Å la seg selv "forfalle".....

[RaGnA]

Hei!

Jeg har ei venninne som nettop har gifta seg og flytta sammen med sin mann. Før var hun interessert i å holde kroppen sin i form, passet vekta, elsket å handle klær og pynte seg.

Nå har hun forandret seg radikalt når det gjelder dette...

For ca 2 år siden fant hun "sin" mann. De flytta sammen, etter ei stund. Og gifta seg i fjor sommer..

På denne tida har hun, lagt på seg 30 kilo, blitt rett og slett feit.Ser at hun plages litt med dette, men når jeg spør om ikke hun kan begynne å trene litt sammen med meg igjen, sier hun nei, hun orker ikke begynne igjen..

Jeg synes synd på hun og alle andre som "lar seg selv forfalle" bare fordi de har funnet den "rette", synes heller ikke det er noe rart om mannen etterhvert mister lysten...

Hva kan jeg gjøre med det? Skal jeg bare la det skure å gå...? Vil jo for all del hennes eget beste!12

[Gjest care]

Jeg synes du burde lese innlegget ditt på nytt. Så kan du sette deg ned å tenke over hva du sier og kanskje reflekterer litt over dine holdninger. 12

[Creo]

Jeg ser Ragnas poeng.

Jeg hadde satt pris på om en eventuell ektemann ikke hadde latt helse og kropp skure og gå med en gang ringen satt på fingeren.

"Naturlig forfall" er såklart en helt annen sak.

[Lula]

Heldigvis fortsetter de fleste å ta godt vare på seg selv, men det er faktisk noen som tilsynelatende slutter å bry seg om hvordan de ser ut etter at de blir samboer/gift.

Det er da minst like viktig å gjøre seg attraktiv for sin partner selv om man er gift eller sambo....

Man har da valgt å leve sammen, og da er det essensielt at man tar GODT vare på seg selv (og hverandre).12

[Gjest Minnie Emmerdale]

Å legge på seg 30 kg. er temmelig radikalt. Er du sikker på at hun er lykkelig i ekteskapet?

Milla12

[Vala]

Tror ikke noen legger på seg 30 kilo bare fordi man har funnet 'den rette' og blir bedagelig anlagt.. Overvekt er vel gjerne symptom på at noe annet er galt. Kanskje det er noe annet hun sliter med? Jeg ville nok heller ha forsøkt å støtte henne og gjøre koselige ting sammen med henne i stedet for å be henne trene etc.. (Hun vet nok godt nok selv at hun er overvektig!)12

[Netti]

Latt seg selv forfalle? Synes du omtaler din vennine med svært liten respekt.

Din venninne har lagt på seg 30 kilo, det er neppe sløvsinn eller giddesløshet som er grunnen til dette. Sannsynligvis vet hun ikke årsaken til hvorfor. Hun kan ha en hormonforstyrrelse som gjør at hun er karbohydratavhengig. Dette kan du lese mer om på http://www.ibalanse.no.

Selv spiste jeg mye mindre en min xmann, men jeg la på meg utrolige mengder kilo og han forble like slank. Dessuten spiste han mengder med sjokolade som jeg aldri rørte.

Ikke døm din venninne!

12

[Rita]

Jeg forstår godt at du stiller spørsmål med dette RaGnA.

Dette har jeg sett eksempler på selv. Bare at det var en av mine ekskjærester.

Da jeg traff ham var han sprek, godt trent og i godt fysisk hold.

Etter at vi ble etablerte kjærester og senere flyttet sammen, ga han fullstendig "bængen" i seg selv. Han sluttet å "pynte" seg, sluttet å trene og la på seg i haugevis. Vel, det var IKKE min feil. Han syntes at det var greit, han hadde jo en kjæreste! Stappa innpå med potetgull så det frøsa, drakk litervis med cola, kjøpte pølse på hver bensinstasjon. Fant seg godt tilrette i sin grå joggedress med sidt lortfall og vide knær. OG fjernkontroll.

Nei takk!!!

Han ble ikke den samme som den jeg forelsket meg i. Mine følelser forsvant. Borte vekk. Jeg flyttet.

Etter at jeg flyttet, forandret han seg. Han slanket seg og ble som da jeg traff ham.

Så fant han en dame, giftet seg, fikk barn og nå ser han likedan ut som da jeg flyttet. Men det er jo ikke noe problem sikkert, fordi han har jo en kone. 12

[Gjest Hilde]

Håper for all del at denne såkalte "venninnen" din ikke vet om dine holdninger overfor henne.

Husker selv at jeg la på meg 30 kg da jeg fikk min eldste sønn - og vet akkurat hvor sårbare man er når man er misfornøyd med sin egen kropp.

Din venninne vet garantert altfor godt selv at hun har lagt på seg - og da oppfattes slike holdninger som du legger for dagen rett og slett støtende.

Har bare ett råd til deg - les Care sitt innlegg og tenk over hva du faktisk skrev.12

[Litago]

Jeg la på meg masse da jeg traff min mann. Hvorfor? Fordi han var glad i å lage mat og tryllet frem de nydeligste retter altfor ofte. Og fordi jeg var glad i å spise og koste meg med hans nydelige mat hver dag.

Om jeg synes jeg lot meg forfalle i denne perioden? NEI!!

Jeg har heller ikke så dårlige venner at de sa noe slikt. Jeg merket selvsagt selv at jeg la på meg (vi gjør alltid det) og etter en stund "tok jeg meg sammen" og begynte å trene igjen, - sammen med mine venninner bl.a. Nå er vekten tilbake til normalen igjen.

Men om jeg lot meg forfalle???? Nei, nei og atter nei!

Tillegg:

Etter å ha skrevet innlegget ser jeg at du faktisk ber om råd. Ble så engasjert over uttrykket "la seg forfalle" at jeg helt glemte å svare på spørsmålet ditt!!

Fortsett å være hennes venninne. Fortsett å være sammen med henne på samme måte som tidligre. Gikk dere ofte på kino så fortsett med det! Hun vil snart finne ut at hun veier for mye og gjøre noe med det selv. Kanskje hun ber deg om råd og hjelp hvis hun føler at du er en god venninne?

Engasjert hilsen fra

Litago1212[ Dette Innlegg er endret av: Litago den 2002-03-01 00:31 ]

[RaGnA]

Ville bare tilføye at jeg har absolutt ingen planer om å slutte å være ei god venninne.

Hun "klager" selv over å ha blitt for feit. Så jeg vet at jeg ikke trenger å kommentere det. Men når hun i tillegg i samme setning, sier at hun ikke orker å gjøre noe med det....da synes jeg det er liten vits i å klage hele tiden at en har blitt for feit. Hvis noen skjønner?

(og det tror jeg hun også vet.)

Akkurat som om hun synes litt synd på seg selv, eller noe.Og vil at alle andre skal gjøre det samme..

[Leia]

Hei Ragna.

Jeg synes ikke du er noen dårlig veninne. Når dette er noe hun selv tar opp som et problem, har du lov til å se på det slik også. Mange har hengt seg opp i begrepet "å la seg selv forfalle", og synes det er respektløst, og uriktig. Jeg vet ikke helt... Hvis vi skal se på kroppen vår som noe fysisk (ikke symbolsk uttrykk for egen velykkethet denne gangen...) så har den ganske konkrete ønsker om hvordan den bør behandles for å vare lengst mulig i best mulig stand. Noen ting vet vi sikkert er skadelig i lengden for kroppen. Røyking, for eksempel er i lengden 50% dødelig. Dårlig kosthold i en kropp, kan sammenlignes med å fylle feil type bensin på en bil...den går dårlig. Kroppen er skapt til å bevege seg. Om man kun sitter stille gjør man vold på kroppen sin.

Resultatet er faktisk i følge legevitenskapen at kroppen under slike forhold forfaller. Når man selv er klar over dette, kan det vel sies at man "lar den forfalle".

Problemet blir nå hvordan du skal få formidlet dette til veninnen din, uten å fremstå som "bedre enn" henne... Selv ble jeg kraftig mast på av veninner og kjæreste til å begynne å trene, og det er jeg veldig glad for. Hvis du selv har noe du er litt misfornøyd med, kan det være sympatisk å fortelle henne det, slik at det føles som dere trener sammen mot felles mål. Da blir det ikke slik at "du skal hjelpe henne". Hun hjelper deg også, med å bli med på treningen.

[Gjest Minnie Emmerdale]

"Forfalle" synes jeg ikke er ett beskrivende uttrykk men å legge på seg 30 kilo er jo ekstremt. Og som andre påpeker her kan det jo bety at noe er galt, trøstespising kan være ett utslag av utallige problemer.

Jeg tror kanskje at din venninne trenger og snakke med en psykolog. På mange måter minner dette meg om min egen venninne som jeg har hjulpet og fikse seg opp til sitt eget Bryllup, hun er også overvektig (ikke så mye som 30 kg.) men har slitt med dårlig selvbilde i flere år pga. sitt utseende. Men nå ser jeg på henne at hun gradvis får det bedre med seg selv pga. av hudpleie, eletrolyse og trening.

Alt er mulig.

Milla12

[Gjest Turi]

Sårt tema, som det kan ligge mye bak. Bl.a. det med mat.

Jeg la på meg da jeg flyttet sammen med samboeren min. Jeg er på ingen måte overvektig, men la på meg 5-6 kilo som jeg sliter med å bli kvitt.

Hvorfor?

1. Fordi jeg har en å komme hjem til og spise middag med i stedet for å kjede meg med et par brødskiver.

2. Fordi jeg ikke har tid til å trene 5 ganger i uka - det går på bekostning av dyrebar tid med min kjære.

3. Fordi så lenge han sier hver dag at han syns jeg er verdens fineste, så trenger jeg faktisk ikke gå ned de kiloene som ville vært et uoverkommelig problem da jeg var singel.

Jeg tror jeg lever et bedre liv nå enn tidligere hvis man skal se det fra kroppens ståsted. Men fra et ideal-ståsted, har jeg falt av tronen for lengst.

Men 30 kilo er for mye å legge på seg grunnet slike livsstilsvalg som automatisk inntreffer når man har noen å dele livet med. Det må ligge noe annet bak.

Derfor kan du godt være en god venninne og støtte opp, prøve å motivere.

Å foreslå at dere går på helsestudio slik dere gjorde tidligere, slår nok ikke an. Tenk på at kroppen hennes har endret seg og er ny for henne. Å dytte den inn i en sal full av 30 kilo lettere kvinnemennesker er garantert ikke drømmen hennes. Støtt opp ved å invitere henne med ut og gå tur, eller på andre aktiviteter der man får forbrenningen i gang uten å være i en treningssetting. Og snakk med henne.

Og legg fra deg det at hun "lar seg forfalle", en slik holdning vil hun kjenne på deg dersom dere er nære venninner.

Fint at du bryr deg, lykke til.

[Xantippe]

Noen over foreslo at det kunne være problemer med stoffskiftet. I så fall kan det forklare både vektøkningen og hvorfor hun ikke orker å gjøre noe med det. Kanskje en blodprøve hadde vært på sin plass? Er det stoffskiftet får hun raskt hjelp med hormoner, både når det gjelder vektøkninga og tiltakslysten.

12

[Gjest sexysadie]

Fatter ikke at folk gidder og bry seg om andres utseende på den her måten:Så lenge d ikke er ett problem for den d gjelder så skulle d da ikke være et problem for andre heller!

[Gjest Anonymous]

Dette kunne faktisk høres ut som min egen venninne. Hun har alltid vært en aktiv person,men etter at hun møtte sin mann og giftet seg, har hun lagt på seg ca 30 kg. Hun sier at hun sliter med selv tilliten og føler seg feit, men hun orker ikke gjøre noe med det. Hun sluttet helt å trene, sluttet å møte venner når hun møtte han.De tilbringer tiden med å lage mat og se på tv. iallefall er hun lykkelig med sin mann, og de har det flott sammen. Men det er JO trist at hun skal "forfalle" slik og ikke klare å gjøre noe med det. De er greit å lokalisere problemet men ikke alltid like lett å finne motivasjon til å kunne gjøre noe med det. Men det er jo ikke lett som venninne å vite hva man skal si når hun "klager" over sin kropp. Muligens det ikke er nødvendig å si noe,bare lytte??!

[Creo]

Èn ting er jo om du gifter deg og går opp noen kilo uten å plages det minste av det selv. Ingen har vel klaget på det.

En helt annen ting er de som etter å ha giftet seg, så og si "forfaller", i forhold til slik de var før - både interesse,- og utseendemessig.

Jeg skjønner det kan bli mye "ekstra" om giftemålet innebærer store forandringer, som å flytte inn i eget hus, eller å få barn.

Det er sikkert ikke lett å ta seg tid til seg selv da, overskuddet mangler osv.

Men, den dagen jeg eventuelt måtte finne på å gifte meg, så vil jeg være veldig oppmerksom på dette, og også snakke med kjæresten om saken.

Å fremdeles prøve å stelle seg selv, ved å trene (kanskje ikke så ofte, men fremdeles holde seg i form), "pleie" seg...

Jeg vet iallefall nå hvor mye bedre jeg føler meg når jeg duller litt med meg selv, med kroppsbehandling og lignende, kler meg OK - selv om jeg er hjemme.

Det er å komme seg opp av sofaen, så er det meste gjort.

[RaGnA]

Takker for mange kloke svar!

Jeg synes det er litt vanskelig, dette. I det siste har hun klaget Hver gang vi har vært sammen, på at hun har blitt for stor...Og hun vet at hun spiser for mye usunne saker. (For de må jo ha noe å kose seg med på kvelden..)

Men jeg blir av og til såå lei av klaginga hennes. Hun er jo tross alt 31 år, og vet hva hun må gjøre for å miste noen kilo..

Sorry...måtte få ut litt frustrasjon..12

[Gjest Anonymous]

Min eks svigerinne og søster gjorde akkurat det samme.Før de giftet seg med sine,var de ok i klesveien,sminket seg og gjorde et bra "vesen".Etter ringen var på finger'n,var det slutt,lenge mellom hårvask og skikkelig gjennomgang av garderobeskiftene (joggisen var tydelig best).Ikke sminke og de så trette ut hele dagen,spiste mer enn de hadde gådt av og gikk opp flere kilo i vekt,klaget å bar seg,men å kutte på biff og bearnes saus det ville de ikke,conjakk og vin alle helger det måtte de ha.Vel,mennene kommer som sagt sakte men sikkert etter,men de kledde seg barberte seg og vasket seg.Men ikke god nok unnskyldning.Jeg har levd alene flere år,er gift,men fortsatt så forfengelig at sminke hver dag og nyvasket hår,tannpuss og klær i orden,det må jeg ha.Det handler om velvære også,for egen del.Det er nok mange som "blir" slik.Hvorfor??

PS! Jeg kan ta joggisen til mannen min og kose meg i armkroken hans etter en fredags/husvask og etter middag,levende lys og fyr på peisen,men det begrenser seg det og.Mannen min er i samme båt som meg og glad for at skjørtene blir brukt.