Hvor ofte snakker dere om bryllupet?

[marihihia]

Hvor mye snakker du og forlovede din om bryllupet deres?

[CathFoto]

Endel. Nå som det er under 5 mnd igjen så er det endel som må fikses, så nå er det litt snakk hver dag.

[Petalouda]

vi to sammen ? mange ganger om dagen. er bare drøyt to måneder igjen her nå da så det begynner jo å snøre seg til, men vi har igrunn stort sett snakket om det hver dag hele tiden.

med andre snakker vi så lite som mulig om det.

[Anglofil]

Vi snakket egentlig ikke så mye om det, vi hadde klare definerte oppgaver så det var ikke så mye å snakke om egentlig, utover at vi gledet oss.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Gifter oss om en måned, men snakker nesten ikke om det.

Anonym poster: 0e5094a7d1fb3d5745c807be0eec9865

[CathFoto]

Vi snakket egentlig ikke så mye om det, vi hadde klare definerte oppgaver så det var ikke så mye å snakke om egentlig, utover at vi gledet oss.

Mvh Yvonne

Men før dere delte oppgavene så måtte dere vel snakke endel om hva som skulle gjøres og hvem som skulle gjør hva?

[Anglofil]

Men før dere delte oppgavene så måtte dere vel snakke endel om hva som skulle gjøres og hvem som skulle gjør hva?

Vel, siden jeg gjorde mesteparten så ble det liksom ikke til at det ble nødvendig. De store avgjørelsene tok vi sammen, slik som valg av lokale og hvem som skulle vie oss, men utover det så var det i grunn jeg som tok det meste. Mannen ville gjerne gifte seg, bare for å si det, men han syntes planleggingen var kjedelig. Jeg derimot syntes den var gøy. Det han i grunn gjorde var å finne antrekk og den typen ting. Resten ordnet i grunn jeg, han stolte på at jeg kom til å skape et fint bryllup for oss (hans ord, ikke mine, for han hadde selvsagt fått lov til å være med på planleggingen hvis han faktisk hadde hatt den interessen).

Så nei, etter at de store avgjørelsene var tatt to og et halvt år før bryllupet så pratet vi lite eller ingenting om bryllupet.

Mvh Yvonne

[Mulancholy]

Vel, siden jeg gjorde mesteparten så ble det liksom ikke til at det ble nødvendig. De store avgjørelsene tok vi sammen, slik som valg av lokale og hvem som skulle vie oss, men utover det så var det i grunn jeg som tok det meste. Mannen ville gjerne gifte seg, bare for å si det, men han syntes planleggingen var kjedelig. Jeg derimot syntes den var gøy. Det han i grunn gjorde var å finne antrekk og den typen ting. Resten ordnet i grunn jeg, han stolte på at jeg kom til å skape et fint bryllup for oss (hans ord, ikke mine, for han hadde selvsagt fått lov til å være med på planleggingen hvis han faktisk hadde hatt den interessen).

Så nei, etter at de store avgjørelsene var tatt to og et halvt år før bryllupet så pratet vi lite eller ingenting om bryllupet.

Mvh Yvonne

Så rart, korleis klarte du å unngå å fortelle han om kor langt du hadde komt? (Imponert) Eg kjenner forloveden min godt nok til å vite kva han kommer til å like, men til tross for det kunne eg ikkje unngå å vise fram serviettene, vaser og materiale til å lage bordkort og serviettringer, etterkvart som dei blir kjøpt... Kanskje eg berre er heldig i at han er over gjennomsnittet interessert i planleggingen. For eg snakker MASSE om bryllupet. Men me snakka ikkje like mykje om det når datoen var litt lengre i fram i tid enn den er no.

[Anglofil]

Så rart, korleis klarte du å unngå å fortelle han om kor langt du hadde komt? (Imponert) Eg kjenner forloveden min godt nok til å vite kva han kommer til å like, men til tross for det kunne eg ikkje unngå å vise fram serviettene, vaser og materiale til å lage bordkort og serviettringer, etterkvart som dei blir kjøpt... Kanskje eg berre er heldig i at han er over gjennomsnittet interessert i planleggingen. For eg snakker MASSE om bryllupet. Men me snakka ikkje like mykje om det når datoen var litt lengre i fram i tid enn den er no.

Jeg skrev ikke at jeg aldri snakket om bryllupet, jeg skrev at jeg snakket lite om det. Men vi planla bryllupet i 2 år og 10 mnd, med andre ord hadde vi svært god tid.

