Hvor henvende seg for å få svar på dødsårsak

[Solros]

Min far døde for litt over ett år siden og jeg klarer ikke å få ro i sjelen før jeg får ett ordentlig svar på hvorfor han måtte forlate oss så tidlig

Jeg har fått svar fra sykehuset når vi var der, men ikke skriftlig. Jeg kunne tenkt meg å sende dem ett brev og spørre, men jeg vet på forhånd at jeg vil ikke være enig i deres vurdering. Hvilke instans vil være den neste å gå til, fylkeslegen? Jeg vet jeg ikke vil klare å komme over sorgen før jeg på egne vegne har fått endelig avklart hva som gikk galt....mine søsken og jeg mener han ble behandlet feil og at de vurderte diagnosen som mindre farlig enn hva den var.

Jeg vet dette selvsagt ikke bringer min kjære far tilbake, men jeg trenger flere svar og avklaringer for å klare å komme videre i sørgprosessen. Jeg føler hele tiden at jeg burde ha gjort mer, stått på mer, vært mer tilstede, kjeftet sykehuset opp langt mer for å ikke gjøre jobben sin. Da hadde jeg kanskje sluppet å sitte på sykehuset en hel uke og holdt min far i hånden og se han sakte dø fra meg....han kunne hatt så mange gode år til og det hadde han så inderlig fortjent. Hans kjære samboer klarte ikke å takle hans bortgang og døde bare 4 måneder etterpå så det ble en dobbeltsorg midt oppi alt...

Ikke sikkert spørsmålene mine burde stilles her, men jeg sørger fortsatt og det smerter såpass innimellom at jeg føler jeg innimellom ikke får puste ordentlig. Jeg tar meg selv i å drømme så mye om barndommen og opplevelsene med min far...alle de lange timene ved fiskevannet hvor bare han og jeg satt og fisket og nøt stillheten og vannet som pluppet når duppen gikk opp og ned, mens vi ventet på at fisken skulle bite...skiturene om vinteren og kosen når vi satte oss ned for å grille på bålet som han lagde...er så mange gode minner og jeg tar de selvsagt med meg som akkurat hva de er, gode minner. Men, det er en sorg at jeg aldri i voksen alder fikk fortalt han hvor mye de minnene ga meg. Rart at det tar så lang tid å få sorgen ut av kroppen og bare å klare å leve på de gode minnene

[lillemeg90]

Hei, kondolerer så mye. Selv om det er lenge siden forstpr jeg det er vondt. Kn jeg spør om hva som skjedde?

Som pårørende har man krav på å se journalen til avdøde. Jeg vet ikke helt hvordan man går frem når det er såpass sent, men jeg tror jeg ville ringt avdelingen han var på og spurt der. Dekan nok svare på hvem du skal henvende deg til.

[Solros]

Takk for det lillemeg90 Uten å gå for mye i detaljer i frykt for å bli gjenkjent så gikk det ut på at vi mente han hadde kreft, mens legene sa nei enda biopsi ga positivt utfall ifølge labratoriet som utførte biopsien . 1 år senere gikk han fra å veie 100 kg til å være 40 kg når han gikk bort. Han klarte ikke å få i seg mat, han holdt ikke på noe og hadde utrolig mye smerter. Vi mener med ny operasjon og strålebehandling så hadde han kanskje overlevd. Men, nå skal det også sies at det var eventuelt kreft i bukspyttkjertelen og det har vel ofte en dødelig utgang uansett, men det hadde hjulpet med noen faktiske svar og en bedre adekvat behandling for det han eventuelt led av istedenfor å avvise de mulighetene som var tilstede med å si at det var psykiske magesmerter.....man skal ikke dø ikke av det!

[lillemeg90]

Takk for det lillemeg90 Uten å gå for mye i detaljer i frykt for å bli gjenkjent så gikk det ut på at vi mente han hadde kreft, mens legene sa nei enda biopsi ga positivt utfall ifølge labratoriet som utførte biopsien . 1 år senere gikk han fra å veie 100 kg til å være 40 kg når han gikk bort. Han klarte ikke å få i seg mat, han holdt ikke på noe og hadde utrolig mye smerter. Vi mener med ny operasjon og strålebehandling så hadde han kanskje overlevd. Men, nå skal det også sies at det var eventuelt kreft i bukspyttkjertelen og det har vel ofte en dødelig utgang uansett, men det hadde hjulpet med noen faktiske svar og en bedre adekvat behandling for det han eventuelt led av istedenfor å avvise de mulighetene som var tilstede med å si at det var psykiske magesmerter.....man skal ikke dø ikke av det!

Forstår godt frustrasjonen din. Dette hørtes ikke helt bra ut.. Håper du finner ut av det, og ikke gi opp!