Noen som ikke ønsker barn?

[AnonymBruker]

Er det noen her inne som ikke ønsker barn når de blir eldre/nå/ellers i livet en gang? Og hvorfor, i så fall? Jeg er fremdeles veldig ung, men ser ikke for meg at jeg kommer til bli mor en gang.. Overhodet ikke.

Anonym poster: 967acb7c7656e032d7e9b32db52dfea1

[Gjest Herr Heftig]

Jeg ønsker ikke barn, fordi de krever for mye tid og penger.

[Gjest Beano]

Jeg ønsker ikke barn. Jeg er også ganske ung, men jeg føler ikke at morsrollen passer meg. En annen grunn er at jeg er redd for ansvaret som medfører å være en forelder - hva skjer hvis jeg mister jobben og inntekten blir kraftig redusert? Eller hvis jeg blir kastet ut fordi jeg ikke har råd til å betale leien? eller hvis barnet blir kriminell? Det er selvfølgelig mange positive sider ved å være en forelder, men jeg er redd for og ikke greie å gi barnet mitt et bra liv fordi shit happens all the time.

Jeg er også veldig ambisiøs og opptatt av å bygge en god karriere. Hvorfor skal jeg skape et nytt liv hvis jeg ikke gir barnet 100 %, noe som er umulig om man skal fokusere på en karriere. Det er også så mye jeg vil oppleve og gjøre og ved å ha barn blir det vanskeligere å gjøre dem.

Endret 24. april 2013 av Beano

[AnonymBruker]

Enig i det. Men samtidig tenker jeg at livet kan ha lett for å bli litt meningsløst og tomt uten barn også. I tillegg sikter jeg mot en høyere utdanning, og det vil kreve sin tid og krefter.

Anonym poster: b201549bb01b965a2c7f14e68c27b631

[AnonymBruker]

Så enig, Beano!

Anonym poster: b201549bb01b965a2c7f14e68c27b631

[AnonymBruker]

Jeg ønsket ikke barn da jeg var ung, og nå er jeg for gammel. Jeg ser ikke på det som noe problem. Jeg synes ikke jeg lever et meningsløst liv.

Min mann har to (ganske voksne) barn fra tidligere ekteskap.

Anonym poster: 872e01bf97840fcdde178e79aeac6498

[Ghost Hunter]

Jeg skal aldri få unger.

Har ingenting i mot unger altså. Men jeg er ikke typen til å ha unger? Fælt å si det, men tror jeg er for egoistisk blandt annet, hadde ikke klart presset om å alltid være der 24/7 til jeg dør.

Vil heller aldri få samboer osv av de samme grunnene. Er avhengig av å kunne trekke meg tilbake, og vil ikke at folk skal trenge meg på noen måte.

Er 20 år.

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke barn, men har ingen grunn for det - har bare visst det hele livet.

Anonym poster: 88bf2fcfd33bd640cb229065c3d508c7

[AnonymBruker]

Føler det likt.. Føler meg til tider for egoistisk og selvsentrert, samme hvor mye jeg hater det.. Jeg liker å ta vare på kroppen min, trene, ta meg godt ut, kle meg fint, ja, generelt bruke mye tid på meg selv og mitt - og samtidig ønsker jeg å nå langt i arbeidslivet med høyere utdanning.. Hvor mye tid gjenstår da til å være 100% tilstede for barna? Meeh.. Selvfølgelig er det mulig jeg endrer tankegang, men per idag; noo way.

Anonym poster: b201549bb01b965a2c7f14e68c27b631

[Gjest Murica]

Er 28, og ser heller ikke for meg at jeg kommer til å få barn.

Har ikke lyst på, noe grunn utover det har jeg ikke.

[Myrsnipa]

Jeg ønsker ikke barn. Har aldri følt noen steder i kroppen at jeg har litt lyst engang. Det å være gravid og føde feks. byr meg helt totalt imot, jeg syns barn tar for mye tid, ja man "mister" sitt eget når man gi all sin tid til barn. Ingenting frister med oppdragelse, sykdom, kjøre hit og dit, møter, dugnader, bekymringer, frykt, skriking,bleier, mas, dyrt, ja det høres sikkert teit ut, men jeg ser mest det negative.

Jeg har ingen problemer med å forestille meg følelsen av å elske barnet og at det er fantastisk for de fleste. Jeg har bare ikke de følelsene i meg. Jeg bruker mitt omsorgs behov på dyr og bruker dem til å få meg til å tenke på noe annet enn bare meg selv.

Det værste er å ikke få aksept fra andre.

