frekk 2åring

[AnonymBruker]

Generelt sett bør man ikke ha mat som et belønningssystem for noe som helst. Det blir feil måte å bruke mat på.

Anonym poster: fe254605048c3364f4bd2b414fba8514

[AnonymBruker]

Det er så kjedelig at hun ikke kan sitte stille å leke, eller gjøre ting som er i orden. Jeg får såvidt laget mat eller gjort noe husarbeid for hun tar hele oppmerksomheten, jeg må alltid passe på så hun ikke skader seg eller gjør noe dumt. Og det kjører meg helt ut fra morgen til kveld.

Anonym poster: 08c559c76eb7b8ff0d4ef081d55f72a0

Derfor begynte mitt barn i barnehagen tidlig.

Anonym poster: fe254605048c3364f4bd2b414fba8514

[AnonymBruker]

Syntes også du er litt frekk som tillegger en 2 åring at den er frekk og at den godter seg når du blir frustrert. Barn er ikke slik, og atferden betyr noe annet enn dette. Det er faktisk snakk om et celdig lite barn.

De høres ut som at barnet ditt er understimulert og at dere ikke har aldersadkvate aktiviteter til henne. Er ikke så unormalt at en toåring bare leker i noen minutter sammenhengende alene. Det er også tydelig at hun higer etter oppmerksomhet og da blir negativ oppmerksomhet godt mottatt også. Målet er ikke å gjøre deg sint men å vise at hun ikke er fornøyd og at hun trenger noe annet enn det hun får i dag.

Når er barn oppfører seg dårlig handler det alltid om noe mer enn at barnet er slemt eller frelkt, det handler om oppdragelse om kontalten mellom foreldre og barn og om barne har det bra. Alle barn ønsker å være blide og fornøyde og ingen barn har er indre ønske om å være frekke og slemme. Barn lærer at de oppnår noe de pnsker med denne atferden og du må få hjelp til å finme ut av hva det er hun egentlig signaliserer at hun trenger

Anonym poster: 799914b0f88f3b8c12d970da88c3d2bd

[AnonymBruker]

høres ut som en liten jævel

Anonym poster: 8c51eba099105f7b41d273a0284b065f

[Teriyaki]

Jeg har ikke lest hele tråden, men skriver bare hvordan vi gjør det med vår.

Vi har akkurat hatt en lengre periode med mye slåing og lugging, men det har bedret seg betraktelig for nå. Det jeg har gjort er at når han slår så sier jeg "ikke slå", også viser jeg han at han heller kan stryke mamma/hunden eller hvem det er han slår. Fortsetter han, så fjerner jeg han fra situasjonen. Hvis han slutter, så gir jeg han ros. Når han lugger, så holder jeg hånden hans fast (ikke hardt) og sier "slipp håret", og da slipper han stort sett med en gang. Tok litt tid i starten, da. Må holde fast, for hvis ikke røsker og river han så jeg får veldig vondt, og da er det jo bare enda artigere å holde fast.

Ellers så gir jeg mye ros for gode ting han gjør, og jeg oppfordrer til å øve på andre ting. Sånn som at vi hver dag rydder opp duploen sammen. Da får han veldig mye ros. Vi rydder bøkene og han legger på plass kjøkkenutstyr han har brukt. Når vi lager middag så hjelper han til å dekke på.

Under middagen så hender det han kaster mat på gulvet og griser med den. Da gir jeg først en advarsel og sier "spis maten, ikke gris" eller bare "ikke gris". Hvis han ikke hører etter, så tar jeg bort fatet for en liten stund. Da ber han alltid om mer, så da sier jeg "da må du spise maten din". Da spiser han alltid, men om han ikke har intensjoner om å slutte å grise, så spser han bare en munnfull før han fortsetter igjen. Så hvis han da fortsetter å grise med maten, så sier jeg på nytt "ikke gris". Hvis han fortsetter, så sier jeg "da er du ferdig å spise, vi griser ikke med maten", og tar maten bort. Etter dette så får han ikke mer. Har han spist kjempelite middag, så får han litt frukt midt mellom middag og kvelds slik at han ikke blir alt for sulten.

