Ville du reddet kjæledyret ditt eller ett menneske?

[Gjest O.G.]

Jeg ville reddet hunden min. Hun betyr alt for meg. 

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvor mange som svarer i denne tråden som har vært i slike situasjoner der de måtte velge?
Det er veldig lett å si hva en tror en kommer til å gjøre i en tenkt situasjon, men når situasjonen oppstår rekker man ikke tenke, man bare handler på instinkt.

Et eksempel:

Jeg var nesten kommet over et fotgjengerfelt sammen med barnet mitt.  Barnet mitt gikk en meter foran meg, og hadde nesten kommet helt over.  En annen mor var på vei ut i samme fotgjengerfelt, men i motsatt retning, hennes barn hadde kommet på høyde med meg i fotgjengerfeltet.
En bil kom i mot oss, og viste tegn på å ha mistet kontrollen på regnvått føre.  Jeg grep tak i det barnet som var nærmest meg, og fikk kastet oss begge ut i grøfta før bilen skrenset forbi oss med bare noen få cm klaring. 
Heldigvis gjorde den andre moren det samme, for barnet jeg fikk tak i var ikke mitt eget, men hennes.

 

La oss si at jeg hadde vært på vei over fotgjengerfeltet sammen med hunden min, men ellers samme situasjon.
Historikken viser at jeg fremdeles ikke ville tenkt, men handlet på instinkt.
Og mitt instinkt var å gripe barnet (som var nærmere meg enn sin mor), og i dette tilfellet dratt hunden etter meg mens jeg kastet meg ut i grøfta.

Slik var situasjonen

Anonymkode: 004c8...6fd

[Sizz-]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oss? Ikke bland meg inn i dine meninger. 

Anonymkode: 88650...4d4

Okei, da retter jeg til BURDE være mer verdt, om man er riktig navla.

Fortsatt sjokkert over hvor lite verdt andre mennesker er i øynene til enkelte, fremmed eller ei. Håper virkelig dere bare er umodne og at dere vil vokse på dere mer empatiske og medmenneskelige trekk og holdninger etterhvert. For meg er dette et stort avvik.. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Sizz- skrev:

Okei, da retter jeg til BURDE være mer verdt, om man er riktig navla.

Fortsatt sjokkert over hvor lite verdt andre mennesker er i øynene til enkelte, fremmed eller ei. Håper virkelig dere bare er umodne og at dere vil vokse på dere mer empatiske og medmenneskelige trekk og holdninger etterhvert. For meg er dette et stort avvik.. 

Jeg kan bare snakke for meg selv (hadde glemt denne tråden, men fikk plutselig nye plusser) - men jeg har både blitt fem år eldre (dvs voksen heller enn tenåring og knapt nok voksen), og er ikke lenger deprimert og like avhengig av hunden min for å "klare meg". Hadde ikke svart det samme nå, som da. 🙂

Anonymkode: 3c10b...354

[Sizz-]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan bare snakke for meg selv (hadde glemt denne tråden, men fikk plutselig nye plusser) - men jeg har både blitt fem år eldre (dvs voksen heller enn tenåring og knapt nok voksen), og er ikke lenger deprimert og like avhengig av hunden min for å "klare meg". Hadde ikke svart det samme nå, som da. 🙂

Anonymkode: 3c10b...354

Så bra, det høres ut som en sunn utvikling:) Det som bekymrer meg er voksne mennesker som aldri vokser dette av seg. Håper jo at de som har disse holdningene greier å ha litt fornuft om de en dag skulle måtte stå i en slik situasjon at de faktisk må velge mellom menneske eller dyr. Selv om det forhåpentligvis aldri skjer. 

[Peaches]

Det er ganske sykt at flesteparten sier kjæledyret. Redder du ikke mennesket, ødelegger du også store deler av livet til familie og venner rundt, for å ikke snakke om at forventet levetid for dyret er betydelig kortere. Dyr er dyr, de er verdt mindre enn mennesker. Burde i alle fall være verdt mindre. Dere hadde nok selv blitt lange i maska hadde jeg heller reddet hamsteret mitt fra brann enn dere.

[AnonymBruker]

UTEN TVIL katten og hamstern min. Kall meg gjerne idiot, men jeg kan ikke engang beskrive kjærligheten min for de to. Mange vil vel mene at menneskeliv er viktigere. Men for meg er det mine firbeinte. Den kjærligheten andre har for barna sine har jeg for mine dyr og den er ubeskrivelig!! 

Anonymkode: 6abad...81b

[AnonymBruker]

Det avhenger helt av situasjonen og hvor kapabel man er til å redde de. Som hovedregel bør man sette sin egen sikkerhet først, og hvis det lar seg gjøre kommer mennesket først. Hvis valget derimot står mellom en 200 kg mann som er i ferd med å drukne eller en hund så ville jeg ha valgt den jeg hadde mulighet til å redde, og det hadde vært hunden. Det hadde ikke akkurat vært et lett valg, og jeg forstår ikke hvorfor så mange her tar så lett på det. De som ikke redder et lite spedbarn over kjæledyret sitt fortjener absolutt en runde i rettsvesenet, uansett hvor mye man står fast på at hamsteren er som ens barn.

Anonymkode: 84a1a...f24

[AnonymBruker]

På ‎18‎.‎09‎.‎2018 den 6.56, Peaches skrev:

Det er ganske sykt at flesteparten sier kjæledyret. Redder du ikke mennesket, ødelegger du også store deler av livet til familie og venner rundt, for å ikke snakke om at forventet levetid for dyret er betydelig kortere. Dyr er dyr, de er verdt mindre enn mennesker. Burde i alle fall være verdt mindre. Dere hadde nok selv blitt lange i maska hadde jeg heller reddet hamsteret mitt fra brann enn dere.

Poenget er at de aller fleste velger seg og sine først, enten det dreier seg om dyr eller mennesker. De fleste har ikke så mye empati for andre at de selv vil sette seg i fare for noen de i utgangspunktet ikke har et forhold til. Ja, selvfølgelig er det trist at familie og venner rundt vil måtte håndtere tapet av "sin" person så godt de kan, men alle må sørge så godt de kan for seg og sine her i verden. Man står i utgangspunktet alene, evt. med sine nærmeste rundt seg. Nei, jeg regner faktisk ikke med at andre stiller opp hvis jeg eller noen av "mine" skulle vært i fare. Det er det ingen som har gjort så langt, så jeg ser ingen grunn til å utvise det samme tilbake. Verden er hard, kynisk og brutal, og det eneste man har er seg og sitt. Ta vare på det, for det er faktisk det eneste som betyr noe. 

Anonymkode: f1fb5...77a

[Peaches]

På 27.9.2018 den 22.55, AnonymBruker skrev:

Poenget er at de aller fleste velger seg og sine først, enten det dreier seg om dyr eller mennesker. De fleste har ikke så mye empati for andre at de selv vil sette seg i fare for noen de i utgangspunktet ikke har et forhold til. Ja, selvfølgelig er det trist at familie og venner rundt vil måtte håndtere tapet av "sin" person så godt de kan, men alle må sørge så godt de kan for seg og sine her i verden. Man står i utgangspunktet alene, evt. med sine nærmeste rundt seg. Nei, jeg regner faktisk ikke med at andre stiller opp hvis jeg eller noen av "mine" skulle vært i fare. Det er det ingen som har gjort så langt, så jeg ser ingen grunn til å utvise det samme tilbake. Verden er hard, kynisk og brutal, og det eneste man har er seg og sitt. Ta vare på det, for det er faktisk det eneste som betyr noe. 

Anonymkode: f1fb5...77a

Lame.