Rare tanker

[tuji]

Jeg tenker så mye rart som jeg ikke har tenkt før jeg ble gravid!

I går var jeg ute og kjørte da jeg så en ambulanse. Jeg visste at mannen min var på vei hjem. Plutselig ble jeg helt sikker på at han var utsatt for en ulykke og var død!

Sånne tanker har jeg hele tiden. Tenk om det skjer noe med ham, hvordan skal jeg klare meg da? Jeg vet jo innerst inne at det ikke er større sannsynlighet for at det skal skje noe nå enn ellers, men det er rart med det.

Det er vel vanlig med slike tanker når man går og ruger, eller?

[Kaktus]

Helt vanlig tror jeg - litt sånn beskyttelsesinstinkt for de man er glad i. Jeg har det i alle fall også sånn...

[Gjest Anonymous]

Bare vent til du får en liten baby som etter hvert skal ut i verden, du.. :o

[sunshine-t]

Kjente meg igjen ja. Hadde skikkelige rare tanker om hva som helst.. Mest synd, en periode, følte jeg for maurene som ble kjørt oer når de krysset gata.. :oops:

[tuji]

Jeg har lenge hatt vondt av et ekorn som mistet hjemmet sitt da de hogde ned treet utenfor kontoret mitt...kan jeg skylde på hormonene her også, eller er jeg i ferd med å bli overfølsom?

[Gjest Anonymous]

Jeg har lenge hatt vondt av et ekorn som mistet hjemmet sitt da de hogde ned treet utenfor kontoret mitt...kan jeg skylde på hormonene her også' date=' eller er jeg i ferd med å bli overfølsom?[/quote']

Det er da vel helt normalt???

Jeg er ikke det spor gravid, men jeg ville nok grått en skvett for noe slik likevel..

[sunshine-t]

Hormonene

[Ann Forup]

he he vi bliver overfølsomme mange af os, jeg vrælede som en gal da jeg gik med ole ind og så min bror bjørnen kom ud med to store ophævede røde øjne var godt nok lidt flov :oops: når jeg læser eller ser triste ting felder jeg en tåre og det har bare blevet værre med årene. Det med forfærtelige tanker og ider har jeg også begyndt at få, og til og med marreridt som jeg ellers aldrig har lidt af, troede ellers man blev hærdet når man skulle ha nr 5 men det går ret den ande vej.

[Gjest gjest1]

Ja Tuji! Det er graviditeten! Du kjenner jo meg personlig og vet at jeg ikke er den mest barnevennige her i verden(Sorry folkens... :oops: ) MEN jeg er blitt helt motsatt - det begynte når jeg var gravid og har bare utviklet seg til det helt sinnsyke etter at jenta mi ble født... Alt som har med barn å gjøre rører noe i meg. Både triste ting og fine ting, jeg er blitt helt ko-ko.

Dessuten har jeg blitt som min mor; jeg ringer min mann nesten med en gang jeg hører sykebiler og spør om han har det bra, og har det vært en ulykke i nærheten av noen jeg kjenner så ringer jeg de også. Bare slik for å være på den sikre siden.

Heldigvis sier svigermor at hormonene blir stabil igjen etter ca 1 år etter fødselen, kanskje jeg snart slutter å være så sippete :-)

[Bridget Jones]

Jeg er blitt veldig sippete. Husker for noen dager siden så så jeg på tv at noen unge soldater var på besøk på et gamlehjem. Så alle de gamle fikk seg en date og de danset og du så de koste seg så. Da satt jeg i sofaen og gråt :cry:

[Gjest Muslingen]

Jeg hadde mange rare tanker da jeg nettopp hadde født. Ble så overveldet av alle de sterke følelsene som dukket opp. Jeg kunne gå ned en bratt bakke med barnevogna, og plutselig se for meg at jeg mistet taket, og at vogna med ungen og det hele suste nedover.... Sånne rare tanker dukket opp hele tiden... Er sikkert helt normalt, men man blir litt sjokka til tider over alt det rare man har oppi hodet.

[Gunilla]

Jeg har det slik uansett graviditet eller ikke. Men det kan jo tenkes at det blir sterkere nå som jeg er gravid pga beskytterinstinkt.