Det kom selvfølgelig opp nå og da, men det kunne gå måneder mellom hver gang vi snakket om det, også fordi ingen av oss planla bryllupet konstant. I starten måtte vi naturlig nok snakke sammen en god del, og innen en måned var gått hadde vi booket lokaler, personen som skulle lage kaken vår, livebandet, vigsler og trompetist. Mot slutten av planleggingen ble vi enige om menyen, hvordan kaken skulle se ut, sangene trompetisten skulle spille, hva vigsler skulle si/gjøre og hva slags kake vi ville ha.

Men utover dette så var det i grunn lite å snakke om. Mannen visste hvilke farger vi skulle ha, så selv om jeg ikke snakket masse om det tror jeg ikke han ble særlig overrasket.

Mvh Yvonne

Endret 5. mai 2013 av Yvonne

[pusla]

Vi snakker endel om det, særlig nå med bare noen uker igjen. Er nok oppe daglig nå.

[septemberbrura]

Vi snakker nok daglig om bryllupet og forberedelsene, uten at det føles påtrengende og slitsomt. Det er nå mindre enn fem mnd. til, så det er naturlig at det stadig kommer opp ting vi må ta stilling til. Også gleder vi oss jo veldig til denne begivenheten...

[BrudenMarthe]

Vi snakker endel om det. Nå kommer vi mest opp med idèer

[Blådiamant]

Nesten hver dag

Endret 6. mai 2013 av Blådiamant

[Moderfavn]

Litt hver dag, nå som det er under en mnd igjen. Vi tar en liten planleggingsøkt etter toåringen er i seng.

[Gjest lisha]

tja, jeg tenker mye på det - men snakker ikke så ofte med det med sambo. men det kommer vel opp et par ganger i uken tenker jeg

han har selvfølgelig vært med å bestemt de store bestemmelsene, men detaljplanleggingen har han satt over til meg, for han sier at dette kan jeg mye bedre enn han. Jeg syns det er kjempearti å planlegge, han liker ikke det så godt.. Han stoler på at jeg lager et fantastisk bryllup for oss begge

Men jeg prøver å engasjere han litt da, og når jeg kommer med konkrete spørsmål, så får jeg svar

[Gjest Adriane]

Tja... har ikke snakket så veldig mye om det egentlig. Jeg nevner vel kanskje litt småting her og der med ujevne mellomrom. Og når jeg har kjøpt inn ting osv, så viser jeg ham det for å spørre om han syns det er ok, og om han syns det blir sånn som vi har blitt enige om. Men jeg vokter meg vel for å "mase" om bryllupet. Han ville neppe sagt noe, men jeg vet jo at jeg er vesentlig mer opptatt av "smådetaljene" enn han er (tenker da f.eks borddekkingen, bordkortene og sånne ting).

Men alle større avgjørelser, og en del av de mindre, har vi tatt sammen - men ikke nødvendigvis trengt å snakke så fryktelig mye om det allikevel, siden vi er veldig på bølgelengde om hva vi vil

Til andre snakker jeg kun om bryllupet hvis jeg blir spurt. Regner ikke med at det er andre enn meg som går rundt og har dette i tankene så å si daglig

[Gjest Kiara!]

Vi har 2mnd igjen og med en haug av ting som skal settes sammen til et ferdig bilde sier det seg selv at også brudgommen må på banen med sine meninger og planer. Jeg gifter meg ikke med meg selv, men med min partner så det må snakkes om i denne fasen.

Jeg maser ikke, men det er mye som sagt skal bekreftes, hentes, bestilles etc.

[Kicki_90]

Vi snakker så og si ikke om det. Han er ikke så interessert i hvordan det blir så lenge vi gifter oss, som han har sagt. Jeg spør om noe kanskje et par ganger i mnd, får enten et samme for meg eller nei til svar, han kunne ikke brydd seg mindre om farger osv, så lenge det ikke er rosa eller oransje.

Helt greit for meg, enn så lenge, er enda over et år igjen til bryllupet, så det kommer nok mer når vi nærmer oss tenker jeg.

[Gjest dette]

Det er over et år til vi gifter oss, så han har ikke vært så mye med på planlegginga enda. Vi snakker om det kanskje to ganger i uka, veldig kort, men det er jeg som tar initiativ til det;) Jeg planlegger masse, men innenfor den helheten vi har blitt enige om. Heldigvis har han uttalt seg litt om hva slags kjole han synes jeg hadde vært fin i, men jeg måtte "tvinge" han til å konkretisere hva han mente med det på noen bilder på nettet.

[Amanda C.]

Vi snakker veldig sjelden om det