Har du noen gang angret...

[AnonymBruker]

eller ikke angret på selve barnet så klart, men tenkt at du skulle stoppet på nr én fordi du innså at du tok deg vann over hodet med nr 2? At det ble SÅ mye mer slitsomt og SÅ mye mer jobb og lite egentid at du har lurt på om det hadde vært best å stoppet ved ett barn?

Kanskje litt vanskelig å være ærlig på dette, men man kan jo være anonym.

Ja, litt inspirert av min forrige tråd ;-)

Anonym poster: 0a7eb048b4380f316f9bd1d78661a394

[Gjest Magdalene]

Nei.

Syns ikke det er så slitsomt med to barn som så mange klager over. Merker egentlig ikke noe forskjell (storesøster er i følge de rundt oss, over snittet aktiv) fra å bare ha ett. Det var å gå fra 0 til ett barn som var den store forskjellen.

Vi har like mye alenetid, kjærestetid, treningsstid etc som ved et barn.

Selvfølgelig er det mer slitsomt med våkennetter og slikt når man i tillegg til baby har et barn til, men det er jo snakk om så kort tid i det store bildet.

[AnonymBruker]

Vi fikk en sovebaby som var og er superenkel på alle måter. Så det var ikke noe sjokk å få nr én... men de sier jo at man aldri får to like...Hehehe..

Anonym poster: 0a7eb048b4380f316f9bd1d78661a394

[Gjest Magdalene]

Vi fikk en sovebaby som var og er superenkel på alle måter. Så det var ikke noe sjokk å få nr én... men de sier jo at man aldri får to like...Hehehe..

Anonym poster: 0a7eb048b4380f316f9bd1d78661a394

Vi har hatt to enkle babyer, så det er jo bare bullshit.

Alle fortalte oss hvor vanskelig nr to kom til å bli, siden nr en lå til lading hele det første året.

V

[AnonymBruker]

Hehehe, godt å høre! :) Jeg har tatt noen veldig bevisste valg mht soving osv, rugget ikke vogna ved soving, bysset ikke i søvn, trøstet heller i senga framfor å ta opp, sånne ting. Kan jo håpe at det kan funke på nr 2 også

Anonym poster: 0a7eb048b4380f316f9bd1d78661a394

[AnonymBruker]

Hehehe, godt å høre! :) Jeg har tatt noen veldig bevisste valg mht soving osv, rugget ikke vogna ved soving, bysset ikke i søvn, trøstet heller i senga framfor å ta opp, sånne ting. Kan jo håpe at det kan funke på nr 2 også

Anonym poster: 0a7eb048b4380f316f9bd1d78661a394

Hvis du har en baby som aldri har trengt at vogna rugges på, å bli bysset i søvn, å bli tatt opp av senga for å bli trøstet osv. så har du jo vært heldig. Barn er forskjellige, og hadde yngstejenta mi vært din baby hadde det ALDRI fungert å få henne til å sovne uten rugging, byssing osv. Den midterste min derimot var det andre boller med, han kunne stort sett alltid bare legges ned i senga og sovne greit av seg selv, helt fra han var nyfødt.

Anonym poster: 1a8479ee57cec1047747c0409fcfe80d

[flickan]

Jeg synes ikke det er så mye mer slitsomt med to som med en. Det føles kanskje som 1,2

Jeg har forøvrig og hatt to nydelige sovebabyer. Var veldig obs på de samme som du nevner med nr en, og ga mer f.. med nr to. Begge har vært superenkle likevel.

Har aldri angret, og ønsker meg en til. Men ikke heelt enda.

Endret 15. mai 2013 av flickan

[kulu-kulu]

Har 2 jenter , eldste er snart 8 år,yngste 6 år. Har aldri angret et sekund

[AnonymBruker]

Hvis du har en baby som aldri har trengt at vogna rugges på, å bli bysset i søvn, å bli tatt opp av senga for å bli trøstet osv. så har du jo vært heldig.

Ja, en blanding av å være heldig, og bevissthet på å aldri starte sånne uvaner om det ikke er nødvendig Jeg vet om fler som rugget selv etter ungen hadde sovnet, og som aldri har prøvd å legge ned ungen uten å bysse først Det er forskjell på foreldre også, ikke bare babyene.

Anonym poster: 0a7eb048b4380f316f9bd1d78661a394

[AnonymBruker]

Jeg burde ikke ha fått nr. 2 når jeg visste at forholdet ikke var ok. Jeg angrer overhode ikke på valget og jeg vet hvorfor jeg valgte det, men livet hadde vært så uendelig lettere med bare det første barnet.

Anonym poster: eed27efea530328bf77cf07eb6390a1c

[ehu]

Har aldri angret på at jeg fikk 3 barn, men jeg har angret på at jeg fikk dem så tett . I løpet av 5 år. Var veldig slitsomt en periode, også fordi en har ADHD.

Og så har jeg anget litt på at jeg ikke fikk nr 4 som planlagt, men det har litt med at jeg ikke tok sjansen på å få en til med ADHD.....

Nå er mine voksne blitt,da...............

[AnonymBruker]

Hehehe, godt å høre! :) Jeg har tatt noen veldig bevisste valg mht soving osv, rugget ikke vogna ved soving, bysset ikke i søvn, trøstet heller i senga framfor å ta opp, sånne ting. Kan jo håpe at det kan funke på nr 2 også

Anonym poster: 0a7eb048b4380f316f9bd1d78661a394

Jeg skjønner ikke folk som sier dette.

