Catgirl Skrevet 27. april 2013 #21 Skrevet 27. april 2013 19 år er jo en bra alder å være singel i Tror man lærer å kjenne seg selv på en annen måte når man er singel. Man kan gjøre akkurat det man vil og føler for uten å måtte ta hensyn til den andre i forholdet. Du kan bygge opp ditt sosiale liv og bli kjent med nye og interessante mennesker, flørte og føle seg fri. Man kan dra på utvekslingsstudier eller jobbe i andre land. Og sist men ikke minst lærer man å bli et uavhengig individ, noe som jeg tok for gitt da jeg var i flere lengre forhold før jeg var singel i et par mnd. Den første tiden etter et lengre forhold var verst og da klarte jeg ikke spise og satt inne og deppa, men så begynte jeg etterhvert å nyte mitt eget selskap og oppdaget at jeg hadde noen skjulte individualistiske personlighetstrekk og at jeg faktisk har evne til å nyte den tiden jeg hadde alene. Tidligere var jeg ganske så avhengig av typen når det gjaldt praktiske ting og var egentlig en litt patetisk avhengig, engsteligere person den gang. Når alltid typen gjør ting for deg så lærer du jo ikke å gjøre disse tingene selv og kan bli litt hjelpesløs. Etter noen måneder alene, dukket plutselig den nåværende typen opp i livet mitt Alt falt liksom naturlig på plass.
SmartA Skrevet 27. april 2013 #22 Skrevet 27. april 2013 Aaah, glemte å nevne en viktig ting: Man blir nødt til å lære seg å være selvhjulpen med alt mulig praktisk tull som mannfolket pleide å ta seg av. Jeg er nå en kvinne med Licence to DRILL, og det føles skikkelig digg! Har egen Black & Decker i boden, og jeg vet til og med hvordan den skal brukes!
Gjest Raindrops Skrevet 28. april 2013 #24 Skrevet 28. april 2013 Tja, la meg se. Du har nå fått en strålende mulighet til å bli bedre kjent med den eneste personen i universet som kan gjøre deg lykkelig: Deg selv. Og den dagen du møter en ny, spennende fyr, så har du kanskje enda bedre forutsetninger for å få et bra forhold. Inntil det skjer: Bruk tid på deg selv, og ting du liker å gjøre. Jeg trener så mye jeg kan, drikker rødvin når jeg vil, har timeslang hjemme-spa på badet, bruker pengene mine som jeg vil (når regningene er betalt, så klart), ser SATC for ørtende gang uten at noen maser om at det snart er fotballkamp, lager sunne, gode middager... And the list goes on. Og jeg innrømmer glatt at jeg synes livet er kjipt av og til, når alle de vannvittig etablerte venninnene mine messer om familielivet som jeg ikke har lenger, eller når jeg gjerne skulle hatt en varm armkrok å krype inn i. Men livet i forhold har opp-og nedturer det også. Nå klarer jeg å tenke at jeg har fått en sjanse til å møte en mann som er mer riktig for meg. Og det er en fin ting! Er som jeg skulle sagt det selv. Jeg er midt i "bruke tid på meg selv"-delen av singellivet. For lengst over eksen og ingen i sikte, og det er kjempegodt å bare bruke tid på trening, ekperimentering på kjøkkenet, shopping, reise, venner, og fortsatt ha tid til både jobb og skole. Av og til tror jeg nesten jeg trives litt for godt som singel, selv om det definitivt er noen ensomme kvelder også 1
Gjest Elissima Skrevet 28. april 2013 #25 Skrevet 28. april 2013 Jeg liker det at jeg kan snakke med hvem jeg vil, uten at det blir drama. Og at jeg kan reise hvor jeg vil og gjøre hva jeg vil! Mannfolk bare lyver og er utro så det beste er faktisk å være singel.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå