Står fullstendig på bar bakke.

[Gjest Freakingawesome]

Huff, jeg tar meg selv i å whine mye på dette forumet, men det er vel kanskje en del av å være en forvirra 22 åring som har tatt alt for mange dårlige valg igjennom hans korte liv.

Per dags dato så bor jeg hos min far, jeg måtte flytte fra leiligheten jeg hadde i min hjemby pga økonomiproblemer jeg rota meg oppi. Men saken er at her kan jeg ikke bo lengre. Jeg rett å slett takler det ikke. Faren min og jeg har ikke noe godt forhold til hverandre og vi klarer rett å slett ikke å kommunisere på noen som helst måte. Ender opp med at vi krangler hele tiden. Han kjører på samvittigheten min for at jeg bor her å koster han penger i mat/strøm/diverse og selv om jeg forstår det så er jeg så utrolig lei av å bli tråkka på hver eneste bidige dag. Det ligger også mye mye mer bak dette men om jeg skulle fortalt hele historien ville jeg ha endt opp med å bli sittende her å skrive hele natta. Dere må bare ta mitt ord på at bosituasjonen her er fullstendig uutholdelig.

Etter en spesielt oppheta krangel i dag har jeg bestemt meg for at nok får faen meg være nok. Jeg drar min vei og jeg drar uten annet enn klærne jeg har på meg og ca 4000 i cash. Jeg har ordna det slik at jeg kan være hos noen venner midlertidig men det er ikke snakk om lang tid da jeg ikke orker å være en belastning for noen. Jeg har vært en belastning for min far i 5mnd og det får holde.

Jeg står uten jobb, har null utdannelse som er noe verdt og mottar sosialstøtte fra NAV i denne kommunen og jeg regner med at jeg vil fortsette å motta sosialstøtte i kommunen jeg flytter til inntil jeg får meg en jobb eller eventuelt går tilbake til skolebenken. Jeg står rett å slett på bar bakke.

Tenkte at min eneste løsning nå er å skaffe en nødbolig og det skal jeg prøve å greie så godt jeg kan.

Jeg lurte på om noen her hadde noen survival tips til meg? Hva slags rettigheter har jeg? Hva kan jeg gjøre for å gjøre situasjonen minst mulig slitsom? (jeg er dog klar over at de neste månedene av mitt liv ikke kommer til å bli fantastiske og at jeg kommer til å slite mye) men dette er jeg mentalt forberedt på å takle. Jeg må igjennom dette om livet mitt noengang skal komme opp av grøfta igjen.

Takker for svar

[AnonymBruker]

Du er 22 år, sjekk om du har brukt opp ungdomsretten din til VGs utdannelse. Mest av, finn deg et eget sted p bo, søk bostøtte, søk støtte til livsopphold, du kan ikke bi på foreldre og venner hele livet, du må få kommet deg på bena.

Anonym poster: 986c2219f1513cb54dfe31c73d96fb5e

[Dolce]

Uffda.

Gammel dame her som føler med deg Har vært der selv - nesten, for mange, mange år siden.

Hvilken utdannelse har du? Hva er du god på/i?

Du formulerer deg godt, og virker moden for alderen. Hva har du lyst til å gjøre? Bortsett fra nødløsninger?

[Gjest Marmot]

Hva har du brukt tiden din frem til nå på? Har du fullført videregående, har du jobbet?

[AnonymBruker]

Var det ikke du som hadde brukt opp alle pengene dine på hasj og derfor ikke kunne betale husleiga?

Skaff deg en jobb.

Anonym poster: 252ab73bc642f1cff706d9fd716ad21c

[Gjest Freakingawesome]

Hva har du brukt tiden din frem til nå på? Har du fullført videregående, har du jobbet?

Jeg har ikke brukt tiden min på noe som har gitt meg noe nytte. Jeg fikk lupus når jeg var 13 og slet med dette til jeg var 17. Begynte på videregående når jeg var 17 men droppa ut pga at min mor tok selvmord og jeg ble veldig deppresiv, brukte deretter 1år på AAP og i behandling hos psykolog. Begynte igjen på skolen hos Sonans men droppa nok en gang ut pga at daværende kjæreste prøvde seg på et nesten vellykket selvmordsforsøk og havna derfor inn på et DPS og i steden for å bruke tiden min på skole så valgte jeg heller å være der for henne dum som jeg var. Så nei jeg har egentlig ikke gjort noe nyttig i livet mitt dessverre og har derfor ingenting og falle tilbake på :/

Også det han/hun over sa, Rusa meg mye på hasj.

Endret 21. april 2013 av Freakingawesome

[Dolce]

Har prøvd å sende deg en PM, men det fungerer ikke.

Ta gjerne kontakt med meg på PM.

[AnonymBruker]

Jeg tenker på deg, hvordan går det?

Anonym poster: 7aab449db7b6beb27c2fc938086b70ef

[AnonymBruker]

Jeg har vært i akkurat samme situasjon som deg, og jeg var 22 år jeg også.

Det jeg gjorde var å finne meg en leilighet sammen med noen. Ikke en særlig bra leilighet, men vi var blakke begge to og var fornøyde med å ha tak over hodet. Dette var en ordentlig person selvfølgelig, slik at hun ikke hadde dårlig påvirkning på meg.

Jeg fikk en litt kjip jobb gjennom NAV, og tok meg sammen og skrev brev til alle kreditorer så jeg fikk utsatt det jeg hadde av gjeld. Skrev hvordan livssituasjonen min var, at jeg hadde fått meg jobb, men at jeg måtte komme meg på fote før jeg hadde mulighet til å betale. Etter hvert kom regningene igjen, men da kom de litt og litt. Det var ikke sånn at jeg drasset med meg en kilo regninger inn døren hver morgen. Jeg fikk betalt ned regnngene mine over to år, jobbet i en 75% stilling med noen ekstravakter når jeg hadde mulighet (gjerne nattevakter også siden disse var godt betalt). Samtidig tok jeg opp fag som privatist siden jeg hadde hoppet av videregående.

Deretter søkte jeg meg inn på høgskolen via 23/5-regelen. Jeg greide å fullføre selv om det var sabla tøft til tider. Og nå har jeg høyere utdanning, grei økonomi og eier et hus. Er 32 år nå. Jeg skal ikke påstå at det er enkelt, men det blir tøft og hard jobbing i en periode før det føles som alt løsner. Grei økonomi er nesten alfa omega, ellers går det utover alt av livskvalitet. Og etter hvert som du setter deg mål som f.eks få til et og et fag som privatist, bli ferdig med en og en regning osv føles livet bedre bare av at man mestrer sånne ting.

Om du er heldig går det kanskje å få noe utdanning dekket av NAV også, men jeg kjenner dessverre ikke reglene. Håper det ordner seg for deg, TS. Det føles som det ikke er noen vei opp, men det er faktisk det. Og jeg har lest tidligere innlegg av deg her inne. Du virker som en ressurssterk person sånn egentlig, du har bare hatt ekstremt uflaks og tatt noen dårlige valg. Jeg tror det kommer til å gå deg bra til sist!

Anonym poster: 8fab397bfedcc6ce0cf69fde72718742

[Gjest Freakingawesome]

Liten oppdatering. Har bare måtte sove ute 1 natt foreløpig. Så ting har gått greit så langt. Fått bo hos en venn så det har vært flott. Men i morgen tar nirvana desverre slutt og jeg må ut. NAV har vært like behjelpelige som jeg antok at de ville være. Begynte å si at jeg ikke tilhører rett kommune og diverse annet. Skifta adresse men det har tydeligvis ikke kommet frem enda. Litt sånn lost på hva jeg skal gjøre, stygt redd for at jeg må vandre gatelangs for andre gang siden dette lille eventyret startet. Håper på pent vær iallfall. Var ikke så kult å være søkkvåt å pisskald sist gang. Tror dere politiet låner meg glattcella om jeg spør?

Ellers er alt bra foretrekker dette livet fremfor konstant krangling med min far. Så tenker jeg ting ser lysere ut etterhvert. Fremdeles tøff i trynet og fremdeles bestemt på å klare dette. Så får vi se hvor lenge optimismen varer

Endret 28. april 2013 av Freakingawesome

[Gjest Mrs. Random Nick]

Kanskje Frelsesarméen eller Røde Kors kan gi deg hjelp?

På Facebook finnes det også ulike grupper som er der for å hjelpe med klær og mat etc.

Endret 29. april 2013 av Mrs. Random Nick

[AnonymBruker]

Liten oppdatering. Har bare måtte sove ute 1 natt foreløpig. Så ting har gått greit så langt. Fått bo hos en venn så det har vært flott. Men i morgen tar nirvana desverre slutt og jeg må ut. NAV har vært like behjelpelige som jeg antok at de ville være. Begynte å si at jeg ikke tilhører rett kommune og diverse annet. Skifta adresse men det har tydeligvis ikke kommet frem enda. Litt sånn lost på hva jeg skal gjøre, stygt redd for at jeg må vandre gatelangs for andre gang siden dette lille eventyret startet. Håper på pent vær iallfall. Var ikke så kult å være søkkvåt å pisskald sist gang. Tror dere politiet låner meg glattcella om jeg spør?

Ellers er alt bra foretrekker dette livet fremfor konstant krangling med min far. Så tenker jeg ting ser lysere ut etterhvert. Fremdeles tøff i trynet og fremdeles bestemt på å klare dette. Så får vi se hvor lenge optimismen varer

Kommunen er pliktig å skaffe deg husrom, for det har du krav på etter loven.

Anonym poster: 5f28b261229eda254351bd9f4d567c1d

[Bluegreen]

Kommunen er pliktig å skaffe deg husrom, for det har du krav på etter loven.

Anonym poster: 5f28b261229eda254351bd9f4d567c1d

Dette stemmer. Det er også den kommunen du befinner deg i som har plikt til det, ikke den kommunen du er registrert i. Hvis de fortsatt nekter kan du vise til Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

§ 24 "Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv." Dette er en plikt de har, og du er midt i kjernen for bestemmelsen.

