frekk 2åring

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn hjemme som er to år og en sønn på 13. Men mitt problem er 2 åringen.

Hun er så utrolig frekk! Jeg har oppdratt begge mine barn likt, og han på 13 har alltid vært ett rolig og snilt barn, men min datter er så utrolig vanskelig jeg vet ikke råd lenger.

Hun har begynt å slå, og det vet jeg ikke hvor hun har fra men hun tar lekene sine og kaster etter katten, hun slår mine venner og meg med lekene sine. Hun er alltid sur og må alltid gjøre som hun selv vil. Om jeg sier klart ifra at dette ikke går greit så begynner hun å skrike. Jeg ignorerer henne når hun skriker for det tar jeg ikke til meg, da stopper hun som regel fort å skrike, men så finner hun nye ting å gjøre som hu vet hun ikke får lov til som f,eks gå i skapene og rive ut ting, hiver ting i toalettet om hun kommer inn dit. Hun klatrer oppå ting og river ned ting fra hyller. Jeg har høye hyller men hun drar bort stoler så jeg må binde stolene fast i hverandre. Om jeg gir henne mat så kaster hun mat på meg, eller hun slår meg, så nekter hun å spise, hun skriker og skriker så jeg må sitte to timer ved bordet til hun har spist opp.

Jeg har forhørt meg om jeg gjør noe galt i oppdragelsen men det gjør jeg ikke.

Hun er så frekk og slem både mot folk og dyr, jeg må gi fra meg katta for hun er for slem mot henne.

Hun får mye ros og kos når hun gjør noe bra, men det varer ikke lang tid før hun er på igjen med ufordragelige ting...

Hvordan skal jeg gjøre dette? noen tips og råd?

Anonym poster: 08c559c76eb7b8ff0d4ef081d55f72a0

[absinthia]

Jeg synes det blir litt feil å kalle en toåring for frekk.

Hva gjør du når hun slår?

Kanskje kan det være at hun kommer i et mønster der hun søker oppmerksomhet gjennom negative handlinger?

Hva liker hun å leke med? Kan hun være opptatt med lek en liten stund i gangen, eller har hun vansker med å finne roen?

Pass på å aktiviser henne, før hun begynner å aktivisere seg selv med å kaste ting ut av skapene eller lignende. Gjør det gjerne utendørs og pass på at hun får være i mye fysisk aktivitet. Aktiviser henne innendørs, liker hun å se i bøker sammen med deg, så ro gjerne ned med slike sysler. Gi positiv oppmerksomhet for alt som er bra og forsøk å forebygg negative handlinger på forhånd, der du vet de kan komme.

Når det gjelder matsituasjonen vil jeg anbefale deg å ikke bruke to timer på å sitte for å få henne til å spise opp. Gjør heller følgende: Spis middag i fellesskap og la barnet spise selv, har hun ikke spist det grann og bare kastet mat rundt seg eller nektet å spise, så bestemmer du bare at hun er ferdig når dere andre er ferdigspiste. Kaster hun mat, så ta fra henne tallerkenen og fortsett å spis din egen mat uten å si annet enn at kaster hun mat, så kan hun ikke ha tallerkenen. Spiser hun på en normal måte, så kan du sitte sammen med henne til hun er ferdig. Dersom hun blir veldig sulten fordi hun ikke har spist, får du bare stikke til henne litt frukt en stund etter måltidet, så blodsukkeret ikke blir alt for lavt frem til det er tid for neste måltid.

Går barnet i barnehage? - isåfall; hvordan er hun der?

[AnonymBruker]

Uttrykket "the terrible twos" er ikke helt tilfeldig.

Anonym poster: 4eaf6bba841fe28aac32272177a6e65f

[absinthia]

Uttrykket "the terrible twos" er ikke helt tilfeldig.

Anonym poster: 4eaf6bba841fe28aac32272177a6e65f

sant nok, det er i den alderen vi er på vårt mest voldelige tror jeg.

[AnonymBruker]

Hun går ikke i barnehagen enda, hun er aktivisert og går ut på turer jevnlig og leser i bok med gårdsdyr osv. Når hun slår så tar jeg hånden hennes og sier nei tilbake, jeg har aldri slått tilbake, men hun forstår ikke når jeg blir lei meg eller sier au eller sier nei, hun slår igjen og igjen, til jeg reiser meg og går vekk.