Tror dere at barnet blir skjemt bort ved å trilles?

Enten då sover barnet ditt i stillestående vogn, ellers gjør han ikke det. Det er ikke noe du gjør det...

Vi hadde en baby som hylskrek da vi la han i vogna. Og hvis han ikke gjorde det, så kunne han ligge å bable litt, men sove. Aldri! Han sovnet ikke i vogn med eller uten trilling før han var 6 måneder. Og jeg prøvde alt, men tilslutt bare gikk det. Nå sover han i stillestående vogn.

Anonym poster: 6b0c241160366d293ece8b79903fbf8d

[Gjest Magdalene]

Jeg skjønner ikke folk som sier dette.

Tror dere at barnet blir skjemt bort ved å trilles?

Enten då sover barnet ditt i stillestående vogn, ellers gjør han ikke det. Det er ikke noe du gjør det...

Vi hadde en baby som hylskrek da vi la han i vogna. Og hvis han ikke gjorde det, så kunne han ligge å bable litt, men sove. Aldri! Han sovnet ikke i vogn med eller uten trilling før han var 6 måneder. Og jeg prøvde alt, men tilslutt bare gikk det. Nå sover han i stillestående vogn.

Anonym poster: 6b0c241160366d293ece8b79903fbf8d

I en del tilfeller så er det nok hva babyene er vandt med også

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke folk som sier dette.

Tror dere at barnet blir skjemt bort ved å trilles?

Nei ikke skjemt bort, men de kan bli vant til det ja. Noen gir rett og slett ungen så mye stimuli at ungen til slutt må kjøres rundt med i en bil fordi den ikke sovner uten bevegelse. Men da snakker jeg om mødre som har stimulert fra starten av, før de egentlig måtte, ikke de som til slutt måtte prøve fordi ungen ikke sovnet.

Anonym poster: 0a7eb048b4380f316f9bd1d78661a394

[AnonymBruker]

Nei ikke skjemt bort, men de kan bli vant til det ja. Noen gir rett og slett ungen så mye stimuli at ungen til slutt må kjøres rundt med i en bil fordi den ikke sovner uten bevegelse. Men da snakker jeg om mødre som har stimulert fra starten av, før de egentlig måtte, ikke de som til slutt måtte prøve fordi ungen ikke sovnet.

Anonym poster: 0a7eb048b4380f316f9bd1d78661a394

Det er vel ytterst få som begynner meg noe uten at det er nødvendig. Da det er sagt, de fleste skaffer seg vign for å trille tur. Så da er det stort sett det man gjør i en vign, skal man da venne de til ig sove i en rolig vogn først da?

Min hylskrek da jeg la han nedi, spilte ingen rolle om vogna stod eller ble trilla.

Anonym poster: 6b0c241160366d293ece8b79903fbf8d

[AnonymBruker]

Jeg har angret mange ganger på at vi ble foreldre. Men vi er gift, og jeg har liksom alltid ment at barn er en selvfølge i et ekteskap. Uten de erfaringene jeg har ervervet meg i morsrollen kunne jeg jo aldri fått vite hvordan det faktisk er å være mamma. Så derfor angrer jeg på en måte ikke heller. Et barn hadde det blitt uansett her i gården. Men for oss holder det med ett.

Anonym poster: 8f99a1a3e7cf480eddb2ebe106e255af

[Gjest Fake-blonde]

Angre ikke på noen av ungen, men jeg har ventet 6 år mellom de 2 så bra gikk det denne gangen med sove baby ( endelig )

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode innspill!

Anonym poster: 0a7eb048b4380f316f9bd1d78661a394

[Mafalda]

eller ikke angret på selve barnet så klart, men tenkt at du skulle stoppet på nr én fordi du innså at du tok deg vann over hodet med nr 2? At det ble SÅ mye mer slitsomt og SÅ mye mer jobb og lite egentid at du har lurt på om det hadde vært best å stoppet ved ett barn?

Nei, det har jeg ikke.

Har nettopp fått nummer fem, så da sier det seg vel selv at jeg ikke syntes det var spesielt slitsomt med to. "En er som en, og to er som ti" stemte i alle fall ikke hos oss. Jeg synes at den aller største overgangen var å gå fra ingen barn til ett barn, deretter har vi flytt litt på rutine og ting har gått av seg selv.

Når det er sagt, er det ikke mye egentid, trening og hudpleietimer her Men jeg synes ikke det er slitsomt. Det som er mest jobb, er faktisk den evinnelige kjøringen, hentingen og alle arrangementene som kommer når barna blir større. Kamper og foreldremøter og bursdager og konserter og dugnader... ikke barna i seg selv.

[Stinelin]

Nå har jeg foreløpig bare ett barn, men jeg har angret flere ganger i løpet av det første året. Man har jo gode og dårlige øyeblikk, og noen ganger tenker jeg at tilværelsen hadde vært betydelig enklere uten barn. Men heldigvis er de gode øyeblikkene absolutt flest, og de blir flere og flere!

Jeg tenker at den største overgangen er fra 0 til 1, så har man ett barn kan man like gjerne ha flere. Å ha bare ett barn har egentlig aldri vært noe tema her, vi vil ha flere, og ungene skal ha søsken.