Noen som ikke ønsker barn?

[SmallTalk]

Jeg ønsket meg absolutt ikke barn, men nå sitter jeg jo her med ett og må innrømme at det er bedre enn fryktet. Nå kan jeg ikke se for meg et liv uten knerten.

(Om jeg har lyst på flere er jeg derimot usikker på...)

[AnonymBruker]

Jeg ser på tenåringen min og tenker:

Hvorfor ville jeg ha barn??

Anonym poster: e69edd13a25231d905816f9ac87c418c

[Dragonfly84]

Her er en lang tråd om emnet:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=621681&st=0

Jeg ønsker meg ikke barn. Har aldri hatt noe morsinstinkt eller lyst på barn, og barn må jo være ønsket. Kan ikke få barn bare fordi det er normen. Jeg er glad i tantebarna, men jeg er glad for å dra hjem etter å ha besøkt dem også

[AnonymBruker]

Hva skal man i så fall fylle livet sitt med om man velger å ikke få barn..? Jeg har lyst, men samtidig ikke. Jeg vil ikke se kroppen min forandre seg (har hatt/har fremdeles delvis spiseforstyrrelse og har slitt psykisk..), og jeg tror det vil bli et enormt stress og et voldsomt ansvar med barn.. Men hva står man igjen med i livet da? Jobb? Greit nok, men det kan ikke være alt i livet.

Anonym poster: b201549bb01b965a2c7f14e68c27b631

[AnonymBruker]

Jeg ler høyt av død baby-vitser, jeg prøvde å koke baby born-en min når jeg var liten, jeg gir kondolansekort i barselsgave og jeg synes unger er stygge, masete, dyre og illeluktende.

Nei, jeg skal ikke ha en slik en. Ikke i dag og ikke om ti år.

Anonym poster: 647470ae8b1233cbe0e1989fb2a62eec

[AnonymBruker]

Jeg ler høyt av død baby-vitser, jeg prøvde å koke baby born-en min når jeg var liten, jeg gir kondolansekort i barselsgave og jeg synes unger er stygge, masete, dyre og illeluktende.

Nei, jeg skal ikke ha en slik en. Ikke i dag og ikke om ti år.

Anonym poster: 647470ae8b1233cbe0e1989fb2a62eec

...

Anonym poster: b201549bb01b965a2c7f14e68c27b631

[Gjest Chili]

Jeg ler høyt av død baby-vitser, jeg prøvde å koke baby born-en min når jeg var liten, jeg gir kondolansekort i barselsgave og jeg synes unger er stygge, masete, dyre og illeluktende.

Nei, jeg skal ikke ha en slik en. Ikke i dag og ikke om ti år.

Anonym poster: 647470ae8b1233cbe0e1989fb2a62eec

Litt...drøyt?

Endret 25. april 2013 av Chili

[Gjest Gjest]

Rent moralsk bør jeg jo i så fall adoptere med tanke på at det er så mange mennesker i verden, og vi trenger ikke flere, pluss at barnet som blir adoptert sikkert trenger det.

Abosolutt ikke. Det er langt flere adoptivforeldre i kø for å få adoptere barn enn det er barn som blir frigjort til adopsjon. Ingen mangel på mennesker som ønsker å adoptere for å få lov til å bli foreldre, så du gjør ingen noen tjeneste ved å adoptere.

[AnonymBruker]

Litt...drøyt?

Neh. Skader jo ingen. Selv om jeg får lyst når nybakte mødre forteller hele verden at kjøttklumpen deres har prompet.

Anonym poster: 647470ae8b1233cbe0e1989fb2a62eec

[AnonymBruker]

Hva skal man i så fall fylle livet sitt med om man velger å ikke få barn..? Jeg har lyst, men samtidig ikke. Jeg vil ikke se kroppen min forandre seg (har hatt/har fremdeles delvis spiseforstyrrelse og har slitt psykisk..), og jeg tror det vil bli et enormt stress og et voldsomt ansvar med barn.. Men hva står man igjen med i livet da? Jobb? Greit nok, men det kan ikke være alt i livet.