Om hun er flink å spise så får hun is etterpå.

Det er bare så frustrerende når alt jeg sier går rett igjennom øret, hun lukker ørene og fortsetter med alt hun vet hun ikke får lov til. Hun sitter sjeldent stille i lengre enn 3 minutter med en leke før hun gjør noe annet. hun løper mye rundt i huset ( untatt trappene) og gaper og skriker og hoier. hun er så voldsom og jeg blir så utrolig sliten av det!!

Jeg er utslitt etter dagen og vil nesten bare settte meg ned å gråte.

Hva gjør jeg galt? hun begynner i barnehagen til høsten og jeg gruer meg til å se hvordan det går selv om det skal bli godt å få henne ut, jeg vet det hørtes fælt ut men det blir faktiskt godt med ro i hjemmet om dagen!

Anonym poster: 08c559c76eb7b8ff0d4ef081d55f72a0

[Meridian]

Barn er forskjellige. Noen barn er rolige. Noen er altfor stille. Noen har et jevnt humør, mens andre blir sett på som slemme. Men er de egentlig slemme?

Nei, de er ikke det. Noen barn tar mer plass og roper høyere og viser seg mer, de er dominerende og skal ha alt på sin måte.

Det beste du kan gjøre er å være tålmodig og holde hodet kaldt. Ikke mist besinnelsen, for det er det dummeste du gjør. Vær et godt forbilde og forhold deg rolig, som det virker som du gjør hele tiden.

Du blir testet, og klarer du å holde ut, så vil du kanskje få en roligere 3 åring som vil se opp til deg.

[AnonymBruker]

Men jeg vil jo ikke at hun skal være slik med både gjester og dyr. Hun har vært veldig vanskelig fra hun begynte å gå, og det har ikke blitt særlig mye bedre akkuratt, jeg er redd for at hun blir enda verre som 3 åring. og bare tenkes når hun er tenåring....

Jeg kommer aldri til å miste besinnelsen eller gjøre henne noe vondt, men jeg forstår ikke hvordan jeg skal gå fram for å få henne til å forstå at nok er nok, jeg orker ikke mer slåing, og kasting på ting, og skriking, og nekting for hun vil ikke forstå det, hun synes det er morro og ser på meg og ler mens jeg forteller henne at hun ikke får lov.så gjør hun det igjen mens hun ler enda mer. Så tar jeg henne vekk fra hva enn hun driver med så skriker hun av alle lungenes makt helt til hun finner noe annet som jeg må ta ifra henne enda engang mens hun bare godter seg over min frustrasjon...

Anonym poster: 08c559c76eb7b8ff0d4ef081d55f72a0

[AnonymBruker]

Det er så kjedelig at hun ikke kan sitte stille å leke, eller gjøre ting som er i orden. Jeg får såvidt laget mat eller gjort noe husarbeid for hun tar hele oppmerksomheten, jeg må alltid passe på så hun ikke skader seg eller gjør noe dumt. Og det kjører meg helt ut fra morgen til kveld.

Anonym poster: 08c559c76eb7b8ff0d4ef081d55f72a0

[AnonymBruker]

Hadde jeg følt at barnet mitt krevde så mye at jeg ble helt utslitt og følte at vi var havnet i et negativt mønster, ville jeg gjort som jeg gjorde da jeg hadde baby med kolikk på natta og 1,5-2åring i hus, mens faren var 75 mil unna på jobb og toåringen av det aktive, oppfinnsomme slaget. jeg laget meg en slags timeplan for dagen for ikke å bli gal, siden jeg bare fikk sove ca 4 timer hver natt, og fordi det også kan være bedre for barnet at både barn og foreldre har en viss følelse av dagsorden.

Min dag så omtrent slik ut ( med noen avvik, fordi babyen ikke var underlagt slike strikte planer, men hun sov heldigvis omtrent til samme tid hver formiddag)

Frokost

Lekestund

eller bordaktivitet/ danse/ synge/ lese med mor

Gå ut, gjør noe i hagen, lek i sandkassa,handle, dra på besøk eller trille tur

Gå inn

Lunch

Sovetid

Leke litt selv

Hjelpe til med middag eller være på kjøkkenet mens mor lager middag

Spise middag

Gå ut/ leke på verandaen mens mor drikker kaffen der/ mor tar frem noe spennende inne slik at mor får noen minutter med kaffekoppen sin

Gjøre husarbeid sammen med mor eller leke

Barnetv

Bad, mat og leggetid.

