Sykehuspraksis sykepleie

[AnonymBruker]

Fristen for å ønske avdeling på sykehus har gått fra meg, og nå står jeg her, og får den plassen ingen andre vil ha.

Har aldri vært på et sykehus før, og aner ikke hva jeg kan forvente. Hvilken avdeling(er) tror dere at jeg vil komme på?

Jeg skal bli kosmetisk sykepleier, og er lite interessert i geriatri, fødselsavdelinger, mage-tarm avdeling, slagpost.. Ja.. Er generelt lite interessert i sykehuspraksis generelt, men jeg må jo.

Ellers, hvilken avdelinger er bra å jobbe på?

Håper noen som vet litt mer enn meg, kan hjelpe meg

Er sykepleierstudent på 2. år, og skal ha praksis på sykehus i 3. år.

Anonym poster: b0ef0edeaefcdc51bd8fdae1fb33839f

[AnonymBruker]

I mine praksiser på medisinsk og kirurgisk så lærte jeg utrolig mye! Hva du er interessert i er egentlig ubetydelig, for du skal lære deg rutiner, prosedyrer, medikamenter osv og det gjør du uansett avdeling.

Det er egentlig bare diagnosene som blir forskjellig.

Du må ikke se på praksisen som en byrde, fordi du ikke har tenkt å jobbe med det senere. Se på det som en veldig god læringsarena, for det er det det er. Det er nå du kan lære, ta deg tid og feile uten at noen reagerer på det. Det kan du ikke senere.

Anonym poster: 85eaea203425f2bc71d000c688646719

[AnonymBruker]

Jeg havnet på nyre/diabetes/endokrinologi og ortopedi. Nyre/diabetes syntes jeg var litt spennende, men jeg tenkte at kirurgi/ortopedi måtte være grusomt kjedelig. Det var det ikke! Jeg trivdes veldig godt. Selv om det ikke var det jeg tenkte å jobbe med, syntes jeg at jeg lærte masse mtp klargjøring til operasjon, informasjon som måtte gis, bli tryggere på meg selv i den settingen, samarbeid med andre yrkesgrupper, administrasjon, smertelindring etter operasjon, oppmuntre dem som kom inn akutt og ventet på operasjon osv.

Så selv om jeg ikke var interessert i begynnelsen, hadde jeg en super praksis.

Anonym poster: 03673a0a02b5de887ac0e996eb252455

[AnonymBruker]

Må man kateterisere de fleste avdelinger på sykehus? Eller sette stikkepiller, vaske nedentil, utføre tømming osv?

Jeg har gjort det bra i alle praksisperiodene mine (sykehjem, hjemmesykepleien, psykatri) Jeg har også B i gj.snitt karakter fra alle eksamene. Men jeg har blitt preget av det jeg har gått igjennom. Jeg vil ikke oppleve å kateterisere én eneste gang i løpet av mitt liv. Jeg vil ikke se eller "stelle" noens underliv, noen gang igjen, eller være borti andres eliminering. Dette kommer jeg vel ikke unna på sykehus?

Har holdt på å avbryte studiene mine flere ganger på grunn av dette, men på grunn av min drøm om å bli kosmetisk sykepleier har jeg holdt ut og klart å gjennomføre med gode resultater. Selv om dette har betydd at jeg ikke har hatt det noe godt gjennom disse tidene, og vurderer også psykolog. Jeg tar nemlig med meg bildene hjem. Hjem til samboer og vårt liv. Alt kan ikke passe for alle.

Takk for svar

Anonym poster: b0ef0edeaefcdc51bd8fdae1fb33839f

[Gjest Fleecejakke]

Du må nok igjennom alt det du nevner, for selv om du skal bli kosmetisk sykepleier får du autorisasjon som tilsier at du faktisk kan jobben som sykepleier. Passet det deg ikke å pleie syke mennesker burde du velge et annet yrke.

[Amarinda]

Hvis du er bestemt på å fullføre sykepleierstudiene må du nesten jobbe med den holdningen du har til typiske sykepleieroppgaver som å katerisere, stelle underliv osv. Det er ingen som sier at du skal synes det er gøy, men du må nesten prøve å finne en måte å distansere deg fra det, for ja, du må innom dette på sykehuspraksis. Se om du også kan klare å legge igjen disse inntrykkene som du ikke vil ha med deg hjem. Et tips kan være å sortere ut tankene før du drar fra praksisstedet og si at; OK, dette tenker jeg ikke på før jeg kommer hjem igjen.