Anonym poster: b201549bb01b965a2c7f14e68c27b631

Barn er ikke noe selvrealiseringsprosjekt. Hva skal du fylle livet med? Vel, med barn vil du våkne tidlig på lørdag med en lang dag å fylle. Etter noen timer på lekeplassen begynner du å gå tom for ideer og fortsatt er klokka bare tolv. Så må du finne noe å fylle resten av dagen med.

Anonym poster: 1c035f37f11f4eb1a2bf90a7fe475182

[AnonymBruker]

Barn er ikke noe selvrealiseringsprosjekt. Hva skal du fylle livet med? Vel, med barn vil du våkne tidlig på lørdag med en lang dag å fylle. Etter noen timer på lekeplassen begynner du å gå tom for ideer og fortsatt er klokka bare tolv. Så må du finne noe å fylle resten av dagen med.

Anonym poster: 1c035f37f11f4eb1a2bf90a7fe475182

Meh.. Jo mer jeg begynner å lese om hverdagen med barn, desto mindre ønsker jeg det selv! Vil heller bli karrierekvinne og fokusere 100% på jobben, samt reise og kose meg på egenhånd/evt. med en samboer.

Anonym poster: b201549bb01b965a2c7f14e68c27b631

[QueenOfTheSidewalk]

Hvorfor må man alltid begrunne hvorfor man ikke vil ha barn?

[AnonymBruker]

Hvorfor må man alltid begrunne hvorfor man ikke vil ha barn?

For min del; fordi jeg er usikker. Å begrunne hvorfor jeg vil/evt. ikke vil ha barn, hjelper meg å finne ut hva jeg virkelig vil/ta det rette valget.

Anonym poster: b201549bb01b965a2c7f14e68c27b631

[Gjest Funky Punk]

Ønsker ikke barn pga sykdom og frihet.

Vil ikke være så ego å sette et barn til verden når jeg har mer enn nok med å komme meg gjennom hver dag alene.

Også liker jeg friheten som jeg og mannen min har til å gjøre hva vi vil, når vi vil

[Karmosin]

Hva skal man i så fall fylle livet sitt med om man velger å ikke få barn..? Jeg har lyst, men samtidig ikke. Jeg vil ikke se kroppen min forandre seg (har hatt/har fremdeles delvis spiseforstyrrelse og har slitt psykisk..), og jeg tror det vil bli et enormt stress og et voldsomt ansvar med barn.. Men hva står man igjen med i livet da? Jobb? Greit nok, men det kan ikke være alt i livet.

Anonym poster: b201549bb01b965a2c7f14e68c27b631

Det er jo ikke sånn at man som frivillig barnløs sitter og tvinner tommeltotter i de tidsrommene foreldre bruker på å mate, vaske, kose, leke, tørke kroppsvæsker, kjøre hit og dit, sitte på legevakten, sitte i foreldremøter, bake til fritidsaktiviteter og så videre og så videre og så videre og så videre. Å få barn skyver mange andre aktiviteter og mye annet fokus ut av livet, det opptar ikke en tom plass. Livet blir mer enn fullt nok for de fleste uansett, vil jeg tro.

[AnonymBruker]

Det er jo ikke sånn at man som frivillig barnløs sitter og tvinner tommeltotter i de tidsrommene foreldre bruker på å mate, vaske, kose, leke, tørke kroppsvæsker, kjøre hit og dit, sitte på legevakten, sitte i foreldremøter, bake til fritidsaktiviteter og så videre og så videre og så videre og så videre. Å få barn skyver mange andre aktiviteter og mye annet fokus ut av livet, det opptar ikke en tom plass. Livet blir mer enn fullt nok for de fleste uansett, vil jeg tro.

Hehe, godt å høre! Jeg orker ikke tanken på å vie hele livet til et barn.. Absolutt ikke.

Anonym poster: b201549bb01b965a2c7f14e68c27b631