Nervøs under fremføring

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg greier ikke å fremføre foran klassen, fordi hendene mine skjelver, jeg kan til og med høre hjerte mitt dunke høyt når jeg skal snakke høyt, jeg blir varm i ansiktet og ansiktet mitt blir rød som en tomat.

Hvordan skal jeg greie å fremføre for klassen, uten å bli redd på en måte?

Anonym poster: 0f0bd7eb9fe3ff7a1d1d8216b2ee6bb6

[amonyn]

Lurer på det samme

[Rosewood]

Sleit skikkelig med det samme jeg og.. Det er helt forferdelig! Og hva er vitsen? Jeg pleide alltid å spørre om jeg kunne ta det for bare læreren, noen sa det var greit, noen sa det ikke var greit. Gikk bedre hvis det ble fremført i små grupper, men helt alene var bare grusomt... Jeg skjønner ikke hvorfor man skal bli tvunget til å gjøre det, og helt alene? Hva skal det være godt for?

[AnonymBruker]

Øvelse er det eneste som hjelper. Det, og være godt forberedt. Var sånn selv da jeg gikk på skolen, i dag er jeg lærer

Anonym poster: 07dfe47cec07d30059b7322288e41607

[fuksia]

Jeg var også sånn, men det har blitt mye bedre nå. For meg er det veldig viktig å være godt forberedt, virkelig kunne det jeg skal snakke om. Også hjelper det å lære litt om hvordan man skal kommunisere på en bra måte. Om du klarer å skjule nervøsiteten går alt veldig mye bedre, det er hvertfall det jeg synest var verst, å ikke få ut ordene skikkelig, snuble i setningene og fumle med det meste. Jeg synes at det hjelper å tenke på at det kommer til å gå bra, at det ikke er noe skummelt i det hele tatt.

Med dette som med så mye annet, så gjør øvelse mester. Jeg vet at det er vanskelig men nesten samme hva du vil gjøre senere i livet så er det en fordel å være trygg på å snakke foran en gruppe.

[AnonymBruker]

Øvelse gjør mester stemmer nok ofte, men ikke alltid.

Jeg har faktisk blitt verre med årene, og uansett hvor sikker eller godt forberedt jeg er, så synes jeg det er forferdelig. Men i veldig mange jobber bare må man presentere ting foran andre, så det er bare å lære seg til å leve med det. Selv trøster jeg meg med at selv om fremføringen ikke er så god, så er innholdet som regel mer enn bra nok!

Anonym poster: 317906a98a2cf1a178d90110fe644ea2

[AnonymBruker]

Selv trøster jeg meg med at selv om fremføringen ikke er så god, så er innholdet som regel mer enn bra nok!

Anonym poster: 317906a98a2cf1a178d90110fe644ea2

Helt enig. Merker at elevene mine blir ekstra nervøse av at andre lærere fokuserer veldig mye på at man ikke skal se nervøs ut etc. Det faglige er det viktigste, om man er flink til å formidle er det bare et pluss.

Anonym poster: 07dfe47cec07d30059b7322288e41607

[AnonymBruker]

Hei!

Har slite med dette sjølv også. No studerar eg grunnskulelærar, merkeleg nok, men det går utruleg mykje betre. Det er noko heilt anna og skulle stå framfor ei barneskuleklasse enn å stå framfor jamaldringar.

- Å kjenne seg vel på podiet handlar i stor grad om å akseptere situasjonen og ha tillit til at det vil gå godt.

- Utgangspunktet for at vi skal lykkast og føle oss vel på podiet er at vi er godt førebudde.

Dette er to punkt eg har notert meg frå pensum. Veit ikkje om det hjelp så veldig mykje, men kanskje litt

Anonym poster: 3a0ff055d4c04c6b94fda9bace575478

[AnonymBruker]

Mitt tips: Tenk på pusten. Pust godt inn, helt ned i magen, og rolig ut igjen før du begynner. Det hjelper i hvert fall meg.

Men det aller viktigste er selvsagt å være godt forberedt.

Anonym poster: ad017a0e42a72bbe37ba2c1aa715b7ee

[AnonymBruker]

Jeg pleide også å være skikkelig nervøs før framføringer.

Vi hadde sjeldent fremføringer på ungdomsskolen, så jeg fikk jo litt sjokk da jeg begynte på vgs. Da var det fremføringer flere ganger i måneden. I tillegg til at det var foran en mye større klasse og med folk jeg ikke kjente noe særlig enda. Pluss at jeg klarte å forelske meg i han ene

Trodde jeg skulle omkomme av nervøsitet.

I starten skalv jeg som et aspeløv og virka generelt som et nervevrak mens jeg fremførte. Det som hjalp, var egentlig at vi hadde fremføringer så ofte. Jeg ble vant til det, og det ble ikke like skummelt lenger. Og spesielt viktig er det å være trygg på stoffet.

Også hjelper det å være godt kjent med klassen=)

Det er bare å hoppe i det, og være i slike situasjoner så ofte man kan. Det hjelper!!

Ble for eksempel med på russerevy og måtte stå på scenen foran et fullsatt publikum. Jeg var sjenert, hadde aldri stått på en scene før, og nervøs for å prate høyt i forsamlinger. Jeg vokste veldig mye på den perioden, og mye av nervøsiteten jeg har hatt tidligere er nesten ikke til stede lenger.

Anonym poster: 80181b89a37fc7b0b0f2333e11c99cda

[Leifern]

Likte heller ikke framføringer, men så ble jeg lærer i noen år, gitt, og det var uproblematisk. Må man, så må man, viktig å kunne det man skal snakke om godt.

[Fantomina]

Hvis du er skikkelig nervøs og man kan se hender og knær skjelve og høre det på stemmen din så synes jeg ikke det er noe i veien for at du sier at du er nervøs. Jeg hadde min første singelframføring på flere år for noen uker siden, og fordi jeg ikke hadde øvd nok var jeg forferdelig nervøs. Etter å ha introdusert meg selv og tema med skjelvende stemme dro jeg pusten godt ned i magen, så ut over resten av klassen og sa "unnskyld meg, men jeg er ordentlig nervøs og det hører dere helt sikkert" mens jeg smilte. Mange lo litt og smilte og jeg følte meg flere kilo lettere. Etter det gikk framføringen helt greit.

Jeg har sett en del i klassen framføre mens de er helt stive av skrekk mens de forsøker å late som om de ikke er det. Istedenfor å le litt av at stemmen sprekker så blir de kjempestressa og setter opp tempo, snubler i ordene og sprekker litt til. Jeg får så vondt av de at jeg har lyst til å be de trekke pusten og ta en pause, men man kan jo ikke det.

Uansett, øv deg masse. Gjerne framfor noen som kan rette på deg og gi deg tips, både på framføringsteknikker og på fag. Ta tiden når du øver så du vet ca hvor lang tid du bruker. Ikke vær redd for å ta pauser underveis. Trekk pusten. Ikke prat både på utpust og innpust. Og husk å smile