Bekymret for datteren min

[AnonymBruker]

Datteren min på 18 har en fulltidsjobb, en deltidsjobb og skole på kveldstid et par ganger i uken. Fulltidsjobben er en lærlingjobb, og hun har flere oppgaver som skal inn i måneden, og hun har skole med to eksamener nå i mai.

Hun har alltid vært flink på skolen, men nå orker hun ikke lengre. Hun jobber ikke med skolen i det hele tatt, men gjør lærlingoppgavene. Dette er en helomvending, da hun alltid har gjort ALT skolearbeid og fått toppkarakterer.

Jobbene og skolen er til sammen 150%, pluss disse oppgavene som skal inn. Og dette er mye. Hun har jo aldri tid til å være sosial, og jeg er redd hun skal bli utmattet. Er det grunn til å være bekymret?

Anonym poster: afd23edaa1a3bbd58045b583592d2d11

[Gjest Bud]

Forstår bekymringen, men dette er ikke noe som kommer til å vedvare, det er bare for en stund hvis jeg forstår deg rett.

Det beste du som mor kan gjøre er å gjøre alt i din makt å unngå å skape bekymringer for henne.

Hun kommer sannsynligvis til å komme styrket ut av situasjonen

[AnonymBruker]

Hun har holdt på slik i et år nå, og har tydeligvis tenkt å fortsette slik i et par år til. Hun har skole også neste år, og når hun er ferdig med den mener hun at hun vil jobbe de dagene hun egentlig skal på skolen.

Anonym poster: afd23edaa1a3bbd58045b583592d2d11

[AnonymBruker]

Ja, det er grunn til å være bekymret. Jeg var sånn - jeg hadde hest, jobbet ved siden av videregående for å betale for det og fikk bra karakterer på skolen i tillegg. Hestene tok minst 3 timer hver dag, skolearbeid tok en del tid og jobben etter skolen slet meg ut.

Så skulle jeg studere og hadde fortsatt ikke lært meg at man bør slappe av innimellom. Flink-pike-syndromet slo ut helt, og jeg gjorde ikke annet enn "fornuftige" ting. Nå er det snart 4 år siden jeg ble ferdig med graden på universitetet, og endelig klarer jeg å jobbe femti prosent, etter å ha smelt noe skikkelig i veggen.

Når man er på den alderen der tror man ikke det går å bli utbrent, i hvert fall ikke for en selv. En tror det fins ubegrenset med krefter. Det går en stund, men når det først ikke går mer, tar det veldig lang tid å komme dit en var igjen.

Jeg skulle så ønske at foreldrene mine hadde satt meg ned og sagt at det er helt greit å slappe mer av. Det er ikke sånn at en må gjøre alt alltid. Det holder å gjøre litt. Jeg skulle ønske de hadde bremset meg, sagt at det jeg gjorde var mer enn bra nok, at det egentlig var altfor mye. Jeg skulle ønske de hadde nektet meg å jobbe så mye. Kanskje hadde jeg forstått at det ikke er sunt å bruke mer krefter enn man har. Kanskje hadde jeg sluppet å bli utbrent.

Anonym poster: 2a94842275523ff892c5b196ff26a53b

[Surriball]

Jeg ville rådet henne til å droppe deltidsjobben!

[AnonymBruker]

Ja, du bør ta en prat med henne. Er ikke sikkert hun sliter, det kan hende at hun ser at lærlingeoppgavene er viktigere enn det teoretiske oppgavearbeidet akkurat nå (slik du beskriver henne høres hun ut til å være så oppegående at hun kan vurdere slikt selv).

Men, det er uansett lurt å være obs på å ta på for seg mye. I dag er det nesten forventet at alle skal være supermenn/kvinner, og mange jobber svært mye i dag med jobb og/eller skole. Men det er ingen som takker en hvis en blir utbrent, og det kan være vanskelig å komme tilbake til arbeids/skolelivet hvis det skjer.

Anonym poster: 4def9946de9d96e2d596828fc5614854

[Gjest LadySizz]

Kan jeg spørre hvorfor hun har deltidsjobb ved siden av? Bor hun hjemme?

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvorfor hun har deltidsjobb ved siden av? Bor hun hjemme?

Ja, hun bor hjemme. Men ønsker å spare opp egenkapital og/eller til å flytte ut om ikke så alt for lenge. Hun vil rett og slett tjene så mye penger som mulig nå som hun har mulighet til det.

