Svigermor dramaqueen

[Gjest Svigerdatter]

Min svigermor lager alltid drama i familen, og som oftes er det hun som er "offeret" og midtpunktet. Jeg har svelgen en del kameler i løpet av de årene jeg har vært inngiftet i den familien, men nå begynner jeg å bli lei.

Når alt er bra, har vi et supert fohold, og jeg synes det er godt å vøre sammen med dem, men når det er noe som hun ikke er tilfreds med er det et galehus.

Vi besøker dem jevnlig, mens de kommer kun til oss hvis de er invitert. De spør ALDRI om å få ha barnebarna, men sitter barnevakt etter litt sukking og offing. Ungene stor koser seg hos besteforeldrene, og det er jeg veldig glad for. Vil at de skal ha et godt forhold til dem, siden min familie ikke bor i nærheten. ...Men skulle ønske de kunne hjulpet oss eller vist litt mer interesse for oss og ungene.

...men nå kjenner jeg at det er nok. De tapper meg mer for energi en de gir... hun syter og klager eller så skryter hun av alt hun har kjøpr og hvor mye penger de bruker på de forskjellige ting. Totalt uinteressant begge deler!!!

Det er så mange episoder og så mye som er blitt sagt og gjort... de har aldri stillt opp på eget iniativ, hverken ved sykdom, husbygging, tunge tider eller andre situasjoner hvor det hadde vært godt å ha en familie. Men forventer at min mann slipper alt han ha ri hendene hver gang de trenger hjelp. ..

.... huff det var bare godt å få dette end på "papiret".. Det er mye jeg kunne skrevet, men er redd for å bli gjenkjent. Skulle så gjerne øsnke vi hadde et godt forhol, at det hadde føltes naturlig å stikker over på en kopp kaffe... gjør det innemellom, og det er noen ganger hyggelig, men alle episodene ispøker i bakhodet, og da sliter jeg med å være sammen med dem.....

[AnonymBruker]

Skjønner deg litt, jeg har også en svigermor som jeg vil kalle relativt slitsom. Hun er på mange måter som et barn, f.eks. når vi er på besøk der og spiller kort, og hun taper, klager hun og sukker og blir virkelig sur - mener at alle andre har sånn flaks, og hun alltid har uflaks, jeg sitter like målløs hver gang og forstår virkelig ikke at det går an å oppføre seg slik - hehe, men dette var bare en liten detalj i et hopehav av eksempler jeg kunne ha nevnt.

Jeg synes det er litt synd at de ikke stiller opp like mye som mine foreldre. Hun snakker alltid om at hun savner barnebarna, nå er det lenge siden hun har sett dem, etc. Men når vi så kommer innom, er det stas å leke med dem i fem minutt, så reiser hun seg opp og kommer på ettellerannet gjøremål som hun har, og det er det. Jeg synes det er ganske slitsomt å ha besøk av henne. (Svigerfar er snill som et lam, forresten, og leker med barna mye, men han er ofte på jobb og har ikke fri på dagtid.)

TS, min løsning på dette er følgende: Jeg vil jo også at barna skal ha et godt forhold til alle besteforeldrene. Og innser at det er kanskje bare jeg som ikke kommer helt overens med henne. Så jeg benytter ofte anledningen til å komme meg ut av huset når hun er der. Eller om sommeren, når vi skal være hos dem i et par uker, tar jeg en liten venninneferietur i en uke. Så får hun styre med familien min litt på sin måte - uten at jeg behøver å være der og se på det og føle på det.

Anonym poster: 07a0f73dcdbe0ed242a094c4bce10bc9