Normal å snakke med seg selv?

[AnonymBruker]

Pleier ofte å konversere med meg selv, kom tilfeldigvis over noe som viser at dette kan være et tegn på "mental diseases". Så er dette normalt?

Anonym poster: 9870716ed0b4f6d990f796e4e0bbf1db

[AnonymBruker]

Jeg jabber med meg selv hele dagene jeg...

Anonym poster: e0052bf56886cdeb70cb951e0f136b34

[Gjest Jean Valjean]

Vist du snakker høyt med deg selv er det kanskje litt merkelig

Men om du snakker inni deg som at du tenker er det ikke noe galt i det.

Men lider egentlig ikke alle mennesker av en form for mental lidelse....Er vi ikke alle egentlige sinnsyke ?

[Gjest Gjest]

Har og lurt på dette. Prater med meg selv hele tiden når jeg er alene, jeg er nok den eneste som har hørt meg prate så mye og. Tror nok ikke det er noe problem så lenge du klarer å styre det selv, altså ikke sitter å diskuterer med deg selv høylytt på bussen etc.

[Djungelvrål]

Jeg småsnakke lit med meg selv men det er mest sånn, " å det må jeg ikke glemme" eller småbanning hvis noe irriterer meg hjemme. Tror alle mennesker gjør det.

[Gjest Nikee]

Jeg prater høyt med meg selv når jeg er helt alene, synes ikke det er noe i veien med det. Lettere å få tankene på plass spør du meg

[Djungelvrål]

Har og lurt på dette. Prater med meg selv hele tiden når jeg er alene, jeg er nok den eneste som har hørt meg prate så mye og. Tror nok ikke det er noe problem så lenge du klarer å styre det selv, altså ikke sitter å diskuterer med deg selv høylytt på bussen etc.

Hvorfor gjør du det og hva prater du med deg selv om?

[AnonymBruker]

Jeg prater med meg selv når jeg er alene hjemme. Dessverre glemmer jeg meg av og til ute på gata og går og mumler og hvisker - ser sikkert gal ut, men er det ikke ;-)

Anonym poster: 5fa07bb3b456a0551c05c171d2decaeb

[Djungelvrål]

Innbiller meg at ensomme eller asosiale folk prater mer med seg enn andre.

[Amanda C.]

Snakker ofte høyt med meg selv når jeg er alene. Tror det varier fra person til person, tror ikke det er tegn på en sinns-lidelse hvis det er normalt for deg.

[AnonymBruker]

Jeg prater med meg selv, eller kanskje for meg selv, når jeg sitter alene og pugger til eksamen. Føler jeg lærer mest effektivt da Ellers snakker jeg ikke særlig mye høyt når jeg er alene, det blir mest som noen andre nevnte; "det må jeg huske på!", eller "ånei..." eller "AUAUAU FAAAAEN!!!" (hvis jeg sparker borti noe med tærne). Og så hender det at jeg ler "høyt" på grunn av noe jeg ser for meg, jeg har en ganske livlig fantasi... Tror aldri det har skjedd at jeg har snakket høyt med meg selv ute blant folk, bortsett fra "hmm" og slike små lyder.

Da jeg var liten (barneskolealder) tror jeg at jeg snakket mye mer med meg selv.

Tror det er vanligere å snakke med seg selv enn hva folk tør å innrømme Det er vel litt tabu å vedkjenne seg at man gjør det. Jeg tror ikke det er noe tegn på sykdom før man "hører stemmer" eller at noe av det som sies "ikke kommer fra eget hode", at man har en diskusjon der to parter ikke er enige eller noe slikt?

Anonym poster: e09b4799fc7766d335cb0753d9ecef45

[AnonymBruker]

Jeg småsnakke lit med meg selv men det er mest sånn, " å det må jeg ikke glemme" eller småbanning hvis noe irriterer meg hjemme. Tror alle mennesker gjør det.

Dette!

Anonym poster: 57ea998076d19f30639e5606f3cb91af

[Madison_00]

Prøvde å finne et morsomt bilde jeg så for ikke så lenge siden, men fant det ikke igjen akkurat nå. Det sto vel noe sånt som at det ikke er et problem å snakke med seg selv, så lenge man ikke må spørre seg selv hva man sa fordi man ikke fulgte med

Jeg snakket mye med meg selv før, ikke høylydt altså. Men det hele avtok da jeg fikk hund, og nå snakker jeg som regel med henne i stedet

[Gjest *MaggieQ*]

Hehe. Jeg kan prate litt med meg selv i blandt. Ikke lange samtaler, men gjerne minne meg selv på noe; Å jeg skulle huske å handle/ta ut søple etc. Kan nok bli litt høylytt om jeg slår meg elle noe. Det er vel helt normalt.

[cellar]

Jeg har ikke lange samtaler med meg selv, men jeg kommenterer av og til, litt sånn "note to self". Tror det er ganske normalt.

[AnonymBruker]

Jeg prater meg med meg selv, men bare når jeg er alene. Jeg tror jeg pratet mye mer med meg selv som liten, for jeg trodde dette var helt vanlig helt til barneskolealder. Når jeg prater med meg selv er det akkurat som jeg tenker høyt og jeg syntes det gir en fin klarhet i hva jeg tenker. Jeg husker også ting lettere om jeg sier ting høyt. Jeg har ikke samtaler eller diskusjoner med meg selv, som mange ser for seg når man sier at man snakker med seg selv. Hvis man har det så vil jeg tro sjansen er større for at det ligger psykiske problem bak.

Anonym poster: 9d05f3aaa98e039b306b266452c050ef

[Elanore]

Tror jeg er den eneste som virkelig er bekymringsverdig der... For jeg ser for meg at jeg prater med andre, jeg. Tror det er en teknikk for å forberede meg på ubehagelige samtaler - hjelper faktisk meg veldig der... Vet at jeg gjorde lignende ting mye som barn, men det var faktisk fordi jeg ikke hadde noen å snakke med om problemer og ting som foregikk, og sånn er det egentlig enda.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lange samtaler med meg selv, men jeg kommenterer av og til, litt sånn "note to self". Tror det er ganske normalt.

Samme her. Det er helt normalt, og jeg vil si at det å samtale litt med seg selv en gang i blant kan være normalt også. Da får du jo de svarene du selv vil ha. Men det er klart, å snakke med seg selv KAN være et symptom på en mental lidelse, men da er det vel litt mer enn "oi, jeg er forsinket, dette MÅ jeg rekke"... Tror det er individuelt. Jeg tror egentlig ikke på Gud, men om noe har vært vanskelig, har jeg snakket høyt til "Gud"/noe annet, og bedt om å få problemet løst. Jeg snakker mest sannsynlig til meg selv, men så er det et liiiite håp der likevel. Det gjør meg jo ikke mental syk.

Anonym poster: 29f38b64e50bca05ce8d953e6b174032

[- Rosemary]

Begynte å prate med meg selv da jeg fikk hund. Startet med å snakke til han, også bare fortsatte jeg. Fører gjerne ikke en fornuftig samtale, det er mer småpludring om at vi skal på tur og at nei, sånn gjør man ikke. Ellers snakker jeg ofte til meg selv når jeg skal huske noe eller lære meg det grundig. I det siste har jeg begynt å mumle offentlig, spesielt når jeg leser innholdsfortegnelsen på et produkt. Ble først bevist på det da ekspeditrisen svarte Men som det ble sagt over, tviler sterkt på at det er et tegn på at du er mentalt syk. Så lenge du ikke fører lange og opphetede samtaler ala Gollum burde du være godt innenfor normalen.

[Gjest Gjest]

Jeg er dårlig å prate med andre i sosiale sammenhenger. Litt redd for å snakke i lengre setninger, så nå har jeg begynt å øve litt hjemme alene.