Trening mot angst?

[Gjest Gjest]

Hei, jeg er en jente som sliter med generalisert angst og helseangst. Det jeg lurer på er om noen har hatt utbytte av å å trene? Hjelper dette på angsten? Jeg vil gjerne ned noen kilo før sommeren, i tillegg til å prøve å få tankene på andre ting. Jeg er i elendig form. Jeg kvier meg for å komme i gang, fordi jeg er redd for å få angstanfall. Dette skjedde nemlig her om dagen da jeg skulle prøve å sykle til butikken. Er sykling en grei treningsmetode? Har ergometersykkel hjemme

[DSilva21]

Trening er veldig effektivt mot angst. Husk å starte litt forsiktig, mtp at du sier du er ute av form og engstelig

[AnonymBruker]

Treningg er digg og bra for psyken også. Jeg har hatt kjempeutbytte av yoga og thai-chi.

Anonym poster: 6916eb9e69e90f25bdfe6582ab8286c4

[Kira-delta]

Trening er ikke en kur mot angst, men man kan ha veldig godt utbytte av fysisk aktivitet når man sliter med angst.

Trening fører til mestring innenfor mange områder, som gir mestringsfølelse og bedre selvtillit.

Trening kan gjøre en bevisst og tryggere på egen kropp og man kan få et bedre selvbilde.

Det som også er bra med trening, er at man kan bruke det som et verktøy for å bli kvitt angstanfallet fortere. Når man har angst, produseres det adrenalin som fører til de fysiske plagene som hyperventilering osv. Kjenner man igjen varselsignalene før et angstanfall, kan man trene ut adrenalinet før plagene tar overhånd.

Sykling er en super treningsmetode, så om det er noe som motiverer deg syns jeg du skal prøve deg på et par faste økter i uken

[Gjest Gjest]

Takk for svar noen forslag til hvordan jeg kan begynne? Har som sagt ergometersykkel som jeg tenker å bruke. Har pleid å sykle intervall, (før jeg ble syk) dvs 4 min rolig, deretter 4 min fort, så rolig, så fort.. I en halvtimes tid.

[AnonymBruker]

Gåturer i skog og mark er det som hjelper på min angst. Kan svette å pese så mye jeg vil inne i et rom, men den friske luften og de rolige og nye inntrykkene fra skogen er halve terapien.

Anonym poster: d97e0e987093cfcb59bfa3d4242958cf

[AnonymBruker]

Hei! Du jeg har faktisk lurt på det samme, så begynte å trene i januar i år. Dessverre har jeg ikke merket store forandringer i angsten, finner jo hele tiden "nye" ting å bekymre meg for da.

Hvor gammel er du? Jeg er veldig interessert fordi jeg ikke kjenner noen andre som har helseangst og generell angst, og finner liksom ikke hjelp på forum osv Vil gjerne høre fra noen som har det som meg!

Anonym poster: 2c771dee9a02f686b46a6522830421f0

[Gjest Gjest]

Hei, jeg er i starten av 20årene det kunne jeg også tenkt meg, kjenner ingen andre som har det sånn som jeg.. ts

[AnonymBruker]

Ok, jeg er 22! Har vel alltid hatt litt angst, men det ble ikke alvorlig før jeg var 14 år. Det var da jeg begynte å "merke" det selv, men da handlet det mest om sosial angst og generell angst.

Det var rett etter at jeg rundet 19 at jeg fikk mitt første panikkanfall, ble lagt inn på sykehus med "hjerteinfarkt/slag".. hehe.. men var altså bare angsten som nådde nye høyder.

Etter det har jeg bare hatt små anfall, som jeg klarer å kontrollere selv i den grad man kan kontrollere slikt. Så det jeg sliter mest med er den slitsomme følelsen av å hele tiden være småredd og "på vakt", og selvfølgelig den ekle følelsen av å være syk, gjerne dødssyk.

Anonym poster: 2c771dee9a02f686b46a6522830421f0

[Gjest Gjest]

Jeg er også 22 Kunne ikke sagt det bedre selv, det der høres ut som slik jeg har det... Jeg fikk mitt første panikkanfall for 2 års tid siden, jeg ble livredd og ante ikke hva dette kunne være for noe.. Jeg satt og så på tv og ante fred og ingen fare.. Helt plutselig kjente jeg en voldsom frykt. Halsen snurpa seg sammen, slet med å puste og svelge, tåkesyn,kvalm, puls i 120, svettet på hender og føtter.. Jeg var LIVredd.. Var en periode da jeg hadde dette HVER eneste dag.. Jeg lærte meg jo etterhvert hva dette var, så jeg klarte å håndtere det etterhvert.. Nå får jeg det sjeldent, og hvis jeg merker at det er på vei, så klarer jeg å styre det slik at det ikke rekker å bli så ille mine symptomer på angsten utarter seg som kvalme (verst om morgenen:), klam i hender og på føtter, høy puls, hjertebank, "tett" hals som om noen tar et kvelertak. Tidvis hodepine.. Jeg føler meg rett og slett alvorlig SYK hele tiden.. Som om jeg er døende.. Dette er symptomer som er der nesten hele tiden, dagen lang, hver dag. Det er så fryktelig slitsomt dette her.. Det verste for meg er kvalmen og halsen som blir trang.. dette medfører seg igjen ENDA mer angst for å ikke få puste som bare forverrer det hele..

