Vanskelig med eksamen..

[Gjest vanskelig..]

Hei.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå.. derfor ber jeg om råd her inne eller bare åpner meg for å få det ut..

Jeg er en jente i 20årene som nå arbeider på en viktig eksamensoppgave.. Jeg sliter med mye fra før, blant annet angst og depresjon.. Det går en del opp og ned men jeg merker at stressnivået nå som det er eksamen har skutt til himmels.. Jeg føler meg helt utenfor meg selv og omverdenen og er så lite selvstendig og selvsikker mtp oppgaven. Jeg har fått så mye angst for dette at jeg gråter ca hver eneste dag og ikke ser lyset i enden av tunellen. Når jeg prøver å jobbe med dette (har kommet et stykke på vei men alikevel), så sier alt veldig ofte stopp og hele dagen ender i tårer og hodepine og hyperventilasjon.. får hjelp hos psykolog men det har stanset litt, og jeg prøver å kontakte familie for hjelp og støtte men det er ikke alltid lett å få dem til å ta kontakt og jeg føler meg lite forstått og veldig ensom og alene.. Føler ikke at det er noen jeg kan få hjelp av eller henvende meg til og nå har nok en dag gått uten at jeg har fått gjort stort nyttig.. bare ligget i senga og grått og grått og sendt desperate meldinger ut til familie..

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre lengre, graver meg bare dypere og dypere ned og angsten og tårene blir større og større.. er så ufattelig trist og lei meg og det skal sannelig ikke være lett når alt er så vanskelig fra før av.. får bare helt angst og panikk når jeg tenker på alt sammen og oppgaven og livet ellers er bare et eneste stort kaos.. og venninner kan jeg heller ikke snakke med føler jeg, da de av og til gir uttrykk for at de har nok med seg selv (noe jeg kan forstå), og jeg vil heller ikke trenge meg på noen..

[Miss moneypenny]

Stakkars deg, sånn skal det ikke være! Jeg vet hvordan det er å ha eksamen hengende over seg, og jeg vet hvor psykisk sliten man kan bli. Kan jeg spørre om hva slags eksamen det er, hvor mange studiepoeng? Hvordan er situasjonen din ellers, ligger du etter med studiepoeng eller har du klart å ta alle eksamener tidligere? Det er jo ikke krise om eksamen ikke går så bra, du må prøve å tenke at livet går videre uansett utfall av eksamen. Ellers får du et vanvittig press på deg, som ødelegger den tiden du har til å lese/jobbe. Du må rett og slett senke skuldrene, og ikke stille skyhøye krav til deg selv.. Kjenner du noen som tar samme fag? Ofte kan det hjelpe å jobbe sammen med andre, så man ikke får tid til å kjenne på stresset. Ønsker deg masse lykke til, skjønner at det er tøft!

[Gjest vanskelig..]

Stakkars deg, sånn skal det ikke være! Jeg vet hvordan det er å ha eksamen hengende over seg, og jeg vet hvor psykisk sliten man kan bli. Kan jeg spørre om hva slags eksamen det er, hvor mange studiepoeng? Hvordan er situasjonen din ellers, ligger du etter med studiepoeng eller har du klart å ta alle eksamener tidligere? Det er jo ikke krise om eksamen ikke går så bra, du må prøve å tenke at livet går videre uansett utfall av eksamen. Ellers får du et vanvittig press på deg, som ødelegger den tiden du har til å lese/jobbe. Du må rett og slett senke skuldrene, og ikke stille skyhøye krav til deg selv.. Kjenner du noen som tar samme fag? Ofte kan det hjelpe å jobbe sammen med andre, så man ikke får tid til å kjenne på stresset. Ønsker deg masse lykke til, skjønner at det er tøft!

Det er en avsluttende eksamen i en grad så det er ganske viktig.. Vil helst ikke si så mye mer for vil ikke bli gjenkjent. Jeg har aldri hatt problemer med å fullføre eksamener før og har pleid å få tilfredsstillende resultater.. Men jeg har veldig lite tro på meg selv i det meste jeg gjør og det går selvfølgelig da også utover eksamen.. Har hatt det lignende ved tidligere eksamener men denne gangen er det helt forferdelig og mye verre enn før.. Når jeg skal sette meg ned og skrive så sier det alltid stopp, jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal ordlegge meg eller hvordan det skal være.. og jeg som alltid har pleid å takle dette bra.. Som sagt sliter jeg også med en sterk ensomshetsfølelse og lite forståelse fra andre(kan ikke kreve full forståelse heller), og det gjør det så ufattelig tøft.. Noen ganger har jeg nesten prøvd å tvinge meg selv til å kaste opp eller jeg får raseriutbrudd eller hva som helst fordi jeg føler at noe bare MÅ ut.. er i full fortvilelse..

ja jeg kjenner flere som er i samme båt som meg nå, jeg har jobbet litt med andre men ofte føler jeg det nesten bare gjør det verre også.. og jeg straffer meg selv om det går mer enn en dag uten at jeg gjør stort.. som nå.. og når jeg tenker på hvor mye som står igjen så hyperventilerer jeg og begynner å gråte.. og det verste er at ingen kan hjelpe meg.. jeg står helt alene.. er grenser for hvor mye mer jeg greier..

[Gjest vanskelig..]

nå vet jeg ikke hva jeg gjør mer.. det gikk plutselig litt bedre men nå bare verre igjen og jeg gråter veldig mye nå når det gjelder eksamen.. greier rett og slett ikke å ta meg sammen.. føles som jeg kommer til å få et angstanfall hele tiden.. attpåtil føler jeg meg så utrolig alene nå for alle andre har nok med seg selv..

[elise00]

Er det lenge til eksamensoppgaven skal være ferdig? Hvis du holder ut til da kommer du til å få den bra følelsen over at du endelig er ferdig Jeg vet hvor dritt det er å ha sånt hengende over seg, har det litt likt som deg nå, men det som holder meg oppe er at jeg tenker på hvor bra det blir når jeg er ferdig om en måneds tid Tror kanskje du hadde hatt godt av å snakke med noen om følelsene dine, som en psykolog eller fastlege. Det er ikke sånn det skal være. Jeg fikk veldig god hjelp av psykolog da jeg hadde perioder med angst.

[Gjest vanskelig..]

ja det er faktisk en god stund igjen så jeg kan jo ikke gå rundt og ha det slik fram til innlevering.. Ja, jeg vet at det vil være en ubeskrivelig god følelse men er forferdelig redd og har høy prestasjonsangst.. Jeg føler egentlig at jeg er veldig ute av meg selv nå, føles nesten som jeg har problemer med å puste.. Sitter med en klump i halsen nå og vil bare gråte mer.. Jeg sliter som sagt litt utenom det at jeg har eksamen så det er ikke enkelt.. Og det er ekstra vanskelig å føle at når jeg prøver å skrike ut om hjelp til nære og kjære så får jeg nesten ikke svar, eller at "det går nok bra" "ikke overdriv" ++.. når de ikke vet hvor fært jeg egentlig har det.. Det høres sikkert svært trivielt ut at jeg uroer meg over eksamen på denne måten men jeg sliter.. veldig.. og jeg er ekstremt redd.. livredd.. og jeg tenker nå over alle andre problemer jeg har i livet og det er tøft.. jeg dummer meg også ut foran andre for jeg kan finne på å bare bryte ut i tårer om jeg er utenfor husets fire vegger også.. er så ekstremt lei meg..

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe vettig å si, så vil bare ønske deg lykke til, og sende deg en klem

Håper det blir bedre :o)

Anonym poster: 4971bd08c10e6f5911229866f40ee91f