Burde jeg la mannen min få være med sitt livs kjærlighet?

[Gjest Gjest]

Ja desverre er det sånn at jeg har funnet ut at mannen min som jeg elsker over alt, ikke føler det på samme måten som meg. Han vet ikke at jeg vet det.

Saken er at det er en jente han var sammen med da han var ung, jeg har alltid visst om at de har hatt litt kontakt i ny og ne. Han har forklart meg at han er veldig glad i henne og alltid vil ha henne i livet sitt, så dette har vært ok for meg.

Men i går skulle jeg finne et nr på tlf hans, og "ramlet" over en lang rekke sms de har skrevet til hverandre.

Kort sagt gikk de ut på at de savnet hverandre så utrolig, ingen andre ga dem den den totale følelsen av kjærlighet de hadde for hverandre, han kom til å elske henne for alltid, du er mitt livs kjærlighet, vi kan ikke møtes for da har jeg det grusomt i to uker etterpå var noe av det som stod der. Det kom tydelig frem at de ikke hadde vært fysisk utro, men han skrev til henne at hen tenkte på henne mens han hadde sex med meg, for å få motivasjon som han skrev. Jeg er selvsagt helt i sjokk, og lurer på hva jeg gjør nå. Han skrev nemlig til henne at han ikke kunne være utro og at han måtte bli hos meg så lenge barna var små.

Jeg trodde at vi hadde et bra ekteskap, koser oss med mye reising, god økonomi, to nydelige barn. Jeg har jo alt jeg vil ha, og ønsker egentlig ikke å skilles når det ikke er dette han har tenkt heller. Eller er dette bare å lure seg selv, kommer han til å gå for henne uansett tenker jeg da? Og om de virkelig elsker hverandre så høyt burde jeg kanskje la han gå? Er jo en mulighet at han har sendt disse smsene for spenningens skyld, men det virket ikke sånn. Det dreier seg jo også om en godt voksen kvinne han har kjent i 20 år. Huff dette er fælt, føler meg bare helt tom og aner ikke hva jeg skal gjøre nå.

[AnonymBruker]

La han gå.

Anonym poster: 5ca8b0dbc0e46147168cde0d189a6f27

[Gjest *MaggieQ*]

Hadde aldri kunne vært sammen med en mann som ikke elsket meg og som fantaserte om en annen dame hver gang vi hadde sex. Selv om han ikke er fysisk utro så er han psykisk utro. Jeg hadde gjort det slutt.

[AnonymBruker]

Ønsker du fortsatt et forhold med ham etter dette? Jeg hadde ikke taklet det..

Anonym poster: b52591b5e97079982a6a48c1d18e9884

[Gjest Gjest]

Synes du bare skal sparke ham ut og leve ditt eget liv og finne en fyr som fortjener deg. Det er bedre å gjøre det nå i april/mai enn å prøve, prøve, prøve å berge "forholdet" og i august/september fatte at dere må skille ad. Fordi da er det en lang vinter som venter og alt er tøffere om vinteren.

[Mus-Katt]

Du fortjener en mann som er 100 % hos deg, både fysisk og pyskisk.

[Gjest Miranda2011]

Dette var nesten vondt å lese, stakkars deg. Men, tror du at du klarer å ha et normalt liv med mannen din nå som du vet han elsker og vil helst være hos ei anna dame? Tror du ikke du vil slite med å vite dette, vite at du ikke er første valget?

[AnonymBruker]

Uff... kanskje du kunne oppsøkt en privat psykolog (gjerne spesialisert på samliv) og diskutert dette i all hemmelighet før du foretok deg noe? Fått sortert litt tanker og følelser?

Anonym poster: 894a9a4206b8a3bc6685ccfc985779dc

[Polly Ester]

Synes du bare skal sparke ham ut og leve ditt eget liv og finne en fyr som fortjener deg. Det er bedre å gjøre det nå i april/mai enn å prøve, prøve, prøve å berge "forholdet" og i august/september fatte at dere må skille ad. Fordi da er det en lang vinter som venter og alt er tøffere om vinteren.

Enig med Gjest

[AnonymBruker]

Jeg hadde kastet ham til helvete ut, og latt ham få oppleve at alt ikke nødvendigvis blir så perfekt sammen med den tøyta. Om han kommer krypende tilbake, lar du ham krype tilbake til det hullet han kom fra.

Anonym poster: 6a0fd94661775e98da70aa1ad90b8c48

[AnonymBruker]

Nja, "sparke ham ut" sånn uten videre? Det lureste av alt i en sånn situasjon er å telle til ti, være kald og rolig og tenke over hva du virkelig vil. Elsker du ham? Vil du "straffe ham" og gå har du mistet ham uansett. Da sitter du med både tapt kjærlighet og sorg i tillegg. - Vil du ha ham og er villig til å tilgi, må du være lur og kjempe for ham. Kanskje er han forvirret og trenger hjelp til å få ting på plass. Men det kan også være at han er kynisk, noe jeg imidliertid ikke tror slik han har svart på disse meldingene. Det finner du imidlertid ut av ved å snakke med ham etterhvert.

Du skriver at du synes du har hatt et bra ekteskap. Det kan det faktisk hende at mannen din også synes at dere har hatt! Frode Thuen skriver, riktignok litt generaliserende, at kvinner ofte er utro pga. dårlige ekteskap og at menn ofte er utro på tross av gode ekteskap.

Først av alt ville jeg ha tatt opp dette med mannen din og spurt rolig om hva dette her egentlig her. Ett av to kan skje: Det kan hende at det hele mister magien om det kommer til overflaten og settes ord på. Eller så velger han henne. Men se slik på det: Om du pælmer med bulder og brak han ut flyr han helt sikkert rett i armene på henne (og kanskje angrer han etterpå).

Uansett, det ser jo faktisk ut som om han har valgt deg, han har valgt å ikke være fysisk utro med henne, han kjemper imot.

Anonym poster: 1153a94943255e77e554d2df03232a4f

[Gjest Gjest]

Ja desverre er det sånn at jeg har funnet ut at mannen min som jeg elsker over alt, ikke føler det på samme måten som meg. Han vet ikke at jeg vet det.

Saken er at det er en jente han var sammen med da han var ung, jeg har alltid visst om at de har hatt litt kontakt i ny og ne. Han har forklart meg at han er veldig glad i henne og alltid vil ha henne i livet sitt, så dette har vært ok for meg.

Men i går skulle jeg finne et nr på tlf hans, og "ramlet" over en lang rekke sms de har skrevet til hverandre.

Kort sagt gikk de ut på at de savnet hverandre så utrolig, ingen andre ga dem den den totale følelsen av kjærlighet de hadde for hverandre, han kom til å elske henne for alltid, du er mitt livs kjærlighet, vi kan ikke møtes for da har jeg det grusomt i to uker etterpå var noe av det som stod der. Det kom tydelig frem at de ikke hadde vært fysisk utro, men han skrev til henne at hen tenkte på henne mens han hadde sex med meg, for å få motivasjon som han skrev. Jeg er selvsagt helt i sjokk, og lurer på hva jeg gjør nå. Han skrev nemlig til henne at han ikke kunne være utro og at han måtte bli hos meg så lenge barna var små.

Jeg trodde at vi hadde et bra ekteskap, koser oss med mye reising, god økonomi, to nydelige barn. Jeg har jo alt jeg vil ha, og ønsker egentlig ikke å skilles når det ikke er dette han har tenkt heller. Eller er dette bare å lure seg selv, kommer han til å gå for henne uansett tenker jeg da? Og om de virkelig elsker hverandre så høyt burde jeg kanskje la han gå? Er jo en mulighet at han har sendt disse smsene for spenningens skyld, men det virket ikke sånn. Det dreier seg jo også om en godt voksen kvinne han har kjent i 20 år. Huff dette er fælt, føler meg bare helt tom og aner ikke hva jeg skal gjøre nå.

Jeg hadde ikke ønsket å være nr to. Så jeg hadde gitt ham utskrift av samtalene sammen med separasjonspapirer. Han trenger helt klart tid til å komme ned på jorda her vi andre bor, og finne ut at drømmer er nettopp det... drømmer. Og at den virkeligheten han tydelig tar for gitt er mer verdt enn han noensinne hadde tenkt seg.

[AnonymBruker]

For et svik! Her har han benyttet deg som andrevalget da førstevalget ikke har vært tilgjengelig!

Du burde konfrontere han med dette, se hva han har å si.

Anonym poster: 5a6e29ca3ae9e3b1695cac641257704f

[Gjest Gjest]

Enig med Gjest

Takk.

[AnonymBruker]

Nja, "sparke ham ut" sånn uten videre? Det lureste av alt i en sånn situasjon er å telle til ti, være kald og rolig og tenke over hva du virkelig vil. Elsker du ham? Vil du "straffe ham" og gå har du mistet ham uansett. Da sitter du med både tapt kjærlighet og sorg i tillegg. - Vil du ha ham og er villig til å tilgi, må du være lur og kjempe for ham. Kanskje er han forvirret og trenger hjelp til å få ting på plass. Men det kan også være at han er kynisk, noe jeg imidliertid ikke tror slik han har svart på disse meldingene. Det finner du imidlertid ut av ved å snakke med ham etterhvert.

Du skriver at du synes du har hatt et bra ekteskap. Det kan det faktisk hende at mannen din også synes at dere har hatt! Frode Thuen skriver, riktignok litt generaliserende, at kvinner ofte er utro pga. dårlige ekteskap og at menn ofte er utro på tross av gode ekteskap.

Først av alt ville jeg ha tatt opp dette med mannen din og spurt rolig om hva dette her egentlig her. Ett av to kan skje: Det kan hende at det hele mister magien om det kommer til overflaten og settes ord på. Eller så velger han henne. Men se slik på det: Om du pælmer med bulder og brak han ut flyr han helt sikkert rett i armene på henne (og kanskje angrer han etterpå).

Uansett, det ser jo faktisk ut som om han har valgt deg, han har valgt å ikke være fysisk utro med henne, han kjemper imot.

Anonym poster: 1153a94943255e77e554d2df03232a4f

Han venter jo bare på at barna skal bli "store nok". Han har jo ikke valgt henne, han har valgt "barna" og hun andre.

Anonym poster: 6a0fd94661775e98da70aa1ad90b8c48

[Cosette]

Om man tar utgangspunkt i at TS' mann er genuin i kjærlighetserklæringene til denne damen, så ser jeg ikke positivt på et videre samliv. Jeg er inneforstått med at det i et langvarig forhold vil forekomme bølgedaler, også at man kan oppleve at det slår gnister utenfor forholdet, og jeg synes man vanskelig kan forsvare å bryte opp en familie for slike uunngåelige, passerende utfordringer. Men et langvarig, velfungerende forhold, også når det er barn involvert, trenger en kjerne av vilje fra begge parter. En grunnleggende visshet om at til tross for de blaff som kan oppstå i ulike retninger så er man hverandres ene store, man har valgt hverandre fordi man tross alt elsker hverandre og til syvende og sist er det hos hverandre man finner den største kjærligheten.

