pinkpop Skrevet 30. april 2013 #1 Skrevet 30. april 2013 Jeg er en jente i begynnelsen av tjueårene som tar opp fag for å komme inn på en av de mest populære studiene i Oslo. Dette har jeg drevet på med siden jeg slutten på vgs. Jeg begynner å merke at jeg går skikkelig lei av fag som ikke gir meg noe, men som jeg bare MÅ lese på og samtidig få toppkarakterer for å komme inn der jeg vil. Snittet til det studiet jeg skal inn på er skyhøyt. For min del, så vil jeg gjerne ta en backpacker tur og reise verden rundt! Og deretter studere. Det er tross alt fem års studie det er snakk om. Men alle har så skyhøye forventinger til meg! (for å ikke snakke om mine til meg selv). Forventninger om at jeg snart skal starte å studere "på ekte" for eksempel. Tanker som: kommer jeg inn i år, er jeg ferdigutdannet som 27 åring. Og når det kanskje ikke går som planer, blir jeg redd. Og nå sitter jeg jo her, fortsatt ti eksamener igjen jeg må fullføre i løpet av mai/juni, med null motivasjon! Det værste er at jeg bare må, ellers vil jeg aldri komme meg videre enn bare å ta opp fag på en privatistskole. Siden jeg har drevet på med dette siden jeg sluttet på vgs, så føler jeg at jeg ikke har kommet meg videre - livet står på vent på en måte. Jeg har fokusert så fælt på det å ta opp fag at plutselig har glemt å "leve". Hørtes skikkelig klisje ut det, men håper dere forstår tegningen;) Og det hjelper ikke heller når jeg leser som en gal og likevel får femmere. Det er derfor jeg nå tenker at jeg vil reise og oppleve verdenen! Er bare så redd for hva de rundt meg skal si - familie og venner som allerede har startet på sine bachelor studier. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Er det noen som har tips til hvordan jeg kan håndtere dette? Takk
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2013 #2 Skrevet 1. mai 2013 Jeg har nettopp begynt å studere, og jeg er 25. Om du har råd og anledning til å reise - så gjør det! Når du er gammel og grå er det ikke utsatt studiestart du angrer på, men at du ikke reiste. Anonym poster: afab3d8662049b53e051607a6e5b675d 1
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2013 #3 Skrevet 1. mai 2013 Gud, jeg er i samme situasjon som deg. Har ingen motivasjon til å lese lengre, enda jeg er så nære! Anonym poster: 952c190fdeee88bd08e355d2157d2b53
CaveWeta Skrevet 1. mai 2013 #4 Skrevet 1. mai 2013 Jeg kan ikke gi deg noe annet råd enn å holde ut og prøve så godt du kan. Men når siste eksamen er over for denne gang, ta deg en pause. Få deg en jobb hvor du får jobbe mye, og spar opp så mye penger du bare kan. Så kan du stikke på backpacker-tur på senhøsten eller rett over jul. Lover deg at en slik pause kan virkelig få fart på systemet og motivasjonen Jeg hadde aldri klart å fullføre min master om jeg ikke hadde hatt mine to pauseår etter vgs (fhs og halvt år jobbing i utlandet), var gull verdt for min del. En annen ting jeg har hørt folk snakke om underveis i studiene er at de gjerne vil ut å reise og oppleve verden. Men jeg har tilgode å se noen stikke ut i verden når mastergraden er i boks, da er det rett ut i arbeidslivet for å møte betalingsforpliktelser som lånekassen kommer med om ikke mange månedene... Reis mens du kan, du har så utrolig mye igjen for det senere!!
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2013 #5 Skrevet 1. mai 2013 Hvor lenge har du holdt på med å ta opp fag, og hvordan har du finansiert dette? Det høres ut som om dette har pågått noen år, og du likevel ikke kommer i mål karaktermessig. Kanskje du bør innse at dette studiet har for høye inntakskrav for deg, og at du bør se på andre alternativer. Kanskje kan du studere i et annet land, hvor inntakskravene er lavere? Kanskje bør du finne deg et annet studium. Anonym poster: b5a766ac5843e492f93971f440c2d76b 1
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2013 #6 Skrevet 1. mai 2013 Du kan jo gjøre litt andre ting for å sanke poeng da? Ta flere realfagspoeng, dra i militæret, jobbe litt mens du får alderspoeng osv? Du kan jo evt. også undersøke muligheten for å begynne et annet sted, for så å flytte deg inn på studiet du har lyst til å ta senere. Jeg gjorde det, gikk på høyskole først og søkte meg derfra over på master på universitetet etterpå. De første studieårene spiller det ikke så stor rolle om man er på den den mest "fancye" linjen eller ikke, for grunnopplæringen er ganske lik. Jeg angrer iallefall ikke. Hilsen en med mye de samme kravene til seg selv som du har. Anonym poster: 27a28beb36ee806141f5860d9950dd76
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå