Gjest Animula Skrevet 28. april 2013 #21 Skrevet 28. april 2013 Kraftig forelskelse kan oppleves som mental sykdom: "Events occurring in the brain when we are in love have similarities with mental illness" http://www.bbc.co.uk/science/hottopics/love/ Man blir rett og slett styrt og overstyrt av en rekke hormoner virker det som, så det er ikke så rart at man ikke føler seg som seg selv. Men masse lykke til!
Gjest Phoenix Skrevet 29. april 2013 #22 Skrevet 29. april 2013 Åh! Så spennende!!:D Har han svart?! Nei... Jeg vet at det kan ta tid om dagen, men jeg har fortsatt lyst til å legge meg ned å hylgrine..... fordi at svaret ikke er her ennå.
Gjest Phoenix Skrevet 29. april 2013 #23 Skrevet 29. april 2013 Farnesina: takk for linken:) i det minste vet jeg nå at det er kroppen som reagerer og kødder med meg av natur. Det var godt sagt, det føles som en mental sykdom. Du står og ser på alt det dumme su gjør, skriker til deg selv at du ikke skal gjøre det, tar avgjørelser som brister med alt av logikk, og kjører på videre selv om di vet at det er dumt. Lenge leve idioten. &_%+^@¥.... Helt håpløst. Jeg blir en ordentlig klegg, en ordentlig klegg. Det er litt ekkelt, og dumt. Jeg vet at det er dumt, men følelsene overstyrer, og vil klenge mer. Må ha det, bare2 må ha det.
Gjest Phoenix Skrevet 29. april 2013 #24 Skrevet 29. april 2013 Det har vært deilig å få dette av hjertet, og få snakket om alt som foregår av ulogiske følelser.
AnonymBruker Skrevet 29. april 2013 #25 Skrevet 29. april 2013 Jeg også hater å være forelset. Får helt angst av det og det får meg til å føle meg dårlig. Ikke klarer jeg tenke klart heller, og det misliker jeg veldig. Dessuten tar det altfor mye plass i livet mitt og gir dårlig samvittighet for alt annet jeg da forsømmer osv. Da er det mye bedre med forhold der det ikke er så mye følelser. Anonym poster: 6b5be0a4f7b4b4e936a320e51635fc0c
AnonymBruker Skrevet 29. april 2013 #26 Skrevet 29. april 2013 Hahaha! Jeg har også vært dødsforelsket i en fyr uten at vi egentlig hadde noe på gang (og uten at jeg egentlig kjente han). Stakkars meg (og han). Husker jeg sendte noen temmelig desperate sms om at jeg MÅTTE ha han. Og en gang jeg var i byen hans drakk jeg meg blackoutfull, og gikk hjem til han midt på natten og la meg naken i sengen hans uten at han var hjemme. Heehehe. Ble god stemning når han kom hjem da (tror jeg). Men jeg var så full at jeg husker ikke at vi hadde sex! Men vi hadde sex. *AWKWARD* Nå høres jeg psycho ut. Men var helt ILLE forelsket. Men vi ble sammen til slutt da (og han fant seg i myyyyye rar oppførsel fra min side). Flaut å tenke på hvor tilbakestående jeg ble. Det var en slitsom periode. Jeg ble så sinnsykt desperat etter fyren, som en narkoman etter heroin! Så jeg sender min dypeste medfølelse. Unner ingen det der. XD LOL Tilbakestående :-) perfekt beskrivelse! Anonym poster: 4513ae995bca4fdb2a642fb7f16d41f6 2
AnonymBruker Skrevet 29. april 2013 #27 Skrevet 29. april 2013 Ååh, jeg kjenner meg så igjen! Jeg er også håpløst, på grensen til ustabilt (muligens litt over grensa, noen ganger) forelsket. Og så tenker jeg på han hele tiden, og får skikkelig abstinenser hvis jeg ikke hører noe fra han på en stund. Mye tid går med på å undre meg over om han liker meg like godt som jeg liker han, og tolke alt mulig, hele tiden. Skikkelig slitsomt. Men jeg prøver å bite det i meg så ofte jeg kan, og bare legge vekk telefonen og tenke på andre ting. Anonym poster: 16a098e24b3867f7b1cf158a8e327225
Gjest Phoenix Skrevet 29. april 2013 #29 Skrevet 29. april 2013 Begynte å grine. Følte meg ikke kul der jeg sto på butikken, og grein. Maskara nedover trynet, men klarte ikke å la være.
Strikkesokken Skrevet 29. april 2013 #30 Skrevet 29. april 2013 Begynte å grine. Følte meg ikke kul der jeg sto på butikken, og grein. Maskara nedover trynet, men klarte ikke å la være. Nå er jeg forvirret. Er du glad eller trist?
Gjest Phoenix Skrevet 29. april 2013 #31 Skrevet 29. april 2013 Glad. Begynte å sutre fordi at jeg ble så glad. 1
Strikkesokken Skrevet 29. april 2013 #32 Skrevet 29. april 2013 Glad. Begynte å sutre fordi at jeg ble så glad. vet hvordan det er! Svarte han altså??
Gjest Phoenix Skrevet 29. april 2013 #34 Skrevet 29. april 2013 Jeg innså plutselig at jeg skal på date. Jeg har ikke datet eller truffet noen på lenge, nesten 4 år. Hva skal jeg ha på meg? Hvor skal vi? Formelt, uformelt? Herregud, jeg er håpløs...... Panikk, panikk, panikk. 1
Gjest Phoenix Skrevet 1. mai 2013 #35 Skrevet 1. mai 2013 (endret) Jeg gidder ikke å lage ny tråd, men.... nå så nevnte han eks kjæresten igjen, og det stikker i meg. Den samtalen ble bare kleint, og virkelig ikke det jeg ønsket å høre om nå. Takk og lov for vaniljeis og sjokoladesaus! Endret 1. mai 2013 av Poirot
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2013 #37 Skrevet 1. mai 2013 Kjenner meg så igjen! Jeg har heldigvis ikke endt opp full og naken i senga til karen det er snakk om (vanvittig morsom historie), men jeg ser på mobilen hele tiden og dagdrømmer noe helt sinnssykt. Kjenner også igjen det at jeg tilegner han egenskaper han kanskje ikke har, og idealiserer han. Det som gjør det hele verre er at han ikke vil ha meg og vi ikke har hatt kontakt på en uke. Jeg føler meg tom innvendig og klarer ikke konsentrere meg om verken jobb eller studier (midt i eksamensperioden, perfekt). Jeg er nesten 30 år, anser meg selv som reflektert og moden, men dette er bare helt fryktelig. Helt ubeskrivelig vondt! Anonym poster: 43e74d8beebbc9bca2fd934a778a1930
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå