"Det er din skyld når ungen din er feit".... eller ?

[AnonymBruker]

http://fitnesstanya.blogg.no/1366394089_det_er_din_skyld_nr_u.html

Leste denne artikkelen i dag. Kan man skylde overvekt og alt som følger med på foreldre til overvektige barn og ungdom ? Er det så enkelt ? Hva syns du ?

Anonym poster: ff54b016048617c8e2f0731c36def398

[AnonymBruker]

Jeg synes hun har mange gode poenger! Veldig fint skrevet!

Anonym poster: 39352e7d3101d2534d630160a7483763

[AnonymBruker]

Hun har jo rett. Hvem sin feil er det ellers? Barnet? Nei....

Anonym poster: 7632e669e03ac8d5e37ce67b8e6652c0

[dinmening]

Hun har ikke unger, og vet ikke mye om dette. Unger kan også spise i smug, er det da foreldrene sin feil? Nei. Blir virkelig provosert. Jeg var selv overvektig som unge, men var mest sannsynlig den som fikk servert sunnest mat hjemme. Moren min prøvde også å få meg med på fysisk aktivitet. Jeg spiste i smug, og kjøpte snop for egne penger. Mobbingen gjorde at jeg fortsatte å spise i smug. Er idag normalvektig, og har fortrengt de fleste minner fra barneskolen.

Dette var LANGT ifra foreldrene mine sin feil. Håper hennes framtidige barn blir overvektige!

[AnonymBruker]

Hun har ikke unger, og vet ikke mye om dette. Unger kan også spise i smug, er det da foreldrene sin feil? Nei. Blir virkelig provosert. Jeg var selv overvektig som unge, men var mest sannsynlig den som fikk servert sunnest mat hjemme. Moren min prøvde også å få meg med på fysisk aktivitet. Jeg spiste i smug, og kjøpte snop for egne penger. Mobbingen gjorde at jeg fortsatte å spise i smug. Er idag normalvektig, og har fortrengt de fleste minner fra barneskolen.

Dette var LANGT ifra foreldrene mine sin feil. Håper hennes framtidige barn blir overvektige!

Enig med deg, dette kan ikke skyldes på foreldre. Ikke alle foreldre med overvektige barn propper de fulle med junkfood. De som gjør det er som regel overvektige selv.

Anonym poster: dbf9a7a6295a8eb59512f657bf592e54

[AnonymBruker]

Bra at hun har fått masse "hate" i kommentarene...

Anonym poster: dbf9a7a6295a8eb59512f657bf592e54

[Gjest Riskjeks]

Synes innlegget var altfor enkelt og platt. Helt tydelig bare hennes mening, ikke fundert i noe som helst forskning e.l. Selvsagt går overvekt ofte "i arv" - på den måten at man gjerne adopterer sine foreldres livsstil. Men slett ikke alltid - det er mange faktorer med i bildet. Jo eldre barna blir jo mindre betyr foreldre, og jo mer betyr venner. Er det snakk om en overvektig 5-åring, er det veldig stor sannsynlighet for at det er foreldrene som har bidratt til overvekten. Er det snakk om en 10-åring, blir bildet litt mer nyansert, og enda mer når det er snakk om en tenåring. Venner og omgangskrets, samt tilgang på egne penger, betyr mer enn mange kanskje liker å tro.

Å si at det alltid er foreldrenes skyld når barna er tjukke, er det samme som å si at det alltid er foreldrenes skyld/fortjeneste når ungene blir narkomane, skoleflinke/skoletapere eller mobbere/mobbeoffer. Det blir for enkelt å tro at én faktor bidrar til en helhet.

[AnonymBruker]

Hun hadde mange gode poeng, og en forferdelig dårlig måte å formiddle det på. Hun fremstiller seg selv også som sunn. Jeg ser ikke noe sunt med sykelig lav fettprosent, og det å gå ned nesten 6 kg på en uke... les bloggen hennes.. Hun kaster stein i glasshus.

Anonym poster: a0b5a0b347706ad843c8988d47943d54

[MilleVanille]

Hvis barna først blir overvektige i en alder av 12-13+, synes jeg ikke foreldrene skal ses på som den eneste årsaken. Om barna blir overvektige fra de er babyer, er det ingen andre enn foreldrenes skyld. Her må det innarbeides gode vaner og foreldrene må gå frem som gode eksempler fra de er veldig små.