Anonym poster: afd23edaa1a3bbd58045b583592d2d11

[AnonymBruker]

Hun må rett og slett slutte å være så sabla flink og skulle klare alt. Hun er i ferd med å brenne seg ut. Her må deltidsjobben bort sånn at hun faktisk har krefter til det som er viktig. Lærlingetiden og det som følger med samt et sosialt liv som gir henne gode og positive opplevelser. Det å spare opp ekstra med kroner er uviktig i denne sammenhengen her.

Jeg var også en som sto på. Full skole med lekser og jobb hver fredag og søndag. Det gikk fint. Så jobbet jeg 4-5 dager etter skoletid noen måneder og det var for meg alt for mye. Jeg ble bare sliten og hadde heller ikke samme energien til skolearbeidet.

Anonym poster: 1636553e5c0045bd09074fd9615676dd

[AnonymBruker]

Hun har heller ikke hatt en eneste ferie siden vinterferien i fjor. Hun jobbet sommerferien, juleferien og påskeferien. Hun jobber hver eneste lørdag, så har heller ikke skikkelig helger. Det er ekstremt sjelden hun faktisk har to dager fri etter hverandre...

Anonym poster: afd23edaa1a3bbd58045b583592d2d11

[AnonymBruker]

Vis henne denne tråden, så får hun se konsekvensene av å drive seg så hardt

Anonym poster: 2a94842275523ff892c5b196ff26a53b

[AnonymBruker]

Hun gjør alt for mye, og kommer til å slite seg ut.

Jeg har hest, som jeg fikk av foreldrene mine og som de i utgangspunktet skulle betale for. Så drakk faren min fra seg jobben, og hadde ikke penger lenger. Da måtte jeg ta vare på hesten,og jobbe to jobber ved siden av VGS som også krevde sitt. Det var jobb etter skolen flere dager i uka, og 08.00-20.00 i en veldig fysisk jobb både lørdag og søndag mange helger. Resultatet er at jeg er totalt utslitt etter å ha drevet meg selv så hardt i tre år, at jeg nå ikke orker tanken på å begynne på høyere utdanning.. Hadde kyssesyken og borrelia oppi alt, men holdt på like hardt selv om fordi min største frykt var å måtte selge hesten. Når jeg ser tilbake skulle jeg inderlig ønske at foreldrene mine hadde grepet inn på en eller annen måte..

Ta en skikkelig prat med datteren din om dette!

Anonym poster: 3a28983e5ebd592c784eb857fb5fb24b

[AnonymBruker]

Datteren min på 18 har en fulltidsjobb, en deltidsjobb og skole på kveldstid et par ganger i uken. Fulltidsjobben er en lærlingjobb, og hun har flere oppgaver som skal inn i måneden, og hun har skole med to eksamener nå i mai.

Hun har alltid vært flink på skolen, men nå orker hun ikke lengre. Hun jobber ikke med skolen i det hele tatt, men gjør lærlingoppgavene. Dette er en helomvending, da hun alltid har gjort ALT skolearbeid og fått toppkarakterer.

Jobbene og skolen er til sammen 150%, pluss disse oppgavene som skal inn. Og dette er mye. Hun har jo aldri tid til å være sosial, og jeg er redd hun skal bli utmattet. Er det grunn til å være bekymret?

Anonym poster: afd23edaa1a3bbd58045b583592d2d11

Det høres ut som om du beskriver meg. Jeg var også sånn. Lærling, tok påbygg på kveldstid og hadde to deltidsjobber. Jeg ble ferdig som lærling samtidig som jeg var ferdig med på påbygg i juni og kom inn på universitetet samme høst. Da jobbet jeg et halvt år med to deltidsjobber (ca 70%) og studerte på fulltid.

Dette gikk i et halvt år, også sa det bæng. Da hadde jeg holdt på sånn med mye jobbing og fritidsaktiviteter i tillegg til skolen siden sommeren jeg gikk over på videregående.

Nå har jeg sagt opp begge jobbene og sliter med å komme meg gjennom studiet på universitetet. Jeg har null energi. Enkelte dager ligger jeg bare helt still på sofaen, såvidt jeg orker å gå på do.

Det sa fullstendig stopp da jeg fikk juleferie det første semester, og jeg skulle ønske at det var noen som sa til meg at de var bekymret og ikke bare sa i en bi setning at jeg måtte passe på å ikke slite meg helt ut.

:-)

Anonym poster: ae279e1c476477c0a5ebee2c5edbaaca

[AnonymBruker]

Dette er vel en klassiker. Brenne lysene i begge ender og til slutt ende opp utbrendt med depresjon og ikke ha krefter til noen verdens ting. Slik lønner seg ikke i lengden. Men man må kanskje erfare det før man forstår det. Det måtte i alle fall jeg.

