Jogge på kirkegård?

[Gjest Belle Gunnes]

Kirkegårder burde ikke være noe man er redd for. Jeg trives på kirkegården. Å lese navn til folk, hva de har jobbet med (står hos noen), minneord og blomster. Går ofte rundt og titter med hunden. Er ikke det litt av poenget? Jeg ser på gravstøttene til de jeg kjenner, og tenker på minnene jeg hadde med de.

Bruk kirkegården er min mening!

Anonym poster: 1a8d6439c0cb9f284f9018556a1107eb

Klart kirkegården skal brukes Det er jo derfor vi har disse. Jeg og liker å lese navn og titler osv på gravstenene.

[AnonymBruker]

HVORFOR.?

Det er merkelig at turveien går rett gjennom kirkegården om den ikke skal brukes!

Anonym poster: f7b7ce10b1e0ce6caf98c56d54237ba8

I så fall kan du heller gå i normalt gå-tempo gjennom kirkegården. Så fortsetter du å jogge når du kommer ut derfra!

Anonym poster: f2fde637503d8ace33753d1adf199d57

[Kira-delta]

Vil det være slemt av meg å jogge gjennom kirkegården, til stepappas grav og tilbake på løypene?

Jeg har gjort det mange ganger, fordi det ligger bare 20m unna turløypene jeg løper på som stefaren min løpte med meg før..

Det pleier jo aldri å være folk der.. Men løper ikke forbi der de har synging i kapellet og rundt omkring kirken liksom..

[AnonymBruker]

Hør her:

Jeg blir overhodet ikke provosert av det selv. En del mennesker blir imidlertid støtt av slik oppførsel, og dette er mennesker som er der i forbindelse med noe der det er mange følelser involvert - å minnes sine avdøde nærmeste. Det er helt unødvendig å velge å provosere folk på den måten, uavhengig av hvorvidt det er rasjonelt eller ville plaget deg om noen gjorde tilsvarende.

Det er ikke så nøye for meg personlig, men husk at de som står ved noens grav gjerne er triste og sårbare, så det skader ikke å vise litt ekstra hensyn.

Anonym poster: 7e89b08704dff3a24d94932fbab28ca3

[Bjørkeris]

Kirkegården er et sted mange går for å minnes sine døde slektninger og venner. Et sted til ettertanke og ro.

At du ikke er enig betyr ikke noe. Respekt viser man ved å gjøre ting for andre selv om man ikke nødvendigvis er enig selv. Det å ikke gjøre dette for andre gjør deg til respektløs. Det nytter ikke om du forsvarer oppførselen din aldri så mye, eller om du er enig eller ikke.

La dem ha stedet i fred, vis dem litt respekt.

Etter hvert vil du kanskje føle gleden av å gi noe andre ikke vet at de får.

[Bluewhale]

Har jobbet på kirkegård i 4 somre, og det er flere som jogger gjennom om dagen. Også mange som går tur med bikkjene sine hver dag, og ellers går rundt og titter. Så lenge man ikke spurter gjennom, og ikke plager noen bør det gå greit.

[Jolene]

Man skal ikke jogge eller sykle gjennom en kirkegård, det er normal folkeskikk.

Anonym poster: 5c4cd370db4441966be353ff85f6fe0a

Dette!

Synes det er respektløst å oppføre seg slik på en gravplass. Har selv kjeftet på mennesker som har syklet mellom graver eller latt hunden løpe rundt. De gangene jeg er på kirkegården er det ikke fordi jeg synes det er så gøy, og jeg blir generelt trist av å være der. Slike som deg hadde virkelig rystet meg dersom jeg hadde sett deg.

[Gjest Jon Snow]

HVORFOR.?

Det er merkelig at turveien går rett gjennom kirkegården om den ikke skal brukes!

Anonym poster: f7b7ce10b1e0ce6caf98c56d54237ba8

Du kan gå på turveier.

Kirkegårder er ikke som en vanlig park.

Endret 3. mai 2013 av Jon Snow

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemet. Så lenge det ikke er sånn at du jogger oppi de som åpenbart er der for å sørge så har det da ingenting å si. Og om du er der på kvelden og kirkegården er folketom kan du da løpe rundt og bråke så mye du vil så lenge du ikke ødelegger noe. De som ligger der er døde og hører deg ikke uansett.

Anonym poster: 7cdcebb9a3cfa8e58eaa48d01afad30b

[AnonymBruker]

Jeg kommer ikke til å slutte å jogge rolig rundt på veiene der inne. Lurte bare på hvorfor folk synes det er så provoserende, g det har noe få svar på.

Jeg ville aldri jogget på graver, eller forbi graver der det står folk. Så da kan jeg ikke se at jeg er respektløs. Jeg tar hensyn.

Det er det eneste stedet i nærheten som der er muligl å joge på.

Anonym poster: f7b7ce10b1e0ce6caf98c56d54237ba8

[Gjest Vampen]

Jeg kommer ikke til å slutte å jogge rolig rundt på veiene der inne. Lurte bare på hvorfor folk synes det er så provoserende, g det har noe få svar på.

Jeg ville aldri jogget på graver, eller forbi graver der det står folk. Så da kan jeg ikke se at jeg er respektløs. Jeg tar hensyn.

Det er det eneste stedet i nærheten som der er muligl å joge på.

Anonym poster: f7b7ce10b1e0ce6caf98c56d54237ba8

Det første året etter at jeg mistet sønnen min, var kirkegården nærmest et "hellig" sted for meg. Det var det ene stedet i verden hvor jeg kunne legge fra meg alle "det går bra"-masker, og bare være lei meg. Jeg kunne gråte, uten å føle at alle lurte på om jeg holdt på å bli sprø. De som var der, var jo også på en grav. Så det var lov å være åpenlyst trist. Det var også et sted hvor det var stille, hvor jeg kunne være alene med tankene mine. Samtidig kunne jeg føle en fysisk nærhet til barnet mitt, og få utløp for alle følelsene ved å stelle graven. Eller bare sitte helt stille ved siden av graven.

Kort oppsummert, kirkegården var et utrolig viktig fristed, når sorgen var på det verste. Det var et sted jeg slapp å forholde meg til at verden gikk ubønnhørlig videre, når min hadde stoppet. Det var en slags verdig boble, hvor ikke hverdagen og omverden var like påtrengende. Og de menneskene jeg møtte der, forstod. Som den gamle damen, hvis mann ligger begravet i graven ved siden av min sønn. Hun var også i sorg, så vi kunne veksle noen ord, uten å føle at man måtte legge bånd på seg.

Skader man noen ved å jogge gjennom kirkegården? Nei. Men i all ærlighet, om jeg stadig hadde møtt joggere, som mosjonerte rundt på kirkegården, når jeg hadde begge beina plantet midt i sorgen, så tror jeg det hadde ødelagt litt av den trøsten jeg fant der. Det hadde nok føltes litt som om den hverdagen jeg flyktet fra, trengte seg inn i et sted som betydde så mye. Og jeg hadde nok også følt meg mer brydd, av å være et sliten vrak som satt hulkende ved en grav.

Jeg synes kirkegården skal få være et litt annerledes sted. Et rolig, verdig og stille sted, hvor de som er i sorg kan sørge, minnes eller bare være. Resten av verden er alle andre steder. Og jeg synes egentlig det er litt trist om ikke et sted som kirkegården kan være spesielt og annerledes. Ikke minst av respekt for de som eventuelt trenger et rolig sted mer enn resten av oss trenger et sted å jogge.

[AnonymBruker]

Det første året etter at jeg mistet sønnen min, var kirkegården nærmest et "hellig" sted for meg. Det var det ene stedet i verden hvor jeg kunne legge fra meg alle "det går bra"-masker, og bare være lei meg. Jeg kunne gråte, uten å føle at alle lurte på om jeg holdt på å bli sprø. De som var der, var jo også på en grav. Så det var lov å være åpenlyst trist. Det var også et sted hvor det var stille, hvor jeg kunne være alene med tankene mine. Samtidig kunne jeg føle en fysisk nærhet til barnet mitt, og få utløp for alle følelsene ved å stelle graven. Eller bare sitte helt stille ved siden av graven.

Kort oppsummert, kirkegården var et utrolig viktig fristed, når sorgen var på det verste. Det var et sted jeg slapp å forholde meg til at verden gikk ubønnhørlig videre, når min hadde stoppet. Det var en slags verdig boble, hvor ikke hverdagen og omverden var like påtrengende. Og de menneskene jeg møtte der, forstod. Som den gamle damen, hvis mann ligger begravet i graven ved siden av min sønn. Hun var også i sorg, så vi kunne veksle noen ord, uten å føle at man måtte legge bånd på seg.

Skader man noen ved å jogge gjennom kirkegården? Nei. Men i all ærlighet, om jeg stadig hadde møtt joggere, som mosjonerte rundt på kirkegården, når jeg hadde begge beina plantet midt i sorgen, så tror jeg det hadde ødelagt litt av den trøsten jeg fant der. Det hadde nok føltes litt som om den hverdagen jeg flyktet fra, trengte seg inn i et sted som betydde så mye. Og jeg hadde nok også følt meg mer brydd, av å være et sliten vrak som satt hulkende ved en grav.