[AnonymBruker]

Nå er det heldigvis mye forskning på hvorfor noen barn (og voksne) legger på seg mer enn andre. Da mener jeg når de har samme matinntak og driver like mye aktivitet. Gener kan ha en god del å si, dette er bevist.

Fra 7 % helt opp til 20 % variasjon kan det være på opptaket og lagringen et menneske har ved matinntak.

Jeg har alltid vært tynn, men spist godt. Mannen min spiste ganske nøyaktig det samme som meg gjennom flere år, eneste forskjell var at jeg var en søtmoms og spiste litt snop om kveldene. Vi har gått turer sammen og stort sett vært like aktive i løpet av dagen. Han har gått jevnt og trutt opp i vekt. Jeg har ikke gått opp en smule, selv etter 3 fødsler (jeg gikk jo opp når jeg var gravid da..)

Mannen min la om kostholdet helt, sluttet med sukker og raske karbohydrater. Dette gjorde at han gikk ned en del, men han må være utrolig konsekvent for å klare å holde vekten..

Vi har tre barn som tydelig har arvet hver sine gener. To gutter er tynne som streker mens yngstejenta på 6 år ser ut til å ha anlegg for å legge på seg. Uansett er vi som foreldre opptatte av at alle barna våre skal spise sunt og riktig, men jeg skjønner at dette begrenser seg til småbarnstiden. Når de blir større kan vi ikke følge med på det de spiser sammen med venner evt om de kjøper snop i butikken.

Selvfølgelig er det noen foreldre som "lar" barna bli overvektige, de passer ikke godt nok på hvor mye og hva barnet spiser. Men veldig ofte spiller gener også en rolle i dette.

Anonym poster: ada53d5294fe048e8522f7b35ae5badc

[dinmening]

Å si at det alltid er foreldrenes skyld når barna er tjukke, er det samme som å si at det alltid er foreldrenes skyld/fortjeneste når ungene blir narkomane, skoleflinke/skoletapere eller mobbere/mobbeoffer. Det blir for enkelt å tro at én faktor bidrar til en helhet.

Tenkte på dette jeg og. Hvorfor må vi alltid skylle på noen? Jeg vet det var min feil, men tenkte ikke over det når jeg var mindre.

Har i ettertid snakket mye med foreldrene mine om dette, selv om jeg ikke husker så mye av det De var veldig bekymret for meg, og jeg kan huske at all maten de lagde var "ekkel" fordi den var sunn..

[dinmening]

Hvis barna først blir overvektige i en alder av 12-13+, synes jeg ikke foreldrene skal ses på som den eneste årsaken. Om barna blir overvektige fra de er babyer, er det ingen andre enn foreldrenes skyld. Her må det innarbeides gode vaner og foreldrene må gå frem som gode eksempler fra de er veldig små.

Er nok en del mindre enn det... Jeg begynte selv å gå på butikken og kjøpe snop når jeg var 8 år.

[pleasantdreams]

Nok en svadablogg som er skrevet bare for å ha noe å skrive. Om noen uker er det "din feil at ungen er for tynn".....

[MilleVanille]

Er nok en del mindre enn det... Jeg begynte selv å gå på butikken og kjøpe snop når jeg var 8 år.

Ja, det er vel individuelt. Det hendte at jeg også gjorde det(sjokolade etter skolen ), men vi må også tenke på aktivitetsnivå. Jeg spiste faktisk en del usunt som liten, men var i konstant aktivitet og hadde aldri et gram for mye på kroppen. Verre er det med dagens barn, som vokser opp med iPhone og andre interessante, teknologiske duppeditter. Selv fikk jeg GameBoy i 1.klasse, hvilket var kjempestort og kult for meg() og brukte nok en god del tid på den, men i dag er det liksom så mye overalt. Jeg husker da jeg var 8-9 år, og en barndomsvenn hadde fått en helt ny datamaskin med det jeg syntes var verdens morsomste dataspill. Vi fikk ikke spille så lenge om gangen(syntes det var noe dritt den gang, men nå ser jeg jo hvor viktig det er å sette grenser), men jeg husker jeg syntes det var så morsomt at jeg kunne ha sittet hele dagen. Så jeg kan godt forstå at det er mer interessant å sitte inne med kule spill, enn å leke ute. Men "før i tiden"(nå er det strengt tatt ikke lenge siden jeg var liten..) hadde vi ikke den tilgjengeligheten som nå.

