Depresjon

[Gjest Albertine]

Jeg tror jeg er kronisk deprimert og har vært det i mange år, men uten å gjøre noe med det, be om hjelp eller snakke med noen. Utad er jeg veldig blid og lett, jeg blir kalt "solstråle" og sånn, noe som er helt absurd med tanke på hvordan jeg føler meg. Spesielt om morgenen er det vanskelig, før jeg kommer i gang for dagen. Oftere og oftere føler jeg meg så tung og fortvilet at jeg bare vil dø. Jeg har ikke lyst til å gjøre noe, og alt er bare automatikk, jeg tvinger meg gjennom dagen og diverse aktiviteter, mens de negative og mørke tankene surrer i hodet som vepsebol. Jeg lever et dobbeltliv. Jeg er usikker på om det blir verre og verre, eller om det bare går opp og ned.

Jeg er nå ganske bekymret for helsen min, men mest for barna mine, som begynner å bli store nok til at de kan bli påvirket. Jeg orker ikke være en sånn mor som går rundt med rødkantede øyne og er irritabel og ustabil. Men jeg sliter med å være blid og oppmerksom, for jeg har null overskudd. Jeg vil bare sove. Og jeg tenker at det beste var om jeg forsvant, for jeg tror det er veldig skadelig å vokse opp med en deprimert mor. Er usikker på om jeg er sterk nok til å gjøre noe med dette, er usikker på hva jeg skal gjøre i det hele tatt. Mannen min vil at jeg skal gå til legen, men hva kan en lege gjøre? Tanken på antidepressiva skremmer meg veldig, og jeg tror ikke noen psykolog kunne hjulpet meg. Er det noen som har lignende erfaringer? Jeg tenker at det burde være noe jeg kan gjøre selv, men akkurat nå er det vanskelig å se noe lys i tunnelen.

[Gjest Mathilde]

Jeg jobber på et legesenter, og det er endel med din problemstilling som går til lege for enten samtale eller videre oppfølging, så hvis dette er vondt for deg og du trenger noen å snakke med så anbefaler jeg å ihvertfall ta en samtale med legen din:-)

[AnonymBruker]

Er det noe du mangler/savner i livet? Er det noe som er tøft? I så fall kan det være en idé å få ordnet opp i det som ikke er greit, selv om det er lettere sagt enn gjort. Hvis du ikke vet den mulige årsaken selv, ville jeg anbefalt psykolog likevel. Det kan være verdt å prøve hvert fall, jeg vet hvordan det er å være deprimert, men har heldigvis kommet meg ut av det.

Anonym poster: 9e815ed3d69db93527b7a636c5924422

[Gjest positiv]

Jeg tenker at du trenger tid og ro for å snu tankemønsteret ditt, ved først å identifisere de tankene du sliter med, og siden de er så negative, antagelig suger mye av energien ut av deg. Så kan du bli kvitt dem ved å erstatte dem med alternative tanker som er mer positive og gjør deg godt. Tenker at det er en jobb du må gjøre, hvor du setter av tid til psykolog og deg selv og lærer deg selv bedre å kjenne og lærer hva som kanskje forårsaker at du føler som du gjør. Det kan jo være opplevelser du har hatt tidligere. En jeg kjenner hadde fantastisk effekt av terapi og følte seg glad og lykkelig for første gang i sitt liv. Men du må være villig til å gjennomgå en prosess og jobbe med deg selv, men resultatet av en sånn "reise" kan være over all forventning. Ikke tenkt så mye i begynnelsen, men gradvis bestem deg for at du vil gjøre noe med situasjonen din og ta det steg for steg og husk å belønne deg for hvert steg. Be om forståelse og tid hjemme hvis det er mulig også. En trenet psykolog kan hjelpe deg å identifisere negative tankemønster og dere kan sammen formulere positivt betonte alternative tanker. En annen ting som kan hjelpe er meditasjon. men det er en prosess og jobb !

[Gjest positiv]

Også må jeg nevne fokus på gode opplevelser og stunder hvor du føler deg bedre og bli bevisst på dette, og gjøre mer av det som funker, så langt det er mulig. En annen ting er mental trening, hvor du opplever en situasjon som helt låst så går du ut av situasjonen og "begynner på nytt", får deg selv til å skifte fokus og dermed endre opplevelsen. Jeg personlig kom til et punkt hvor jeg bare måtte ta grep om livet mitt fordi depresjonen var så dyp at det begynte å skremme meg. Jeg er ikke 100% frisk ennå men har kommet et sjumilssteg unna der jeg var. Vet jeg har langt igjen men det er motiverende når man ser resultater av den mentale jobben man gjør. Og ja, går til psykolog.

[Gjest positiv]

Ja også et siste tips, veldig viktig med ernæring var det første psykologen sa til meg. Omega 3 og vitaminer og mineraler. Dette kan hjelpe. Syns også yoga og trening,da særlig løping er bra.

[Miller]

Begynn hos fastlegen!

De behandler svært mange som sliter med depresjoner, og kan gi deg råd.

[Gjest positiv]

Kommer hele tiden på noe mer jeg må si; det er så viktig at du finner en psykolog som du føler er virkelig flink og som sier noe meningsfylt fra dag 1. Det er veldig forskjell så bare å bytte og forhøre seg rundt så mye som mulig. Det må være konstruktivt at en tar tak i ting og ikke bare sitter og snakker om en bok eller tv program. Gjerne at en blir gitt oppgaver eller hjemmelekser etc.

[AnonymBruker]

Du må begynne et sted og første steg vil absolutt være hos fastlegen. Jeg var også skeptisk til medisiner og trodde ikke en psykolog kunne hjelpe meg, men du må gi det en sjanse. Ikke gi deg selv opp!

Anonym poster: 1d2a0ef8d01e3bb726db2deac1e009ea

[Rakel]

Råder deg til å først gå til legen og utelukke andre fysiske ting. F.eks. er depresjon et av symptomene på høyt stoffskifte, og riktig behandling vil hjelpe.

Dersom man ikke finner noen fysiske årsaker ville jeg fått henvisning til psykolog, gjerne kognitiv terapi kan hjelpe..

Ernæringsmessig så kan du jo ta en sjekk over jernverdiene bl.a. Men uansett er vitamin D er veldig viktig for alle, og særlig når det gjelder depresjon. Det finner du i tran, som tilskudd eller helst ved soleksponering. (ikke bruk solkrem før 15 minutter i solen)

Omega 3 finner du i fisk, linfrø og valnøtter. Litt Chiafrø i yoghurten gjør også susen.

Det finnes hjelp å prøve først før man tyr til medisiner. Lykke til!