Anonym poster: 100f9e1c54b13fc59e53fbf5453a4b84

[Meridian]

Vel, kan du ikke forklare henne at når hun oppfører seg sånn så liker du det ikke. Si du blir lei deg når hun slår, og si at det gjør vondt. Hun er gammel nok til å forstå.

[AnonymBruker]

Vel, kan du ikke forklare henne at når hun oppfører seg sånn så liker du det ikke. Si du blir lei deg når hun slår, og si at det gjør vondt. Hun er gammel nok til å forstå.

Ja jeg vet hun forstår men hun vil ikke forstå, jeg sier jeg blir lei meg og ikke liker det, men hun hører ikke i det hele tatt.

Jeg har prøvd å sette opp timeplan til henne, hun skal spise, så er det leketid, men hun klarer ikke sitte stille å ha leketid, jeg kan gå ut med henne på tur eller i butikken, sålenge hun sitter i vogna, men så fort hun er utav vogna så er det full fres.

Anonym poster: 08c559c76eb7b8ff0d4ef081d55f72a0

[absinthia]

Les denne: http://ipad.dagbladet.no/2011/05/20/magasinet/jesper_juul/barn/16598428/

[Gjest Tilda]

Du beskriver en helt normal 2 åring. Min sønn som nå er 5 år, var ofte litt sånn som du beskriver. Her er det tålmodighet, tålmodighet, tydelige og konsekvente grenser og mer tålmodighet og evnen til å beholde egen ro som hjelper.

To åringer er fortsatt impulsmennesker med en begynnende evne til å skjønne mer av sosiale normer rundt seg, så det er bare å forklare og forklare og forklare igjen.

Skjønner godt du er lei. I hvertfall med tanke på at du fra før har et barn som ikke var sånn. Men når han var liten var situasjonen din litt annerledes også, da hadde du bare han å konsentrere deg om. Nå har du en tenåring, en mann som er mye borte og en krevende to åring. Da har man straks litt mindre på energikontoen og man blir mindre tålmodig.

Tror barnehagen og faste rutiner vil bli veldig bra til høsten, det høres ut som om hun har overskuddsenergi og trenger å kanalisere denne riktig. Da kommer hun inn i en ny hverdag og får mange nye utfordringer og må forholde seg til andre barn på egen alder og tro meg, de er kjappe til å korrigere hverandre.

Min sønn er i hvert fall en helt annen unge i dag som 5 åring enn som 2 åring. Han er en tålmodig, omtenksom, empatisk liten gutt som skravler i ett spenn og har mange fine teorier og ideer.

Man får de barna man fortjener sies det, sånn at oppi dette her ligger det en utfordring og en lærdom du som mor er ment å skulle takle. Husk at ingenting varer evig og plutselig er denne perioden over også.

Tvi, tvi.

[Gjest Fleecejakke]

Kanakje hun kjeder seg? Jeg ville forsøkt med barnehage.

[Redbull]

For det første, send henne i bhg!

For det andre, fjern henne fra situasjonen npr hun gjør noe hun ikke skal. Slår hun så flytter du henne bort fra situasjonen. Samme om hun skriker.

For det tredje, tilby mat, ikke sitt ved bordet i 2 timer mens hun spiser. Ta bort maten etter en stund, og ikke tilby før neste måltid. Ikke gi is etter måltidet. Barnet er ikke FLINK som spiser, det er naturlig å spise, så å gi belønning for at hun har spist blir feil.

Lykke til

[AnonymBruker]

Huff, hvis dette er vanlig oppførsel for toåringer, har jeg virkelig vært heldig, for mitt barn på 2, 5 har aldri holdt på slik i det hele tatt. Enig i tips om å ha faste aktiviteter og rammer, slik at dagene blir forutsigbare. Snakker og forstår hun mye?