Jeg synes kirkegården skal få være et litt annerledes sted. Et rolig, verdig og stille sted, hvor de som er i sorg kan sørge, minnes eller bare være. Resten av verden er alle andre steder. Og jeg synes egentlig det er litt trist om ikke et sted som kirkegården kan være spesielt og annerledes. Ikke minst av respekt for de som eventuelt trenger et rolig sted mer enn resten av oss trenger et sted å jogge.

Men jeg hadde ikke løpt forbi deg, men holdt meg hvertfall minimum 25-30m unna deg, og sansynligvis mye lengre enn det også.

En av byen største arbeidsplasser ligger rett ved, og for å komme seg derfra til bussholdeplassen må man gå gjennom kirkegården, så det er mange som går på kryss og tvers dagen lang.

Anonym poster: f7b7ce10b1e0ce6caf98c56d54237ba8

[AnonymBruker]

Verre med barn som løper rundt og skriker.

Anonym poster: 4180104f06146b8fa58e86a4eaf82f78

[Gjest Vampen]

Men jeg hadde ikke løpt forbi deg, men holdt meg hvertfall minimum 25-30m unna deg, og sansynligvis mye lengre enn det også.

En av byen største arbeidsplasser ligger rett ved, og for å komme seg derfra til bussholdeplassen må man gå gjennom kirkegården, så det er mange som går på kryss og tvers dagen lang.

Anonym poster: f7b7ce10b1e0ce6caf98c56d54237ba8

Joda, og jeg forstår at du ikke er ute etter å "plage noen" eller være respektløs. Men for min del handler det mest om at en jogger, selv om vedkommende holder seg litt unna, veldig tydelig ikke er der av samme grunn som meg. Det blir en del av hverdagen som trenger inn. Ikke noen som bare går gjennom stedet, men som bevisst bruker kirkegården til å mosjonere. Det blir et brudd på den roen, freden og spesielle stemningen som betydde så mye. Og jeg hadde nok også blitt veldig mye mer selvbevisst. Selv om det ikke er ment sånn.

Det er mye mulig at dette høres både irrasjonelt, sprøtt og rart ut. Og det er det kanskje også. Men sorg er i perioder irrasjonelt og sprøtt. Man kan reagere på ting man ikke ville ha tenkt over ellers. Og på kirkegården er det jo en viss sjanse for å finne mennesker i sorg. Hadde jeg møtt en jogger på kirkegården i dag, så hadde jeg nok tenkt at det var rart og respektløs å jogge der, men det hadde ikke gitt meg en vond, følelsesmessig reaksjon. Fordi jeg ikke lenger er i sorg. Men fordi jeg har vært det, og vet hva kirkegården kan bety, så synes jeg det er greit å være litt ekstra obs på hvordan jeg ter meg der. Derfor hadde jeg aldri i verden jogget der.

For noen år siden var det forøvrig noen som grillet på kirkegårder. Litt av samme debatten gikk da. Argumentet var også da at man ikke skadet noen, og holdt seg litt unna de nærmeste gravene. Hva synes du om det? Er grilling greit?

[AnonymBruker]

Har jobbet på kirkegård i 4 somre, og det er flere som jogger gjennom om dagen. Også mange som går tur med bikkjene sine hver dag, og ellers går rundt og titter. Så lenge man ikke spurter gjennom, og ikke plager noen bør det gå greit.

for deg går det bra fordi du er der å jobber! jeg er der fordi min far ligger der. når jeg står å gråter over grava hans. så er det aller siste jeg trenger er en jogger susende forbi. den tiden jeg er der vil jeg gjerne det skal være stille (selvfølgelig andre må gjerne være på kirkegården ,men de bør forholde seg rolig. slikt jeg mener man skal når man er på et sted som det.)

kan heller ikke fatte å begripe hva som er så vanskelig for folk å skjønne med "det er respektløst".

Anonym poster: 77c70ced8a51684181f4df4c6feed699

[AnonymBruker]

Joda, og jeg forstår at du ikke er ute etter å "plage noen" eller være respektløs. Men for min del handler det mest om at en jogger, selv om vedkommende holder seg litt unna, veldig tydelig ikke er der av samme grunn som meg. Det blir en del av hverdagen som trenger inn. Ikke noen som bare går gjennom stedet, men som bevisst bruker kirkegården til å mosjonere. Det blir et brudd på den roen, freden og spesielle stemningen som betydde så mye. Og jeg hadde nok også blitt veldig mye mer selvbevisst. Selv om det ikke er ment sånn.