Jeg vet ikke om du skal rullere på ulike avdelinger, eller om du skal være ett sted. I så fall vil jeg hvertfall ikke anbefale geriatri. Der er det mye eldre mennesker som kommer og går, og de trenger stort sett hjelp med alt. På andre avdelinger er det kanskje mulighet til å finne noe som passer deg bedre. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg visste det kom til å komme kommentarer om dårlige holdninger. Jeg har kateterisert en haug med mennesker, hatt flere tømminger, sikkert dusjet og stelt 100 forskjellige i løpet av praksisperiodene mine i hjemmesykepleien og på sykehjem. Dette er ikke noe jeg har unngått. Så papirer på at disse prosedyrene er bestått har jeg jo. Det er bare noe jeg aldri ønsker å gjøre igjen noen gang.

Har også snakket med studenter som ikke har kateterisert en eneste person gjennom utdanningen, men dette var nok gjerne mer "flaks". At de f.eks havnet på steder hvor dette ikke var aktuelt.

Men hvis det er sånn at dette kommer til å bli en stor del av hverdagen min i 20 uker i praksis, så vurderer jeg å avbryte utdanningen. Dette er ikke fordi jeg er en prippen jente med lange negler med fransk manikyr på, dette er rett og slett at av en eller annen grunn så er folk sine kjønnorganer noe som psykisk plager meg å være borti. Det hjelper ikke for meg å børste det av meg før jeg drar fra jobb. Jeg har ikke hatt sex med samboeren min på 3 måneder snart, og de gangene vi har det, så ligger jeg der og kniper øynene igjen mens tankene mine ikke går vekk fra gamle kjønnsorganer og bleier med avføring. Det ødelegger livet mitt, og jeg har problemer med å tenke på underliv som noe annet enn noe som skal vaskes og stelles og et sted hvor urin og avføring kommer ut. Det er ikke lengre noe seksuelt for meg.

Er det ingen som kan forstå meg?

Anonym poster: b0ef0edeaefcdc51bd8fdae1fb33839f

[saltvann]

men nå har du vel ingen valg siden du ikke klarte å holde fristen med å søke deg inn på avdelingen du vil. Så du må nesten se hvor du havner og hvordan det er der. Må du gjøre disse tingene, så må du nesten gjøre det, siden det er en del av det å være sykepleier. Så får du heller tenke på alt det andre du får gjøre og at du aldri kommer til å gjøre dette igjen etter utdanningen. Ikke la dette stoppe deg! Jeg skjønner at det ikke er noe gøy å gjøre, men noen ting er du bare nødt til å gjøre..

Husk at for å jobbe der du vil er du nødt til å gå igjennom dette. Kanskje du er heldig og slipper, men du kan være "uheldig".

[Amarinda]

Vet du hva, jeg forstår godt hvordan du har det. Har selv jobbet med denne type arbeid (ikke katerisering osv) og i starten var det litt ekkelt og uvant. Men jeg ble vant til det. Bestemte meg for å legge igjen den type inntrykk på jobben og fokusere på det jeg syntes var OK. Men vi er forskjellige, og noen er sartere enn andre. Det jeg egentlig ville gjort, var å ta kontakt med veileder og forteller hvordan du har det, da kan du få mulighet til å reflektere litt over det, og eventuelt se om hun kan tilrettelegge noe for deg. Ville nok ikke anbefalt det, likevel, fordi det kan føre til at vedkommende tror du ikke har de riktige holdningene for å bli sykepleier...

Du kan jo høre med noen som har vært i praksis på ulike avdelinger, min erfaring er at medisinsk og kirurgisk avdeling er mest "action", og kanskje mulighet til å se noe helt annet, men du kan risikere å måtte stelle og katerisere her. Det er ofte at sykepleierstudenter settes til dette. Kanskje slipper du, hvis du er heldig. Det er litt tilfeldig. Hvis du har mulighet til å være på poliklinisk avdeling eller overvåkningen så er vel dette kanskje de områdene du mest sannsynligvis slipper den type jobb.