Anonym poster: b45fafe45b69cb7a1efc2a181d805410

[AnonymBruker]

Dette er IKKE vanlig oppførsel for toåringer. Å teste ut det å slå for å få viljen sin er helt normalt, men det varer en kort stund og blir ikke så ille at man må kvitte seg med husdyr. Toåringer er kjærlige, når de bare skjønner at det de gjør er vondt for den de slår/sparker/biter.

Du sier selv at du ikke har gjort noe galt i oppdragelsen, men slik du beskriver det er jeg sterkt uenig med deg. Jeg ville aldri sittet to timer for at ungen min skulle spist opp, og i hvert fall aldri belønnet med is etterpå. Det høres også ut som du forventer at barnet i stor grad skal aktivisere seg selv på en rolig måte, og det synes jeg er helt utopisk når det gjelder en toåring. De trenger å få ut energi.

Jeg synes det høres ut som dette barnet med veldig store "ord" skriker etter oppmerksomhet, jeg blir ordentlig lei meg av å lese innlegget ditt og hvordan du beskriver barnet ditt. Barn er ulike, det er tydelig at din yngste trenger noe helt annet enn din eldste, så da må du gi henne det.

Anonym poster: 2a029737abeb27cd39704caa5351b368

[Gjest Gjest]

http://www.haugenbok.no/resultat.cfm?st=simple&isbn=9788205370609&gclid=CKTA--Sd27YCFZB3cAodxhYA9g

[AnonymBruker]

Dette høres ut som et barn som ikke har det bra med seg selv. Du sier barna er oppdratt likt, men de kan ha langt forskjellige behov og din oppdragerstil dekket kanskje godt behovene til den eldste t høres ut som at den yngste har andre behov.

Barn forsøker alltid å oppnå noe med oppførselen sin, og det er opp til deg å forstå hva det er ein datter vil oppnå feks kontroll, oppmerksomhet? Ingen barn er frekke av natur men får en lite heldig oppførsel i sitt forsøk på å oppnå det de vil ha og trenger.

Søk råd på helsestasjonen som kan vinke dere til rett hjelpeinnstans i din kommune. Både du og din datter fortjener å få det bedre med hverandre og det er viktig å fine ut så tidlig som mulig hva som erbakkurat hennes behov før hun blir eldre og finner enda vondere måter å få dekket dem på.

Anonym poster: 799914b0f88f3b8c12d970da88c3d2bd

[AnonymBruker]

Men jeg vil jo ikke at hun skal være slik med både gjester og dyr. Hun har vært veldig vanskelig fra hun begynte å gå, og det har ikke blitt særlig mye bedre akkuratt, jeg er redd for at hun blir enda verre som 3 åring. og bare tenkes når hun er tenåring....

Jeg kommer aldri til å miste besinnelsen eller gjøre henne noe vondt, men jeg forstår ikke hvordan jeg skal gå fram for å få henne til å forstå at nok er nok, jeg orker ikke mer slåing, og kasting på ting, og skriking, og nekting for hun vil ikke forstå det, hun synes det er morro og ser på meg og ler mens jeg forteller henne at hun ikke får lov.så gjør hun det igjen mens hun ler enda mer. Så tar jeg henne vekk fra hva enn hun driver med så skriker hun av alle lungenes makt helt til hun finner noe annet som jeg må ta ifra henne enda engang mens hun bare godter seg over min frustrasjon...

Anonym poster: 08c559c76eb7b8ff0d4ef081d55f72a0

Hun er en sta liten jente.

Du må fortsette og fortelle henne hva som er rett eller galt, ALDRI gi deg.

Jeg var et sånt barn, og mamma kunne bruke 6 måneder på å fortelle meg nei, før jeg godtok det. Jeg var virkelig hard, og min mor sa i ettertid at hun gråt mye og var veldig fortvilet. Hun sendte meg ikke i barnehage fordi hun var redd de ville være sinte på meg fordi jeg var så aktiv. Jeg roet meg betraktelig fra jeg var 3 år. Og jeg var resten av tiden en veldig snilt, omsorgsfullt barn som hadde mye empati med både mennesker og dyr.

Og jeg var en rolig tenåring.

Så man blir ikke sånn man var som 2 åring resten av livet!

Lykke til og hold ut, det blir bedre

Anonym poster: fa092e6584ec1fbaf231b86e91c808d7