Det er mye mulig at dette høres både irrasjonelt, sprøtt og rart ut. Og det er det kanskje også. Men sorg er i perioder irrasjonelt og sprøtt. Man kan reagere på ting man ikke ville ha tenkt over ellers. Og på kirkegården er det jo en viss sjanse for å finne mennesker i sorg. Hadde jeg møtt en jogger på kirkegården i dag, så hadde jeg nok tenkt at det var rart og respektløs å jogge der, men det hadde ikke gitt meg en vond, følelsesmessig reaksjon. Fordi jeg ikke lenger er i sorg. Men fordi jeg har vært det, og vet hva kirkegården kan bety, så synes jeg det er greit å være litt ekstra obs på hvordan jeg ter meg der. Derfor hadde jeg aldri i verden jogget der.

For noen år siden var det forøvrig noen som grillet på kirkegårder. Litt av samme debatten gikk da. Argumentet var også da at man ikke skadet noen, og holdt seg litt unna de nærmeste gravene. Hva synes du om det? Er grilling greit?

Takk for godt svar! Jeg skjønner hva du mener, og skal ta det til etterretning! Men igjen, gjør det bare sent på kvelden når det ikke er folk der.

Og samtidig, så er det jo slike ting man må forvente på et offentlig kommunalt sted. Spesiellt slik plassert som den kirkegården det er snakk om for mitt tilfelle.

Grilling synes jeg ikke er ok, for det er jo noe man gjør for å ha det morro, og det følger ofte en øl eller to til. Fest og morro kan man ta hjemme hos seg selv. ....med mindre det er en som griller ved graven til sin kjære av følelsesmessige og spirituelle grunner da.

Anonym poster: f7b7ce10b1e0ce6caf98c56d54237ba8

[Gjest Vampen]

Takk for godt svar! Jeg skjønner hva du mener, og skal ta det til etterretning! Men igjen, gjør det bare sent på kvelden når det ikke er folk der.

Og samtidig, så er det jo slike ting man må forvente på et offentlig kommunalt sted. Spesiellt slik plassert som den kirkegården det er snakk om for mitt tilfelle.

Grilling synes jeg ikke er ok, for det er jo noe man gjør for å ha det morro, og det følger ofte en øl eller to til. Fest og morro kan man ta hjemme hos seg selv. ....med mindre det er en som griller ved graven til sin kjære av følelsesmessige og spirituelle grunner da.

Anonym poster: f7b7ce10b1e0ce6caf98c56d54237ba8

Som sagt, jeg forstår at du på ingen måte er ute etter å støte noen, så jeg synes egentlig at det er flott at temaet kommer opp. Så det er fint at du tar hensyn feks mtp tid og avstand.

Når det gjelder hva man kan forvente, så er jeg egentlig litt usikker. Det er en offentlig plass, men samtidig har alle kirkegårder regler. Ved inngangen til kirkegården her står det et stort skilt med regler, hvor sykling, løping, aking og lignende aktiviteter er forbudt. I tillegg til regler om støynivå, at barn skal holdes under oppsikt og noe om hunder. Jeg er usikker på om hunder er forbudt, eller om det er båndtvang. Jeg googlet og fant tilsvarende regler fra en annen kirkegård, som også hadde ting som at lek og utømmelig oppførsel ikke må forekomme ect. Jeg vet ikke om det er de samme reglene alle steder, jeg tror reglene fastsettes lokalt. Og det er ikke alle steder de er like tilgjengelige. Men det finnes regler for hvordan man skal te seg. Og her, hvor det er forbud mot løping og diverse aktiviteter, så kan jogging være et brudd på kirkegårdsteglementet. Uten at jeg skal si noe om det er slik alle steder.

Endret 3. mai 2013 av Vampen

[skruf]

Det er så mange andre plasser en kan utfolde seg, så jeg synes at en skal la kirkegården være en rolig og fredelig plass, et sted til ettertanke og minner. Det er jo den siste hvileplassen.

Jeg og synes det er koselig å gå på kirkegården, særlig om kveldene når det er helt bekmørkt, og det eneste som lyser opp er mange, mange gravlykter.

Da passer det ikke helt inn med hverdagsaktiviteter som jogging (eller grilling!!)

Vampen; takk for dine tanker:)

[*Nellik*]

Jeg lærte da jeg var liten, at man skal ha respekt for de døde som ligger på kirkegården. Da går man, man løper ikke.

[skruf]

Jeg lærte da jeg var liten, at man skal ha respekt for de døde som ligger på kirkegården. Da går man, man løper ikke.

Eller som min bestemor sa; Hysj; hvis ikke vekker du de døde.