[AnonymBruker]

Det finnes faktisk ingenting som heter kosmetisk sykepleier, det er ingen videreutdanning som har dette som tema. De eneste som bruker dette uttrykket er sykepleiere som tilfeldigvis har fått jobb på hudsalong e.l., og folk på div forum. Å jobbe i salong krever ikke sykepleierutdannelse, dersom det er dette du vil drive med burde du heller blitt hudpleier. Det er også ganske vanskelig å få disse jobbene, så du må regne med å vandre rett ut i arbeidsledigheten om dette er det eneste du satser på. De sykepleierne jeg kjenner som jobber med f.eks hårfjerning, peeling o.l. har også mange års erfaring før de har fått jobb.

Enig med andre i at holdningene dine er helt på tryne, og du bør virkelig ta et oppgjør med deg selv om dette er noe du skal fortsette å jobbe med. Jeg har jobbet på ulike sykehusavdelinger (hjerte, gastro, infeksjon, nevro, lunge, gastrokir, ortopedisk, akuttmottak, poliklinikk, geriatrisk) og alle steder må man hjelpe pasienter med stell, toalettbesøk/bleie/kateter, mating, påkledning, medisiner og diverse andre prosedyrer. I tillegg til observasjon er det dette som er sykepleie, det er det du går på skole for å lære deg. De som er heldige i praksis er ikke de som ikke får gjort prosedyrer og vært med på ting, det er er de som får praktisert og trent masse, så de kan ulike ting den dagen de er ferdig utdannet og må jobbe selvstendig. Som nevnt over er sjansen for at du blir ansatt innen noe som helst kosmetisk forsvinnende liten, og du kan glemme at NAV lar en sykepleier gå arbeidsledig fordi hun ikke vil hjelpe folk på do. Ta deg sammen eller slutt er mitt råd, stakkars pasienter som skal behandles av en som grøsser av å være i nærheten.

Anonym poster: 9d74278e3333965c23d799b66e9cd063

[CalidumCor]

Om du er så "traumatisert" av de første praksisperiodene dine at du ikke klarer å ha nyte sex lenger foreslår jeg at du kommer under psykiatrisk behandling og avbryter studiet. Ikke for å være frekk altså, men seriøst, det er ikke normalt å la intimhygiene på andre gjennom jobben din gå ut over privatlivet på den måten.

[happiest]

Det finnes faktisk ingenting som heter kosmetisk sykepleier, det er ingen videreutdanning som har dette som tema. De eneste som bruker dette uttrykket er sykepleiere som tilfeldigvis har fått jobb på hudsalong e.l., og folk på div forum. Å jobbe i salong krever ikke sykepleierutdannelse, dersom det er dette du vil drive med burde du heller blitt hudpleier. Det er også ganske vanskelig å få disse jobbene, så du må regne med å vandre rett ut i arbeidsledigheten om dette er det eneste du satser på. De sykepleierne jeg kjenner som jobber med f.eks hårfjerning, peeling o.l. har også mange års erfaring før de har fått jobb.

Enig med andre i at holdningene dine er helt på tryne, og du bør virkelig ta et oppgjør med deg selv om dette er noe du skal fortsette å jobbe med. Jeg har jobbet på ulike sykehusavdelinger (hjerte, gastro, infeksjon, nevro, lunge, gastrokir, ortopedisk, akuttmottak, poliklinikk, geriatrisk) og alle steder må man hjelpe pasienter med stell, toalettbesøk/bleie/kateter, mating, påkledning, medisiner og diverse andre prosedyrer. I tillegg til observasjon er det dette som er sykepleie, det er det du går på skole for å lære deg. De som er heldige i praksis er ikke de som ikke får gjort prosedyrer og vært med på ting, det er er de som får praktisert og trent masse, så de kan ulike ting den dagen de er ferdig utdannet og må jobbe selvstendig. Som nevnt over er sjansen for at du blir ansatt innen noe som helst kosmetisk forsvinnende liten, og du kan glemme at NAV lar en sykepleier gå arbeidsledig fordi hun ikke vil hjelpe folk på do. Ta deg sammen eller slutt er mitt råd, stakkars pasienter som skal behandles av en som grøsser av å være i nærheten.

