Er 2 år for mye(forbedring av karakterer)?

[AnonymBruker]

Jeg vil inn på et studie med høyt snitt. Jeg tenkte å bruke neste "skoleår" på å forbedre karakterer, men mest sannsynlig vil jeg trenge to år. Er dette for lenge? Jeg er nå 19 og er straks ferdig med VGS. Vi snakker karaktersnitt på ca. 5,7(når man søker med ordinært vitnemål), og mitt vil nok bli ca. 4,6 nå... Er sterk i muntlige fag, da spesielt programfagene mine og samfunnsfag, og får nok 5 i alle her(men må jo få 6). Norsk skriftlig, muntlig og nynorsk er det myyye verre med, samt matematikk.

Anonym poster: ba684d67b6f95a4994b215fae61f8d15

[AnonymBruker]

To år er overhodet ikke for mye. Det er ingenting i den store sammenhengen. Rett og slett.

Selv studerer jeg medisin, og her er det veldig mange som har brukt vesentlig mer enn to år, og det reagerer ingen på. Jeg var også jusstudent en periode, og der var det det samme. Klart de studiene gjerne har flere som har brukt tid på å ta opp fag enn de fleste andre studier, men det virker som du også skal søke et lignende studium "karaktersnittmessig".

Nei, så lenge du har en plan du tror du kommer til å klare å følge, er ikke to år for mye i det hele tatt

Anonym poster: aa5a75233ca0035bc0420a1ebf9a2219

[Surriball]

Jeg synes to år er fryktelig mye. Spesielt hvis du skal inn på et langt studium etterpå. Var jeg deg ville jeg funet meg et annet studie som du tror du kan trives på.

[Gjest molecules]

Det er jo et sjansespill. Hva om du bruker to år av livet ditt på å ta opp fag, og du ikke oppnår de karakterene som trengs?

Jeg ville ikke gjort det, men nå er det slik at jeg ikke har ambisjoner om å utdanne meg innenfor noe med høyt snitt.

[bambis]

Jeg ville absolutt brukt den tida som var nødvendig for å ta opp fag. Du skal jobbe resten av livet (sannsynligvis) med det du studerer, så da er det viktig at det er noe du faktisk trives og er fornøyd med!

[AnonymBruker]

To år er ingenting, ihvertfall ikke for deg som er ung.

Anonym poster: 8b98a0ae00739bc557d7cb85964818b4

[Gjest Yellow Taxi]

Tidsmessig er det ikke mye, men om du mener å følge undervisning på et privatistgymnas i to fulle år så er det mye i henhold til at det blir fryktelig dyrt! Les selv og ha en deltidsjobb så er det ikke noe problem

[AnonymBruker]

Jeg går på medisin, og synes ikke to år er mye. Tror det er ganske vanlig blant de som har tatt opp fag. Blir det imidlertid mer enn to år, så synes jeg det begynner å bli mye. Det skal jo gå an å ta videregående for første gang med gode resultater i løpet av to år.

Men du er jo fortsatt ung, og blant annet på medisin finnes det en del som har tatt en bachelorgrad etter videregående, og så jobbet en stund for så å søke seg rett inn på medisin - eller de har tatt nye fag (realfag) og eventuelt forbedret fag. Teller man 19 år (ferdig på videregående) + 3 år (bachelor) + 2 år jobbing/privatistfag = 24 år. Det er en ganske vanlig alder for de som kommer inn i ordinærkvoten. Da er ikke du gammel hvis du tar opp fag i et par år!

(Når jeg først tenker på det, så føler jeg egentlig den myten om at "folk tar opp fag i mange år for å komme inn på medisin" er ganske fjernt fra virkeligheten. Det er det selvfølgelig noen som gjør, men nesten skremmende mange har en bachelorgrad i noe annet fra før; journalistikk, sykepleie, sosiologi, statsvitenskap, språk, ingeniør, fysioterapi... det er også en god del som har gått på jus eller sivilingeniør tidligere og som har funnet ut at de heller vil gå på medisin. Tullingene som tilbringer fire år på Bjørknes/Sonans/Frisvold osv er det særdeles få av!)

Anonym poster: 1cb789c5b9f5d7f9148026801368c2dd

[Gjest O___o]

Hvis man er 19 år, så er 2 år mye.

Tenker man derimot at man skal ut i et 48 år langt arbeidsliv, om ikke muligens lenger,

så er 2 år ingenting.