Ut over det så lager jeg minst mulig styr rundt matsituasjoner.

Han er halvannet år nå, så regner med det kommer flere perioder, men da blir jeg å fortsette på samme viset.

Ut over det så er det viktig å være sammen med henne og bruke tid på henne ellers også, selv om du i perioder er skikelig lei.

[onyx]

Jeg tror du har et lit utopisk syn på toåringer. Det er faktisk normal oppførsel å teste grenser på ulike måter, ikke kunne sitte stille, løpe rundt, hyle og skrike etc. Det er tøft og man blir gal i hodet som forelder, men som en annen bruker foreslo så hjelper det å legge en plan! Se på dagen, hvilken tider er hun roligst (passer da med innelek og du kan kanskje få gjort litt husarbeid?) og gå ut på lekeplasser når hun er mest aktiv. Ja, du må la henne rase rundt, det er faktisk hele poenget... Men det viktigste er å ikke ha for store forventninger (ikke forvent at hun skal forstå alt, hun vil lære, men det tar tid) og vær fleksibel!! Vær også imøtekommende og husk at du er den voksne og kan faktisk avslutte en "situasjon" ved å trekke deg ut. Du må ikke alltid vinne, husk barn lærer også av å se at voksne kan gi seg! Her i huset har ihvertfall ungene lært mye av å se at det er lov å ombestemme seg og/eller gi seg innimellom, det er OK det også.

[Gjest Gjest]

Jeg tipper hun kjeder seg ihjel og er understimulert. Smarte barn holder ikke lenge med "babyleker". Hun må ut med andre barn og voksne og bryne seg.

Dessuten, å sette grenser betyr å tørre å vise at du er kraftig sint. Og at du takler helt flott at hun hyler og bærer seg. Uten å bli mør eller prøve å komme henne i møte.

[Sushi]

Jeg har ett barn hjemme som er to år og en sønn på 13. Men mitt problem er 2 åringen.

Hun er så utrolig frekk! Jeg har oppdratt begge mine barn likt, og han på 13 har alltid vært ett rolig og snilt barn, men min datter er så utrolig vanskelig jeg vet ikke råd lenger.

Hun har begynt å slå, og det vet jeg ikke hvor hun har fra men hun tar lekene sine og kaster etter katten, hun slår mine venner og meg med lekene sine. Hun er alltid sur og må alltid gjøre som hun selv vil. Om jeg sier klart ifra at dette ikke går greit så begynner hun å skrike. Jeg ignorerer henne når hun skriker for det tar jeg ikke til meg, da stopper hun som regel fort å skrike, men så finner hun nye ting å gjøre som hu vet hun ikke får lov til som f,eks gå i skapene og rive ut ting, hiver ting i toalettet om hun kommer inn dit. Hun klatrer oppå ting og river ned ting fra hyller. Jeg har høye hyller men hun drar bort stoler så jeg må binde stolene fast i hverandre. Om jeg gir henne mat så kaster hun mat på meg, eller hun slår meg, så nekter hun å spise, hun skriker og skriker så jeg må sitte to timer ved bordet til hun har spist opp.

Jeg har forhørt meg om jeg gjør noe galt i oppdragelsen men det gjør jeg ikke.

Hun er så frekk og slem både mot folk og dyr, jeg må gi fra meg katta for hun er for slem mot henne.

Hun får mye ros og kos når hun gjør noe bra, men det varer ikke lang tid før hun er på igjen med ufordragelige ting...

Hvordan skal jeg gjøre dette? noen tips og råd?