Anonym poster: 9d74278e3333965c23d799b66e9cd063

Kosmetisk sykepleier finnes:

http://www.studentum.no/utdanning/kosmetisk-dermatologi-og-hudbehandling-244403

[AnonymBruker]

Kosmetisk sykepleier finnes:

http://www.studentum...handling-244403

Å kjære vene, det der er da ingen videreutdanning! Det er en kvasiutdanning hos en privat aktør skapt for å suge penger ut av folk som tror det skal skaffe den jobb. Lik mange andre private utdanninger i dette landet. Det nærmeste TS kan komme en annerkjent videreutdanning (dvs godkjent utdanning, gjennom godkjent institusjon) er dermatologisk sykepleie som er en spesialisering for sykepleiere f.eks på plastikkirurgiske og hudavdelinger på sykehus. Og det er laaaaangt fra det dilldallet ts ønsker å drive med. Sykepleiere på plastikkkir/hud må også hjelpe folk på do, stelle og holde på med kateter. TS har valgt feil utdanningvei for det hun vil drive med, rett og slett.

Anonym poster: 9d74278e3333965c23d799b66e9cd063

[AnonymBruker]

Det finnes faktisk ingenting som heter kosmetisk sykepleier, det er ingen videreutdanning som har dette som tema. De eneste som bruker dette uttrykket er sykepleiere som tilfeldigvis har fått jobb på hudsalong e.l., og folk på div forum. Å jobbe i salong krever ikke sykepleierutdannelse, dersom det er dette du vil drive med burde du heller blitt hudpleier. Det er også ganske vanskelig å få disse jobbene, så du må regne med å vandre rett ut i arbeidsledigheten om dette er det eneste du satser på. De sykepleierne jeg kjenner som jobber med f.eks hårfjerning, peeling o.l. har også mange års erfaring før de har fått jobb.

Enig med andre i at holdningene dine er helt på tryne, og du bør virkelig ta et oppgjør med deg selv om dette er noe du skal fortsette å jobbe med. Jeg har jobbet på ulike sykehusavdelinger (hjerte, gastro, infeksjon, nevro, lunge, gastrokir, ortopedisk, akuttmottak, poliklinikk, geriatrisk) og alle steder må man hjelpe pasienter med stell, toalettbesøk/bleie/kateter, mating, påkledning, medisiner og diverse andre prosedyrer. I tillegg til observasjon er det dette som er sykepleie, det er det du går på skole for å lære deg. De som er heldige i praksis er ikke de som ikke får gjort prosedyrer og vært med på ting, det er er de som får praktisert og trent masse, så de kan ulike ting den dagen de er ferdig utdannet og må jobbe selvstendig. Som nevnt over er sjansen for at du blir ansatt innen noe som helst kosmetisk forsvinnende liten, og du kan glemme at NAV lar en sykepleier gå arbeidsledig fordi hun ikke vil hjelpe folk på do. Ta deg sammen eller slutt er mitt råd, stakkars pasienter som skal behandles av en som grøsser av å være i nærheten.

Anonym poster: 9d74278e3333965c23d799b66e9cd063

"Å, kjære vene." Det er så flott at vi mennesker er forskjellige. At du ønsker å vie livet ditt til å tørke folk i ræva, så all ære til deg! Det er fantastisk at det finnes mennesker som vil det. Hva skulle vi gjort uten. Dumt svar, gir dumt svar tilbake. At du er en god sykepleier tror jeg ikke, du som har så liten evne til å sette deg inn i andre sin situasjon. Som sykepleier skal man se det individuelle mennesket, og dens behov, ikke sant. Ikke minst godta at alle er forskjellig med forskjellig ressurser. Kanksje du skal jobbe litt med dine egne holdninger?

Og kom ikke her og fortell meg om mine planer her i livet. Hvis det var hudpleier jeg skulle bli, hadde jeg gått hudpleie, og dermed gjerne skaffet meg en jobb i salong. For å jobbe på en klinikk slik jeg skal, hvor oppgavene er å sette injeksjoner, planlegge behandling i samarbeid med leger, behandle med syre og laser osv, så må man være utdannet sykepleier. Dette markedet blir bare større og større, men du har nok helt rett i at en jobb som innebærer å tørke andres avføring, skifte bleier osv, (med ræva lønn) er lettere å skaffe seg, enn en slik jobb jeg har tenkt meg. Heldigvis er jeg faktisk så heldig at jobben står klar å venter på meg. Har også flere venninner som jobber i denne bransjen, som kosmetiske sykepleiere.

Det hjelper ikke på at en jobb som sykepleier innebærer kvelds, helg og helligdagsjobbing, nedverdigende lønn (igjen-all ære til deg som vier livet ditt til dette, og sikkert ikke vet om annet) og vanskeligheter med å få 100%stilling. Man bør tenke pensjon også vet du. Nei, for meg virker det som om du innerst inne er et nokså bittert menneske, som trenger å jobbe litt med seg selv. Kanskje du rett og slett har glemt at det finnes et liv utenom sykdommer, urin, avføring, stell, sengeskift, mating og bleieskift?

Anonym poster: b0ef0edeaefcdc51bd8fdae1fb33839f

[AnonymBruker]

TS, det viser tydelig gjennom det siste innlegget ditt hvorfor du ikke passer som sykepleier, og det er jammen godt fremtidens syke slipper å bli pleiet av deg. Sykepleie er mye mer enn "å tørke folk i ræva" som du kaller det, det er forsvinnende lite av min hverdag som går til dette og ikke noe som opptar hele min tid. Dog innebærer det å hjelpe andre mennesker også å hjelpe dem med å gå på do/skifte bleie e.l. som ofte er forbundet med skam, særlig når man ikke lenger klarer seg selv eller får problemer med dette på ulike måter. Det skal håndteres verdig og taktfult, men det er ikke noe verre enn å skifte et plaster eller tørke opp sølt kaffe.

Du må gjerne forsøke å rakke ned på mitt arbeid, min lønn eller meg med dårlig skjult hersketekninkk i en sint tone fordi du føler jeg angriper ditt elskelige "faglfelt", men du bommer grovt. Og det bryr meg lite. Jeg er i motsetning til deg ferdig utdannet med lang erfaring, og er etterspurt innen mitt felt pga særlig kompetanse. Det er heller ikke vanskelig å få full stilling som sykepleier, men på sykehus må du gjerne gå redusert et par år først. Jeg har hatt 100 % stilling i årevis, men har nå valgt å trappe ned til 80%, og lever likevel godt med en årslønn på 780 000. Lagt over max pensjonsgivende inntekt, og pensjon er ikke alt vet du, man skal leve i årene før pensjonen også.

Og mens du i ditt ungdommelige sinn fyrer deg opp, lener jeg meg tilbake og tenker at dersom du viser de holdningene her i praksis så skal du jammen slite med å komme deg gjennom. Og du skal slite med å stå. Jeg har møtt noen studenter som deg, og enten slutter de, eller så forstår de hvordan den virkelige verden er i helsevesenet og tar seg kraftig sammen for å bli flinke innen faget de studerer.

Anonym poster: 9d74278e3333965c23d799b66e9cd063

[Gjest Fleecejakke]

Jeg visste det kom til å komme kommentarer om dårlige holdninger. Jeg har kateterisert en haug med mennesker, hatt flere tømminger, sikkert dusjet og stelt 100 forskjellige i løpet av praksisperiodene mine i hjemmesykepleien og på sykehjem. Dette er ikke noe jeg har unngått. Så papirer på at disse prosedyrene er bestått har jeg jo. Det er bare noe jeg aldri ønsker å gjøre igjen noen gang.

Har også snakket med studenter som ikke har kateterisert en eneste person gjennom utdanningen, men dette var nok gjerne mer "flaks". At de f.eks havnet på steder hvor dette ikke var aktuelt.

Men hvis det er sånn at dette kommer til å bli en stor del av hverdagen min i 20 uker i praksis, så vurderer jeg å avbryte utdanningen. Dette er ikke fordi jeg er en prippen jente med lange negler med fransk manikyr på, dette er rett og slett at av en eller annen grunn så er folk sine kjønnorganer noe som psykisk plager meg å være borti. Det hjelper ikke for meg å børste det av meg før jeg drar fra jobb. Jeg har ikke hatt sex med samboeren min på 3 måneder snart, og de gangene vi har det, så ligger jeg der og kniper øynene igjen mens tankene mine ikke går vekk fra gamle kjønnsorganer og bleier med avføring. Det ødelegger livet mitt, og jeg har problemer med å tenke på underliv som noe annet enn noe som skal vaskes og stelles og et sted hvor urin og avføring kommer ut. Det er ikke lengre noe seksuelt for meg.

Er det ingen som kan forstå meg?

Anonym poster: b0ef0edeaefcdc51bd8fdae1fb33839f

Jo, for all del, du skal få så mye forståelse du vil, men dersom dette plager deg så mye som du sier er du ikke skikket til å bli sykepleier. Å hjelpe syke mennesker til eliminasjon mm er en vitkig del av jobben som du faktisk ikke kan velge bort under utdanningen din. Autrorisasjonen du kommer til å få tilsier at dette er noe du kan og klarer, og dersom du faktisk ikke kan og klarer dette er du ikke skikket.