[heipådere]

Jeg har gått denne veien selv, og kan skrive under på at fysisk aktivitet fungerer bra mot angst, og da tenker jeg først og fremst på å komme seg ut i naturen. Jeg gjorde også en god del yoga, og det er jo en god metode å bli tryggere og bedre kjent med kroppen. Ved litt hardere trening, f.eks. sykkling, kan du også få kjent på de naturlige "reaksjonene" i kroppen når man blir sliten, som hjertebank, osv, slike ting som man normalt er redd fordi det ofte opptrer under angstanfall. Det fungerer som en slags kognitiv terapi. Du lærer å kjenne at det ikke er farlig. For meg tok det ganske lang tid før det ha noe utbytte. Jeg syntes først det var bare tull, det at aktivitet skulle hjelpe, men med tiden ga det resultater, spesielt når jeg gikk ut. Som det blir nevnt over kan bare uteopplevelsen være selve terapien, og jeg lærte meg å rette blikket utover, istede for å bekymre meg for hver minste lille ting som skjedde/ikke skjedde inni kroppen.

[AnonymBruker]

Takk for svar noen forslag til hvordan jeg kan begynne? Har som sagt ergometersykkel som jeg tenker å bruke. Har pleid å sykle intervall, (før jeg ble syk) dvs 4 min rolig, deretter 4 min fort, så rolig, så fort.. I en halvtimes tid.

Kan som andre her anbefale gåturer i skog og mark også. Jeg har selv generalisert angst og tvangslidelser, og er på din alder. Å være i god form er alltid bra, også for psyken, men det er kanskje vel så mye å bruke energien på noe ordentlig og å faktisk få til å tenke på annet enn angst som gir den gode effekten.

Ikke at ikke vanlig trening er bra, det er strålende, men for meg er det en helt egen følelse å kunne gå rolig og fredelig for meg selv i naturen. Selv om jeg normalt ikke er noe friluftsmenneske. Anbefaler deg å gi det også en sjanse. Personlig blir jeg mer stresset av intens trening, selv om det jo bygger opp den fysiske formen bedre enn å bare gå i skogen.

Har ingen konkrete treningstips, for meg er det disse turene som gjør susen (sammen med terapi), men tenkte bare å nevne at det har gjort underverker. Bor forøvrig i Oslo, så det er Marka som er redningen

Anonym poster: 965d3f157cf3ed013126fd1bd2a53085

[Gjest gjest]

Takk for alle gode svar jeg har veldig lyst til å bli kjent med likesinnede som sliter med det samme som meg, så om det er noen her på min alder som har lyst til å chatte litt med meg, så bare si i fra så sender jeg en PM.. foretrekker å være anonym offentlig TS

[DSilva21]

Hei, ville bare si at jeg vet akkurat hva du mener. I tillegg til mange andre rare symptomer får jeg ofte følesen av at nakken er stiv og svak, at hodet er tungt og såvidt holdes oppe, at jeg bare balanserer det oppå halsen.

Trening er min fri fra angsten. Ellers bruker jeg mye tid på å bekymre meg over småvondter og andre ting i kroppen... Er student, så ofte dukker disse tankene opp når jeg prøver å lese, så blir jeg småhysterisk inni meg og klarer ikke fokusere... Er ofte redd for å ende opp med akutte og uutholdelige smerter. Har vært det siden mitt første angstanfall for snart 1,5 år siden.

[AnonymBruker]

Jeg skulle gjerne bare hatt angst, uten å ha helseangst/hjerteangst. Er glad i å trene, og har trenet mye høyintensivt. Nå... Nei...

Anonym poster: 792e6016b0eaec2dcb4c2650c8285b30

[AnonymBruker]

Sykling, gåturer i skog og mark, svømming om du liker slikt, yoga, generell aktivitet kan gjøre underverker. Bare ta det med ro og ikke tenk på det som trening - bare at du skal slappe av og kose deg. Å komme i form trenger ikke inneholde treningsstudio og masse prestasjoner, personlig har jeg mye mer utbytte av å sykle rundt i stedet for å ta bussen, ta en tur i skogen hver morgen og bare komme meg litt opp av sofaen.

Anonym poster: 46c8c912f9e6b7016de065094c816065

[Gjest Gjesta]

Hei!

Jeg har nesten motsatt opplevelser. Ikke at jeg får angst av å trene, men at jeg trigger angst hos meg selv etter trening. Hos meg likner et panikkanfall mye på den følelsen man har i kroppen rett etter trening, som: litt gelé i og armer, prikking i kroppen, lett andpusten og klam over hele kroppen. Det er jo (såvidt jeg vet) vanlig å ha det sånn etter trening fordi man har kjørt musklene og kroppen hardt, men hos meg likner det så mye på panikkanfall at jeg av og til tror det er det jeg er i ferd med å få. Og da får jeg det.

Prøver å være mer bevisst på at likheten er ganske uskyldig, men det er ikke lett i øyeblikket når det føles som om frykten er i ferd med å ta helt overhånd