Anonym poster: 08c559c76eb7b8ff0d4ef081d55f72a0

Jeg synes du skal lese det jeg har uthevet. Hva slags innstilling har du til datteren din? Hun ER ikke frekk. Hun ER ikke slem. Hun gjør kanskje ting som i vårt samfunn blir sett på som slemt (som å slå), men dette er handlinger, ikke en egenskap hun har. Når du tillegger henne slike egenskaper forventer du sannsynligvis at hun skal gjøre slemme ting også. Dine forventninger påvirker hvordan barnet ditt oppfører seg.

Hittil virker det som du har fjernet alle situasjoner hun kan lære av. Hun slår katten, så den har du gitt bort. Hun bruker stoler til å klatre på hyllene, så de har du festet med tau. Dette er ikke oppdragelse. Hun må lære at hun ikke skal slå katten, ellers slår hun jo bare det neste dyret hun kommer over.

Spiser hun ikke maten sin, så tar du bort maten. Spiser hun den så er det fint, ikke noe hun trenger å få is for. Hvis hun ikke spiser så blir hun gående sulten en stund (du trenger jo ikke vente i timesvis med å tilby mat, hvis hun ber om det, men vent en god stund så hun skjønner at hun må spise når det er måltid).

Når hun slår så viser du med ord og kroppsspråk hva du mener om det. "Nei! Au! Nå fikk mamma vondt" Bare kos på mamma (stryk med hånden hennes på kinnet ditt, f.eks.). Ta henne bort hvis hun fortsetter.

Ellers er jeg enig med flere her i at hun nok trenger en mer aktiv hverdag, og å være sammen med andre unger. Åpen barnehage er jo en mulighet?

[AnonymBruker]

Jeg ville nok forsøkt med barnehage.

Hvis hun har mye energi og er understimulert hjelper det kanskje ikke at dere jevnlig går tur (hun sitter i vogna? Eller får hun faktisk gå selv og løpe rundt?) eller sitte stille å lese en bok om gårdsdyr... Kanskje trenger hun mye mer stimuli og fysisk aktivitet? I barnehagen er det jo mye å drive med, spennende med andre barn, utfordringer både psykisk og fysisk! Kan hende det vil være godt for henne

Vil ikke si det er normalt for en to-åring, men ikke direkte uvanlig heller. Blir jo interessant å se om hun fortsetter med samme oppførsel i barnehagen eller hun virkelig bare tester deg på hjemmebane. Mulig konsekvensene for oppførselen er for små? Får hun oppmerksomheten din ellers? Eller mest når hun er umulig? Huff, det er så mye som kan være grunnen, det er vanskelig å si...

Anonym poster: 5f7da8fc24b666bc4591bf870460b21c

[Hedda-78]

Understimulerte barn blir destruktive. Jeg tror du må mer ut. Sett vogna igjen hjemme, hun trenger litt fysisk aktivitet. Kjøp noen leker til utendørsbruk, trehjulssykkel, sparkesykkel (joda, hun er stor nok til en trehjuls sparkesykkel), hoppeball, fotball og et lite mål, bøtter og spader, trampoline, kost, trillebår, hva som helst. Gå til ulike lekeplasser, eller barnehager i helgene. Du må leke MED henne, fullt fokus. Ta på deg regntøy og støvler når det trengs, og hiv deg med i leken. Akebakke er moro, også for voksne. Jeg har aktive gutter selv, og vet at hvis jeg bare følger dem til lekeplassen og prøver å sette meg ned med avis og kaffe, så vare det ikke lenge før de krangler og slåss, men hvis jeg leker sammen med dem så hyler de etter hvert av latter. Hvis vi har vært ute i tre timer eller mer på en dag, så er de mye roligere når vi kommer inn igjen. Det samme gjelder innendørs. Hvis hun hele tiden føler seg avvist eller til bry, er det ikke rart at hun finner på rampestreker. Sett deg på gulvet og lek MED henne. Vis henne i praksis hva som er bra oppførsel, vis henne hva som er konstruktiv lek. La henne bestemme litt i leken, det er hennes lek, men du må være med på det. Og forbered henne, det er utrolig viktig: "Nå skal vi bygge duplotårn to ganger til, og etterpå skal jeg støvsuge litt. Etterpå kan du hjelpe meg med å legge klær inn i vaskemaskinen, for det er du så flink til" . Ta henne med på husarbeid. Ja, det tar lenger tid, men det tar enda lenger tid å vente på at hun leker fint på gulvet så du får gjort husarbeid i fred. Min toåring elsker å skylle melkekartonger, legge på plass sine egne rene klær, støvsuge (han bruker ministøvsugeren mens jeg bruker den store), sette på plass kjøkkenutstyr etter at jeg har tørket (ikke knuselige, og ikke skarpe ting naturligvis, men kasseroller, boller, bestikk, øser osv), fylle på dopapir (bygge tårn av dopapirruller blir aldri feil), vaske vindu (jeg sprayer og han vasker), alt mulig egentlig. Så lenge han får være med, er det ikke så viktig hva vi gjør. Dette tror jeg er nøkkelen til å få en blidere jente og en mer harmonisk hverdag. Beklager at innlegget ble veldig tettskrevet, linjeskift virker ikke på tastaturet mitt...