Stå på kravene, NAV kan ikke fraskrive seg ansvaret her.

Endret 29. april 2013 av Bluegreen

[LeoxBarca]

Huff, jeg tar meg selv i å whine mye på dette forumet, men det er vel kanskje en del av å være en forvirra 22 åring som har tatt alt for mange dårlige valg igjennom hans korte liv.

Per dags dato så bor jeg hos min far, jeg måtte flytte fra leiligheten jeg hadde i min hjemby pga økonomiproblemer jeg rota meg oppi. Men saken er at her kan jeg ikke bo lengre. Jeg rett å slett takler det ikke. Faren min og jeg har ikke noe godt forhold til hverandre og vi klarer rett å slett ikke å kommunisere på noen som helst måte. Ender opp med at vi krangler hele tiden. Han kjører på samvittigheten min for at jeg bor her å koster han penger i mat/strøm/diverse og selv om jeg forstår det så er jeg så utrolig lei av å bli tråkka på hver eneste bidige dag. Det ligger også mye mye mer bak dette men om jeg skulle fortalt hele historien ville jeg ha endt opp med å bli sittende her å skrive hele natta. Dere må bare ta mitt ord på at bosituasjonen her er fullstendig uutholdelig.

Etter en spesielt oppheta krangel i dag har jeg bestemt meg for at nok får faen meg være nok. Jeg drar min vei og jeg drar uten annet enn klærne jeg har på meg og ca 4000 i cash. Jeg har ordna det slik at jeg kan være hos noen venner midlertidig men det er ikke snakk om lang tid da jeg ikke orker å være en belastning for noen. Jeg har vært en belastning for min far i 5mnd og det får holde.

Jeg står uten jobb, har null utdannelse som er noe verdt og mottar sosialstøtte fra NAV i denne kommunen og jeg regner med at jeg vil fortsette å motta sosialstøtte i kommunen jeg flytter til inntil jeg får meg en jobb eller eventuelt går tilbake til skolebenken. Jeg står rett å slett på bar bakke.

Tenkte at min eneste løsning nå er å skaffe en nødbolig og det skal jeg prøve å greie så godt jeg kan.

Jeg lurte på om noen her hadde noen survival tips til meg? Hva slags rettigheter har jeg? Hva kan jeg gjøre for å gjøre situasjonen minst mulig slitsom? (jeg er dog klar over at de neste månedene av mitt liv ikke kommer til å bli fantastiske og at jeg kommer til å slite mye) men dette er jeg mentalt forberedt på å takle. Jeg må igjennom dette om livet mitt noengang skal komme opp av grøfta igjen.

Takker for svar

Hei!

Jeg er også en mann på 22 år. Har driti meg ut jeg også, tatt feil valg osv. Men ting ordner seg. Alle må lære på den harde måten, inkludert deg. Hvis du er positiv og holder deg unna dop og annen faenskap ordner det seg nok

-Leo

[AnonymBruker]

Og de 4000 du hadde i cash for en uke siden, For de hadde du hatt råd til å bo f.eks i en campinghytte noen uker og hatt til litt mat.

Anonym poster: 84540ec227ba659fc7c63336c908d93d

[Gjest Skogkar]

Liten oppdatering. Har bare måtte sove ute 1 natt foreløpig. Så ting har gått greit så langt. Fått bo hos en venn så det har vært flott. Men i morgen tar nirvana desverre slutt og jeg må ut. NAV har vært like behjelpelige som jeg antok at de ville være. Begynte å si at jeg ikke tilhører rett kommune og diverse annet. Skifta adresse men det har tydeligvis ikke kommet frem enda. Litt sånn lost på hva jeg skal gjøre, stygt redd for at jeg må vandre gatelangs for andre gang siden dette lille eventyret startet. Håper på pent vær iallfall. Var ikke så kult å være søkkvåt å pisskald sist gang. Tror dere politiet låner meg glattcella om jeg spør?

Ellers er alt bra foretrekker dette livet fremfor konstant krangling med min far. Så tenker jeg ting ser lysere ut etterhvert. Fremdeles tøff i trynet og fremdeles bestemt på å klare dette. Så får vi se hvor lenge optimismen varer

Du..nå er det snart sommer. Kjøp deg friluftsustyr og flytt inn i skauen eller ved sjøen i sommer. På dagtid reiser du inn til byen/tettstedet og prøver å få orden i rettighetene dine. I løpet av en hel sommer burde slikt være i orden (jeg har ikke greie på NAV og slikt, så det får andre ta seg av). Men friluftsliv har jeg greie på..og det går helt fint å telte en hel sommer. Du sparer penger, belaster ingen, og du lærer deg verdifull kompetanse for resten av livet. Du kan også når du blir eldre se tilbake og tenke på at du faktisk levde et friluftsliv et halvt jævla år. Ikke mange mennesker gjør det.

Jeg er mer enn villig til å gi deg tips for hvordan du kan overleve.

Jeg vet foresten om flere som har bodd i telt i skauen mens de studerte, selv om vinteren.

Endret 29. april 2013 av Skogkar