[AnonymBruker]

Jeg tror det kommer til å gå over. Husker jeg syntes det var ting som var kvalmt da jeg var student. Jeg hadde lyst til å bli akuttsykepleier, og blod og gørr brydde jeg meg ikke om. Derimot syntes jeg det var noen ting (skal droppe å sidet her) som ga meg avsmak. Nå tenker jeg ikke over det, for det er en så liten del av hverdagen, men mer sånt som jeg gjorde mye da jeg var i pleiepraksis.

Du kommer deg gjennom det TS. Det går over. Og så kan du nå drømmen din til sist.

Anonym poster: 03673a0a02b5de887ac0e996eb252455

[AnonymBruker]

Jo, for all del, du skal få så mye forståelse du vil, men dersom dette plager deg så mye som du sier er du ikke skikket til å bli sykepleier. Å hjelpe syke mennesker til eliminasjon mm er en vitkig del av jobben som du faktisk ikke kan velge bort under utdanningen din. Autrorisasjonen du kommer til å få tilsier at dette er noe du kan og klarer, og dersom du faktisk ikke kan og klarer dette er du ikke skikket.

Jeg tror det er mange studenter som synes det er ting som kan være ekkelt uten at man ikke er skikket. Jeg svimte av flere ganger under praksis, men det betyr ikke så mye. Man er jo student. Jeg tror jeg blir ansett som en både omsorgsfull, flink og kunnskapsrik sykepleier nå selv om jeg hadde en del ting jeg slet med da jeg var student.

Under utdanning finner man jo ut om det er enkelte ting man ikke vil jobbe med, og det er helt greit. Det er mange som ikke takler pleie men har god medmenneskelige egenskaper som går til psykiatrien. Noen takler ikke stress og synes administrative oppgaver er fint. Andre takler alt. Fint for dem, men man må ikke være sånn.

Selv digger jeg å jobbe på sykehjem nå, selv om det var den verste praksisen jeg hadde.

Anonym poster: 03673a0a02b5de887ac0e996eb252455

[AnonymBruker]

Det er mye jeg ikke liker å gjøre, men jeg gjør det på en god måte fordet. Og i løpet av en arbeidsdag er det ikke mange minuttene jeg har brukt på ting jeg ikke liker (som bleieskift bla) Jeg er ikke noe glad i stell, men jeg viser ikke pasienten det.

Jeg tok også med meg ubehagelige situasjoner med meg hjem, men etterhvert så slutter man med det. Du bør snakke med en av lærerene dine om det, kanskje de har noen råd til deg.

Du kan si hva du vil, men den holdningen du viser her inne er ikke en holdning du bør ha.

Uansett hvilken avd. du ender på (bortsett fra barneavd.) så kommer det til å være mest av pasienter over 70 år. Det er mye stell på de vanlige sykehusavd også. Mange må ha hjelp til stell, til å gå på do, mating osv. Men du kommer til å lære masse!

Anonym poster: 85eaea203425f2bc71d000c688646719

[robotkalle]

Hei, TS. Du bør komme deg på en operasjonsavdeling, eller anestesiavdeling!!! Det er moderavdelingene som skal kateterisere, anestesisykepleiere gjør faktisk den jobben legene i andre europeiske land har, og er litt småkonger pga dette, operasjonssykepleiere må kjenne alt av stasj og kunne operasjoner så kirurgen har det han trenger i hånda når han/hun trenger det, og holde ting slik at man kommer til om det ikke er noen assistent. Jobber du på en privatklinikk som spl for en plastikkirurg, er du ferdig med tiss og bæsj for resten av livet, og kan være i et lite og hyggelig miljø, hvor du slipper resten av den fordømmende høneflokken. Go for it. Men om det ikke funker på en operasjon eller anestesiavdeling, så kom deg inn på en øyeavdeling, ønh-avdeling, eller hudavdeling, eller psykiatriavdeling. Psykiatri tror jeg kan være ganske slækk. Ikke gidd å diskutere med resten engang, så lenge noen vil ha deg, er du egnet. Det er definisjonen på hva som er egnet, alt annet er bare meninger.

Endret 19. april 2013 av robotkalle