[AnonymBruker]

Uff, når noen fremhever barnet sitt som frekk, bråkete, overdrevent aktiv osv... Jeg ser for meg en forelder som helst sitter på nett/telefon/data...og da Er det travelt med en hylende og skrikende unge som ikke vil sitte i ro.. La vogna stå hjemme, gå turer i Skog og mark, legg fra deg irritasjon Osv. Dette blir bare verre om du har en dårlig og lat innstilling til henne. Hør med Bhg du har søkt plass i om dere kan komme på besøk en gang i blant så får du se hva rutiner og væremåte de ansatte Har.

Lykke til.

Anonym poster: 258c08068f3eb68efc73cbbe380246e2

[Gjest Gjest]

Min første tanke er at hun er understimulert og kjeder seg. Hva med å gi henne mer oppgaver hjemme og litt mer utfordrene lek? Treffer hun jevnaldrende som hun kan leke med?

Det kan også hende at hun plukker opp den negative holdningen din til henne? Barn er smarte!

[Lucid]

Har lest alle kommentarene nå, og alle ser ut til å si det samme; Ta med ungen ut og lek. Men det er ingen som har nevnt storebror. Spør storebror om han kan være med på lekeplassen og sparke ball med jenta. Han har mest sannsynlig mer energi enn deg akkurat nå, så da kan du få en liten pause, mens begge barna får utløp for litt energi?

[Gjest Gjest]

Vi har også en skikkelig sta nesten toåring. Riktignok slår hun svært sjeldent, men kaster seg i perioder ofte hylende ned på gulvet. Men samtidig kan hun være verdens flotteste unge, som hører på det man sier, som kan kose i times vis, og som kan sjarmere som bare toåringer kan

Hun går i barnehage og har veldig tydelig godt av det. Det e forresten vanskelig å måtte si det, men jeg tror ikke vi hadde klart oss dersom vi skulle vært hjemme hele dagen. Noe av skriking hos oss tror jeg kommer av frustrasjonen over å så gjerne ville snakke, men ikke være godt nok til at alt blir forståelig. Samtidig tror jeg noen er staere enn andre. Jeg og min søster var ihvertfall som dag og natt.

Prøv å tenk positivt på at ungen din har mye vilje. Hun vil få bruk for den på en positiv måte når hun blir større

[AnonymBruker]

Å, herregud. Uten å ha lest mer enn de to første innleggene dine, TS, så tenker jeg at her er det søren meg mye å ta tak i. For det første kaller du en toåring frekk! Og slem... Toåringer har ikke sånne egenskaper. De handler som de gjør av en grunn, og vår jobb som foreldre er å lede dem inn på rett spor.

At din eldste er så snill og rolig ligger antagelig i hans natur - flaks for deg! Denne lille toåringen er har utforskertrang, og hun trenger antagelig masse stimuli.

Mitt forslag: deltids barnehageplass og foreldreveiledning.

