Psykiatri og åpenhet.

[Pusikatta]

Syns det er på tide at vi slipper litt på fasadene mange er så opptatt av. Det er fullstendig legitimt å snakke om fysiske lidelser, mens psykiske forties. Jeg har som 35-åring valgt å stå frem som bipolar gjennom en blogg. Har alltid prøvd å være åpen om sykdommen min.

http://bipolarar.blogspot.no/

Vil dele mine opplevelser, gode og vonde. Kanskje noen ikke føler seg så alene...

Man velger seg ikke en sykdom. Om det er kropp eller sinn.

Endret 6. mai 2013 av Pusikatta

[AnonymBruker]

Finnes ihvertfall 2 forum på nett om bipolaritet. Supert felleskap når man sliter med sykdommen.

Bipolarforeningennorge.no

Bipolarforeningen.no

Anonym poster: d9372849fe18c101799834caecfa19fc

[altflyter]

Jeg er enig med deg, og syntes deg er et flott initiativ! Har selv en bipolar lidelse, og har dessverre mange dårlige erfaringer rundt dette. Min opplevelse av dette, er mangel på kunnskap. Folk forstår ikke hva det innebærer å ha en kronisk psykisk lidelse.

For mange som ikke har slitt selv, vil rett og slett ikke forstå det. Det er lite undervisning om det i skolen, og det henger dessverre mange fordommer igjen om det å være psykisk syk. Jeg har opplevd flere ganger at folk spør "kan du ikke bare ta deg sammen da?". Hadde det vært så enkelt, hadde vi ikke trengt psykiatri i det hele tatt.

Begrepene angst og depresjon er i veldig stor grad misbrukt. Mange tror at det å være lei seg og/eller å grue seg til noe er det samme som depresjon og angst. Mange forstår ikke at en psykisk lidelse ligger dypere enn dette. Mange har fortalt meg at "de vet hvordan jeg har det", fordi de tror selv at en dårlig periode i livet er det samme som en alvorlig depresjon.

Jeg har selv valgt å være åpen om sykdommen min, og har både en blogg og en dagbok her på kg som diskuterer akkurat dette. Har både gode og dårlige erfaringer med dette, men om flere er like modig som deg, vil etter hvert folk forstå litt mer. Åpenhet er første skritt mot forståelse, og jeg har et håp om at flere skal bli inspirert til å tørre å stå fram.

Undervisning i skolen og mer informasjon burde vært obligatorisk. Jeg kan faktisk ikke fatte og begripe at skoler bruker tid og ressurser på å lære elever et tredje fremmedspråk (som jeg vet av erfaring at ingen får noe særlig utbytte av) det burde vært et valgfag, da jeg syntes at psykologi er langt viktigere enn å lære noen fraser på et annet språk. De burde ha fokuset på det mest dagsaktuelle.

Jeg håper og tror at vi er på rett spor og at det en dag i framtiden vil være mulig å fortelle at man har en psykisk lidelse, like naturlig som det ville vært å fortelle om fysiske sykdommer.

Jeg har selv vært dødssyk PGA psyken, og jeg tror ikke folk forstår hvor alvorlig dette er.

Fortsett det gode arbeidet, og du er velkommen til å lese bloggen min, og til å ta del i dagboken her på forumet.

Stor klem til deg sammen er vi sterkere!

[altflyter]

Jeg har prøvd å legge inn kommentarer på bloggen din, men jeg får bare opp feilmeldinger, så jeg får poste det her istedenfor:

Flott initiativ. Du er flink til å skrive, veldig reflektert og har veldig god innsikt i egen sykdom.

Jeg ser fram til å lære mer om deg på bloggen din.

Jeg vet hvor mye det koster å tørre å være ærlig, men vi er på rett spor for å gi folk mer kunnskap om dette.

Stå på!

[AnonymBruker]

Jeg trodde reklame for egen blogg ikke var lov?

Anonym poster: 89a7648a8744357fe1a9bb8a9a7be151

[AnonymBruker]

Kudos til deg TS.

Jeg får som regel inntrykk av folk enten ikke skjønner hvor ille det er og at "det er bare å ta seg sammen, for alle sliter litt iblant" eller så tror de at man rett og slett er på kanten til å bli lagt i hvit skjorte på lukket avdeling, og at man er "sinnsyk". Noen er jo det også, men svært få vet hva ordet sinnsyk helt nøyaktig betyr og bruker det løst. Men jeg skjønner jo det også. Det er veldig vanskelig å sette seg inn i når en ikke har opplevd det selv. Jg skulle likt å være mye mer åpen, men jeg føler som mange andre at jeg bare blir satt i bås hvis jeg åpner munnen.

Anonym poster: fdd9131fa46ba0b5cecf17cb34038951

[AnonymBruker]

Synes det er tåpelig å brette ut privatlivet sitt slik på en blogg. Jeg har selv en alvorlig autoimmun sykdom. Har ingen problemer med å være åpen om det og snakke om det, men å legge det ut på nettet synes jeg blir rart.

Men, men folk er forskjellig.

Anonym poster: 29635d8c2afb0276c9b5d2ae90054c71

[altflyter]

Synes det er tåpelig å brette ut privatlivet sitt slik på en blogg. Jeg har selv en alvorlig autoimmun sykdom. Har ingen problemer med å være åpen om det og snakke om det, men å legge det ut på nettet synes jeg blir rart.

Men, men folk er forskjellig.

Anonym poster: 29635d8c2afb0276c9b5d2ae90054c71

Det får være opp til hver enkelt å avgjøre. For meg var det en avgjørelse som var vanskelig å ta. Men med mitt sykdomsbilde, opplevde jeg forferdelig mye stigmatisering og fordommer.

Grunnen til at jeg er åpen om det, er ikke fordi jeg har lyst til å fortelle gud og hverman om meg selv, men jeg har et håp om at det en gang i fremtiden skal bli lettere å snakke om psykisk sykdom.

Jeg har ofte tatt opp temaer som bipolaritet og personlighetsforstyrrelser med bekjente, som ikke kjenner til mine sykdommer. Jeg har gjort det rett og slett for å se om det er så mye fordommer som jeg trodde, og det er det desverre. Jeg har faktisk opp til flere ganger fått høre "personlighetsforstyrrelse? DE må du holde deg unna, for de blir helt gal, er egoistiske og ødelegger livet ditt. Ikke bli sammen med en sånn"

Folk må forstå at en diagnose ikke bare er en diagnose. Det er faktisk et menneske, og det er mennesket du må se, ikke diagnosen. Klart. det finnes garantert noen med personlighetsforstyrrelser eller bipolare som ikke er greie, men det finnes da vitterlig friske folk som er narsisistisk og usympatiske og.

Jeg HAR en diagnose, jeg ER ikke diagnosen min. Jeg er et menneske av kjøtt og blod med følelser som alle andre. Det må folk forstå. Man kan ikke snakke generelt om en som er psykisk syk. Det blir som å prate om folk med kreft som en ensartet gruppe mennesker hvor alle har helt like følelser og personligheter.

Derfor laget jeg bloggen min, og jeg går utifra at TS har noen lignende tanker om dette..