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke barn. Har aldri følt noen steder i kroppen at jeg har litt lyst engang. Det å være gravid og føde feks. byr meg helt totalt imot, jeg syns barn tar for mye tid, ja man "mister" sitt eget når man gi all sin tid til barn. Ingenting frister med oppdragelse, sykdom, kjøre hit og dit, møter, dugnader, bekymringer, frykt, skriking,bleier, mas, dyrt, ja det høres sikkert teit ut, men jeg ser mest det negative.

Jeg har ingen problemer med å forestille meg følelsen av å elske barnet og at det er fantastisk for de fleste. Jeg har bare ikke de følelsene i meg. Jeg bruker mitt omsorgs behov på dyr og bruker dem til å få meg til å tenke på noe annet enn bare meg selv.

Det værste er å ikke få aksept fra andre.

Enig der. Alle de møtene på skolen, dugnader, kjøring hit og dit, skader, sykdom.. Det er rett og slett et enormt ansvar jeg ikke ser for meg at jeg ønsker å vie all min tid til! Jeg ønsker å utdanne meg til lege, og der får jeg jo muligheter til å jobbe med barn. Overhodet ikke det samme, men likevel. Kanskje alt forandrer seg dersom jeg en dag treffer den "perfekte" gutt. Tiden vil vise!

Anonym poster: b201549bb01b965a2c7f14e68c27b631

[Anoia]

Jeg og mannen har bestemt oss for å la være å få barn.

Vi trives med den friheten vi har nå.

I tillegg tenker jeg at med de helseutfordringene jeg har, ville det vært vanskelig for meg å være en god mor.

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har bestemt oss for å la være å få barn.

Vi trives med den friheten vi har nå.

I tillegg tenker jeg at med de helseutfordringene jeg har, ville det vært vanskelig for meg å være en god mor.

Ok. Hva slags helseutfordringer har du? Dersom det er ok for deg å åpne deg om det her?

Anonym poster: b201549bb01b965a2c7f14e68c27b631

[AnonymBruker]

Jeg tenker også litt på det at det muligens vil være vanskelig å finne en gutt/mann som respekterer at jeg ikke ønsker barn.. De aller, aller fleste har jo lyst til å bli foreldre i løpet av livet..

Anonym poster: b201549bb01b965a2c7f14e68c27b631

[AnonymBruker]

Jeg har fire barn, men har respekt for dere som ikke ønsker barn. For meg har det vært en drøm hele livet. Må likevel si at det er slitsomt, tar mye tid og er til tider enormt krevende. Har man ikke lyst på det i utgangspunktet, tenker jeg at man heller ikke skal stresse med det. Vi er forskjellige, og slik skal det være. Man må lytte til seg selv og egne ønsker.

Anonym poster: 690f4a3951ade3aa6743828376970f92

[Anoia]

Ok. Hva slags helseutfordringer har du? Dersom det er ok for deg å åpne deg om det her?

Anonym poster: b201549bb01b965a2c7f14e68c27b631

Jeg er kronisk utmattet og sliter en del psykisk (føler ikke for å utdype det så veldig )..

Jeg må understreke at jeg ikke mener at andre med de samme utfordringene ikke er egnet til å få barn, men at jeg selv ikke er sikker på hvorvidt jeg kunne ha gitt eventuelle barn en god nok oppvekst.

[LittDiva]

Aldri hatt lyst på barn. Føler at det gjelder ikke meg, hele greia. Ju eldre jeg blir , desto mer sikker er jeg. I midten av 30 årene nå.

[Gjest Sakone]

Slik jeg tenker nå, så ønsker jeg ikke å ha barn. Jeg ser virkelig ikke gledene med det

Ønsker heller å leve et flott liv med en samboer, hvor vi har frihet til å gjøre det vi ønsker, samt at jeg ønsker å fokusere på karrieren min. Men selvfølgelig dagens tanker kan jo alltids endres, men slik er synet mitt nå hvertfall.

[Gjest Gunfreak]

Slik jeg tenker nå, så ønsker jeg ikke å ha barn. Jeg ser virkelig ikke gledene med det

Ønsker heller å leve et flott liv med en samboer, hvor vi har frihet til å gjøre det vi ønsker, samt at jeg ønsker å fokusere på karrieren min. Men selvfølgelig dagens tanker kan jo alltids endres, men slik er synet mitt nå hvertfall.

Jeg slår opp med deg, jeg må ha barn!!

Mer seriøst, jeg har blandede følelser, på en side, er jeg usikker på meg selv om jeg kan ta vare på et lite barn, greier jo å ta vare på en hund, men det er ikke helt det samme. Også om jeg vil ha barn, skal det være biologisk eller adoptere.. Rent moralsk bør jeg jo i så fall adoptere med tanke på at det er så mange mennesker i verden, og vi trenger ikke flere, pluss at barnet som blir adoptert sikkert trenger det.

Men biologisk har jeg jo lyst til å reprodusere meg.