene våre også selvsagt. Alle er gode venner, og det er kjekt! Gjør det bedre på jobb :-) De andre er litt redd han enda da, haha. Utrolig morsomt, siden jeg og de tidligere ansatte kjenner han på en HELT annen måte nå.

[AnonymBruker]

Kan snakke med sjefen min om alt.. han er en fantastisk fyr

Anonym poster: 641eb71bf823f1f68082091d0ceb9663

[Gjest TinaT]

Har et veldig godt forhold til sjefen min.

Han har alltid et glimt i øyet og et utrolig godt humør.

Jeg er hans sekretær og jeg har aldri før hatt en leder som har utfordret meg slik som han gjør. Får hele tiden nye oppgaver og må omtrent daglig gå utforbi min komfortsone for å kunne utføre mine nye arbeidsoppgaver .. Får blant annet ansvar for endel store arrangementer med alt dette medfører av planlegging og utførelse

[-Jiinxs-]

Har vel et greit forhold, tok litt tid da men det har blitt bedre med årene.

[AnonymBruker]

Jeg jobber på et prosjekt der det kun er meg og min nåværende sjef. Han gir meg utrolig mye ansvar og ser ingen begrensninger for hva jeg klarer å utrette, noe som er fint da jeg faktisk ikke er ferdig med mastergraden ennå. Samtidig er han utrolig vrien, utsetter ting og har en egen måte å gjøre ting på, så det blir veldig slitsomt i lengden. Han har også veldig mange historier han forteller meg som jeg overhodet ikke er interessert i, og han står på kontoret mitt og ler og ler av sine egne historier, mens jeg heller vil jobbe. Han er hyggelig, så det går fint, men setter pris på periodene jeg får jobbe alene. Vi er veldig ulike som personer og har veldig ulik arbeidsmåte, men alt i alt går det fint.

Anonym poster: 93847ea0cd6c54af39aaf23ae5cf9629

[AnonymBruker]

Har hatt et helt greit forhold til sjefene i alle jobbene jeg har hatt, menn og kvinner. Ikke tett og personlig, men hyggelig og kollegialt, ok tone med rom for spøk og småprat innimellom.

Med ett unntak, der var sjefen årsaken til at det ble umulig å skape et godt arbeidsmiljø, og flere sluttet - inkludert meg.

Anonym poster: a4e93c91e31694674c279129d5da5f73

[AnonymBruker]

Som nordlendinger flest, puler æ sjefen, men har ikke noe godt forhold til han. Han sier æ snakk for mye.

Anonym poster: 0f65efcd157384538eda178d2c780f9d

[MilleCamille]

Akkurat nå er jeg midt i et jobbskifte og jobber to steder, og forholdet til sjefen kunne vel ikke vært mer forskjellig. Min tidligere sjef har jeg kjent siden jeg var barn og vi kan tulle om både jobbrelaterte ting og alt annet mellom himmel og jord. Min kommende sjef har veldig stor autoritet, og selv om hun er veldig profesjonell og hyggelig tror jeg det er en stund til jeg skal prøve meg på en spøk der. Det er riktignok stor forskjell på stillingstittelen jeg har på de to stedene, så jeg regner med at dette bare er naturlig..

[MissStiles]

Ikke jobbet så lenge i min nåværende jobb enda. Sjefen min er hyggelig men synes ikke han er den enkleste å snakke med. Snakker lettere sammen med de andre kollegene mine. Håper det blir litt enklere etter hvert men får se..

[Cata]

Jeg har et godt forhold til sjefen og vi kan både fleipe og snakke seriøst, og vi kan innimellom veksle oppgaver mellom oss nesten "sømløst" når det er noe begge er informert om siden vi er gode på å holde hverandre oppdatert.

Men hadde han tilbragt så mye tid som 1-2 timer på kontoret mitt, så hadde jeg virkelig begynt å lure på om han ikke hadde arbeid å gjøre?