Hvis denne mannen til TS sitter og angrer på hvem han valgte som livsledsager, og hans lengsel ligger fast hos denne damen fra hans fortid, så er han ikke til stede i kjærlighetsforholdet med sin kone. Da er det noe som svikter ved selve fundamentet, selve kjernen. Forholdet er bygget på falske premisser. Noen mennesker er så innstilt på å holde familien samlet til barna har forlatt redet at de biter tennene sammen og lar det skure og gå videre, men for de fleste vil nok oppdagelsen av sin partners manglende kjærlighet være for deprimerende, skuffende og bitter til at man klarer det med den psykiske trivselen i behold. TS gikk inn i forholdet med et ønske om å være den viktigste kvinnen i verden for noen, et naturlig ønske for mennesker, og når denne mannen ikke er i stand til å "holde sin del av løftet" bør hun absolutt være fri til å søke dette hos noen andre mens hun fremdeles er forholdsvis ung og har livet foran seg.

[Gjest Lille-pus]

Nå velges jeg å se bort fra alle de kommentarer som har blitt gitt om å hive han på hue og ræva ut, om mental utroskap og om krav til å kun tenke på den man der og da har sex med.

- disse innspillene mener jeg ikke gir deg noe av det du trenger, TS.

Du har 'tilfeldigvis' kommet over din manns kommunikasjon med en kvinne han i 20 år har hatt i hjertet.

Du burde ikke sett den kommunikasjonen, men sett er sett, og du agerer så langt på en ganske god måte.

Mitt beste råd er at du og han snakker rolig om dette, uten beskyldninger av noe slag, og forsøker å bli enige om hvorledes dere kan og skal håndtere dette.

Han har det vondt, noe det du gjengir av kommunikasjonen gir et klart uttrykk for. Han er sterk, trofast mot både deg og barna. Han ser sine egne begrensninger, han har reflektert over hva følelsene gjør med ham, og tatt tiltak for å begrense effektene.

Snakk med ham. Jeg tror du til en viss grad er i stand til å forstå ham. Bruk den evnen.

Hvor dere ender, hva som kommer ut av dette tør jeg ikke spå om, men jeg tror dere to også vil komme nærmere hverandre ved å kunne snakke om dette.

En nærhet som vil gi dere begge styrke og forståelse, - uansett hva enden vil bli.

[Gjest Gjest]

TS her, takk for svar alle sammen. Må tenke godt igjennom hva jeg skal gjøre, sikkert ikke dumt å snakke med pykolog e.l. Når jeg tenker etter nå, er det rart jeg ikke skjønte noe før. Feks "maste" jeg lenge om at vi skulle gifte oss, og rett etter at hun andre giftet seg, fridde han til meg. Høres sikkert helt sprøtt ut, men jeg er så glad i han at det er fristende å bare fortsette ekteskapet og late som ingenting har skjedd. For det har jo egentlig ikke det, og kanskje følelsene han har for henne vil dabbe av etterhvert?

[Gjest Miranda2011]

Lille-Pus sitt råd er veldig bra, jeg hadde fulgt det hvis dette var meg det gjaldt

[Ferny]

TS her, takk for svar alle sammen. Må tenke godt igjennom hva jeg skal gjøre, sikkert ikke dumt å snakke med pykolog e.l. Når jeg tenker etter nå, er det rart jeg ikke skjønte noe før. Feks "maste" jeg lenge om at vi skulle gifte oss, og rett etter at hun andre giftet seg, fridde han til meg. Høres sikkert helt sprøtt ut, men jeg er så glad i han at det er fristende å bare fortsette ekteskapet og late som ingenting har skjedd. For det har jo egentlig ikke det, og kanskje følelsene han har for henne vil dabbe av etterhvert?

Uhhhff, for en situasjon. Jeg skjønner at det kan føles minst dramatisk å "late som ingenting", og fortsette forholdet. Men ingenting vil vel være som før for deg uansett, nå som du vet? Jeg tror ikke det er bra for deg å fortsette i forholdet. I hvert fall ikke uten å konfrontere han med det du vet. Kanskje han innser at han egentlig vil ha deg når han blir konfrontert med at du kan forsvinne for han.

Og ærlig talt - det virker jo som om han bare venter på at barna skal bli gamle nok til at han kan forlate dere. Hva er det for et forhold da? Du må si ifra....! Ellers kommer du til å bli helt ødelagt.