Anonym poster: 36b8d4d8e60be7e3a8e67a12741ec9dd

[AnonymBruker]

Hun vil jobbe mye nå, mens hun har mulighet til det?? Hun har jo ikke mulighet til det!

Jeg skjønner veldig godt ønsket om å spare penger for å etablere seg med egen bolig, men det er da ikke verdt å slite seg fullstendig ut for, sånn at hun ikke er istand til å nyte fruktene av alt arbeidet sitt når (hvis) hun endelig når målet sitt.

Vis henne denne tråden, sier jeg også.

Anonym poster: 3b9f691e7ec546a42d86bbcdefde2d8c

[estrella]

Jeg var også slik. Det endte bare opp med at jeg nå (er 23) rett og slett er utslitt. Jeg brukte så mye tid på å være flink, arbeide (både 100% studier og 40-50% jobb ved siden av + studentvakt på biblioteket) og gjøre det jeg trodde var forventet av meg. Jeg ble så sliten, utbrent, jeg hadde aldri tid til å være med venner og ting som var normalt for "alle andre" på min alder. Nå er jeg som sagt 23 år, sluttet(pause) i studiene (gikk på en smell) og kun jobber. Kommer helt sikkert til å jobbe i 1-2 år før jeg er tilbake på skolebenken. Er kanskje ikke den beste lønna når man faktisk ikke er ferdig utdannet, men jeg har nok til å leve. Jeg har til og med muligheten til å leve, være med venner, dra på byen av og til og ferie.

Hun er ung. Hun har nok tid til å gjøre det hun ønsker, selv om hun fokuserer på kun lærlingjobben til hun er ferdig med læretiden. Deretter kan hun jo gå videre på skole. Når jeg gikk på høgskolen så var jeg en av de yngste på studiet mitt (vernepleier), de fleste var rundt 25 år. De hadde brukt tida mellom videregående og høgskolestudier på å reise, folkehøgskole, årsstudium eller jobbe. Det er viktig å leve litt innimellom, hvis ikke går man bare lei av alt.

[AnonymBruker]

Hva med å faktisk bare være stolt over at du har en datter som gjør de tingene som forventes av henne?

Anonym poster: 3723ab862a5012ff1d22a8c87d6d04b0

[AnonymBruker]

Hva med å faktisk bare være stolt over at du har en datter som gjør de tingene som forventes av henne?

Anonym poster: 3723ab862a5012ff1d22a8c87d6d04b0

Ingen forventer noe sånt av datteren. Og ingen burde være dum nok til å forvente at noen skal være i 100% jobb som lærling, pluss deltidsjobb, pluss vgs påbygg privatist SAMTIDIG.

Jeg har sett flere holdt på i den stilen som datteren til TS. Det endte ikke bra for noen av de. Hun ene sitter nå i voksenalder på jenterommet hos mamma og orker ikke mer enn 40% stilling i kassa på Rema. Hun studerte tungt realfagsstudie, pluss 50% jobb, pluss frivillig arbeid 3 kvelder i uka, pluss trening 6 dager i uka

Anonym poster: 8f308032bce9f855a7aa541351516280

[AnonymBruker]

Ingen forventer noe sånt av datteren. Og ingen burde være dum nok til å forvente at noen skal være i 100% jobb som lærling, pluss deltidsjobb, pluss vgs påbygg privatist SAMTIDIG.

Jeg har sett flere holdt på i den stilen som datteren til TS. Det endte ikke bra for noen av de. Hun ene sitter nå i voksenalder på jenterommet hos mamma og orker ikke mer enn 40% stilling i kassa på Rema. Hun studerte tungt realfagsstudie, pluss 50% jobb, pluss frivillig arbeid 3 kvelder i uka, pluss trening 6 dager i uka

Anonym poster: 8f308032bce9f855a7aa541351516280

Det har alltid vært forventet av meg? Full skole, jobb vedsiden av. Trening er det jeg henter inn energi fra. Det å jobbe frivillig gjorde jeg også, men det trivdes jeg med.

Anonym poster: 3723ab862a5012ff1d22a8c87d6d04b0

[AnonymBruker]

18 år, er jo ung og frisk hun da. Ville gitt henne en spadag i ny og ne for å hente krefter. Hun klarer dette og om noen år kan hu ta det roligere. Hvis hun fortsetter i supertempo er jeg redd dette vedvarer, hun får seg toppjobb, men håper hun setter av tid til barna når de kommer en dag

Anonym poster: 1c90c2452a6eed35607d7113f16bbf65