Anonym poster: 2e26a5dd5c32e6ef2f091d403dd4aedb

[AnonymBruker]

Jeg vedder på at TS er samme trollet som skriver om vrang 11-åring, btw.

Anonym poster: 2e26a5dd5c32e6ef2f091d403dd4aedb

[Gjest Elisabeth]

Er her ingen som teller 1-2-3 og tar en time out? Jeg husker ikke hvor gamle mine barn var når jeg begynte med det for å stanse uønsket oppførsel, men det virker når de bare lærte det. Nå er det stort sett søskenkjekling og slikt jeg bruker det på, men det stanser bråket fordi det fjerner den aktuelle fra situasjonen og gir de en tenkepause.

Men jeg tror de var eldre enn to når jeg begynte med det...

[Silva20]

Jeg ble selv slått av et lite barn på to/tre år en gang. Faktisk ved flere anledninger av samme barnet. Når jeg tok kontakt og bøyde meg ned for å leke og prate litt, ble jeg slått rett i ansiktet og kløpet mens hun lo og lo av min reaksjon på dette, som var å prøve å bøye meg unna slagene og klypingen. Det var selvsagt ubehagelig, fordi du vil være "hyggelig" med barnet og vet plutselig ikke helt hvordan du skal reagere på at hun slår deg. At jeg ble slått av barnet, var helt uprovosert fra min side, for jeg hadde aldri henvendt meg til barnet på noen annen måte enn inviterende og positiv. Andre voksne var i nærheten og så også denne situasjonen utspille seg. Jeg husker jeg sa: "Au, du må ikke slå meg, for da får jeg vondt."

Jeg har siden, i årene som har fulgt, sett dette barent vokse til og bli edre. Jeg vil påstå at hun ikke har utviklet seg normalt i det hele tatt. Noe er galt, og noe var galt også allerede dengangen med episoden da jeg ble slått av henne. Men det er ikke så lett å sette fingeren på hva det var.

Barn som slår, enten det er andre barn eller voksne eller begge deler, bør man være oppmerksomme på. Bruk av vold er aldri normalt eller godt. Hvis noen bruker vold (enten det er små barn, store barn eller voksne det dreier seg om), er det alltid alvorlig. Jeg vet at det finnes dem som vil være helt uenige med meg i dette. Men dette er min erfaring og min oppfatning.

[AnonymBruker]

Uavhengig av hva du mener, er det helt normalt at barn i 1-2-3-årsalderen tester ut "vold", det har sammenheng med manglende språk. Å slå helt uprovosert er ikke like normalt, samtidig er det vanskelig å definere helt klart hva som er uprovosert på et så lite barn. Det kan f.eks. hende hun følte du kom for nære, barn har også intimgrenser.

Anonym poster: 2a029737abeb27cd39704caa5351b368

[Silva20]

Uavhengig av hva du mener, er det helt normalt at barn i 1-2-3-årsalderen tester ut "vold", det har sammenheng med manglende språk. Å slå helt uprovosert er ikke like normalt, samtidig er det vanskelig å definere helt klart hva som er uprovosert på et så lite barn. Det kan f.eks. hende hun følte du kom for nære, barn har også intimgrenser.

Anonym poster: 2a029737abeb27cd39704caa5351b368

Jada, det var helt sikkert min egen skyld at jeg ble slått av dette barnet. Provokasjoner er jo så mangt, og det er i grunn ingen grenser for hva som kan regnes som en provokasjon heller. Og den som blir slått har jo som regel seg selv å skylde, osv...

Som nevnt er det jeg har beskrevet i innlegget ovenfor her et barn som i tiden etter hendelsen helt tydelig ikke har utviklet seg normalt. I dag er dette barnet åtte år gammelt, og problemene går ut på motorikk, overdrevet oppmerksomhetssøking ("masing") fra voksne, bryting av alminnelige adferdsregler mens hun ler voksne opp i ansiktet, samt generelt underlige adferdsmønstere på de fleste områder.