Temperament

[Gjest Kv84]

Jeg merker inni meg at ting bygger seg opp. Og før har jeg smelt igjen dører, kastet pc på gulvet og knust et stort bildet med masse glasskår, og ser det nå på at kanskje skjer igjen. Andre som skjønner når ting bygger seg på?

[AnonymBruker]

Jepp, men der og da er det så... befriende, på en måte, at jeg lar meg rive med. Eventuelt svekkes dømmekraften min i takt med at raseriet stiger.

Ikke rent å sjeldent at noe kyles i veggen og at folk trues med kastrering og lemlesting her i huset, altså.

Anonym poster: d5d7a50e91caec0b72df67118bf1c23c

[AnonymBruker]

Uff ja, jeg har også vært der. Jeg kan gå å vente på at noen skal irritere meg nok til at jeg endelig kan sprekke og når jeg først blir sint så blir jeg fryktelig sint. Jeg har heldigvis sluttet å kaste ting rundt meg.

Lenge siden sist nå, og det er godt.

Jeg har ingen gode råd for jeg føler ikke at noe annet enn å faktisk bli sint fungerer når jeg har kommet så langt.

Anonym poster: 8f142c6b5e3872e8d841c3f200273b26

[Gjest Kv84]

Får håpe jeg finner noe av lite verdi, er så jævla dobbelt kjipt å ødelegge hånden og noe som har høy verdi.

[AnonymBruker]

Er selv kjent som en hissigpropp Jeg truer, men slår/skader aldri folk...utenom meg selv, har brukket hånden noen ganger fordi jeg i forbannelse har latt en vegg eller dør smake knyttneven

Ellers har jeg ødlagt mer enn jeg kan telle. Bulka bilen fordi den ikke ville starte, sparka til dører og skjermer...(et gammelt vrak)

Jeg eksploderer for den minste ting, prøver jeg å la være kjenner jeg det bruser så det gjør vondt innvendig...føler meg som en vulkan når det står på. Men jeg har adhd, så alle følelser blir litt voldsomme her i gården...med mindre jeg tar medisiner, da er jeg jo from som et lam

Anonym poster: e265c62d929d4a33e74b475b186a813e