Når jeg får barn, skal jeg oppdra dem slik jeg mener er riktig. De skal få frukt og bær når de vil ha noe søtt, jeg skal tilberede grønnsakene på kreative måter slik at grønnsaker blir godt og gøy(hatet selv grønnsaker som liten, det gikk liksom i kokt brokkoli, gulrot og potet, og jeg hatet kokte grønnsaker), de skal leke ute, være aktive og teknologi må begrenses hver dag. Samtidig er det viktig at barna ikke blir "outsidere" fordi de er de eneste som ikke har noe. Husker selv at det var kjedelig å være den siste som fikk mobiltelefon(mamma var i mot at jeg skulle få det for tidlig, og fikk vel presset det til meg på 12-årsdagen). I dag vet jeg om maaange 6-7-åringer med iPhone...

Så: barna må oppdras riktig, fra de er bittesmå! Jeg mener dette med aktivitet og kosthold har med oppdragelse å gjøre. Nå har ikke alle peiling på hva som er sunt og usunt(mange foreldre tror jo at frokostblandinger som hovedsaklig består av hvetemel, palmeolje og sukker er sunt..), men nå lever vi i en verden hvor jeg tror det kan være veldig lurt å sette seg inn i "kostholdsverdenen".

[AnonymBruker]

Jeg var selv overvektig som barn og ungdom, og det var IKKE foreldrene mine sin skyld. Det var utelukkende min egen feil. Hjemme hos oss spiste vi sunn mat og hadde en sunn livsstil med turgåing, hytteturer, teltturer, skigåing osv. Jeg fikk prøve meg på flere forskjellige idretter der jeg sluttet relativt raskt.

Jeg smugspiste, kjøpte snop for egne penger og skjulte det for foreldrene mine, kjøpte meget usunn lunsj på videregående skole, osv. Bare mine valg hele veien.

Anonym poster: 723ff9150356e1b5c4ced8b4775f3470

[AnonymBruker]

Samme AB som over: Dessuten kan jeg dessverre ikke ta noen som kaller seg FitnessTanya alvorlig.

Anonym poster: 723ff9150356e1b5c4ced8b4775f3470

[pinar]

Hun har ikke unger, og vet ikke mye om dette. Unger kan også spise i smug, er det da foreldrene sin feil? Nei. Blir virkelig provosert. Jeg var selv overvektig som unge, men var mest sannsynlig den som fikk servert sunnest mat hjemme. Moren min prøvde også å få meg med på fysisk aktivitet. Jeg spiste i smug, og kjøpte snop for egne penger. Mobbingen gjorde at jeg fortsatte å spise i smug. Er idag normalvektig, og har fortrengt de fleste minner fra barneskolen.

Dette var LANGT ifra foreldrene mine sin feil. Håper hennes framtidige barn blir overvektige!

Tåpelig å håpe på overvekt for andre barn fordi du er uenig i en potensiell mors utsagn.

[Gjest *MaggieQ*]

I noen tilfeller er det foreldrene som har skyld. Om de har dårlige vaner og gir dem videre til barna og gir dem godteri og brus konstant. Men verden er ikke så svart/hvit. Hadde en i klassen som var rund som en kule mens lillesøsteren var tynn som en flis. De fikk samme mat hjemme, men hun i klassen min spiste mer og handlet på butikken i friminuttene.

Jeg burde kanskje vært et tykt barn. Spiste som en voksen, holdt aldri igjen på godteri eller annet junk, men jeg la ikke på meg. Nå vokste jeg også mye, var alltid ute og lekte, syklet og hadde fritidsaktiviteter som holdt meg opptatt så det var kanskje derfor jeg ikke la på meg? Men spiste mer da enn jeg gjør som voksen.

[pøbelsara]

Hun har skrevet et helt elendig innlegg og har jo ikke peil på hva et sunt kosthold er. Nei - å være tynn og å være sunn er ikke det samme.

[Gjest Majamor]

For noe tull. Jeg har fire søsken, og vi barna hadde samme kosthold og samme aktivitetsnivå i barndommen. Likevel var jeg trill rund og mine søsken var tynne streker. Vi spiste normalt sunn mat, fikk brus/godteri kun på lørdager (i små mengder) og vi var ute og syklet/klatret/løp/gikk på ski mesteparten av fritida vår. Gener har mye å si, selv om mange sunnhetsfanatikere nekter å tro det. Hva skulle foreldrene mine gjort? Satt meg på slankekur og nektet meg lørdagsgodt? DET hadde i hvert fall fått meg til å smugspise.