Faen, jeg er lei.. og gir opp :-(

[Gjest JakeGreen]

Jah, her er vel kveldens «sutretråd» jeg begynner å bli lei, oppgitt og trist.

Ta deg sammen, mann. Ingen liker en sutrekopp.

Du sier du ikke har noe du brenner for. Da foreslår jeg at du finner noe du brenner for. La det å finne noe du brenner for være det du brenner for frem til du finner det du brenner for. Savvy?

Jenter skal aldri og kan aldri være det viktigste i livet ditt. De er nydelige og deilige sukkertopper som beriker og krydrer livet vårt på de mest fascinerende måter, men de er ikke livet vårt.

Når det gjelder å møte kvinner, så er de overalt. Jeg møter de stort sett ute på byen, men også ellers i hverdagen. Skal møte en til uken som jeg tok kontakt med på treningssenteret.

Husk, you're the one with the dick.

[Nettinettet]

Vet du hva?

Det er etter min erfaring feil.

De fleste jeg ser rundt meg som er i forhold er langt i fra perfekte og har definitivt ikke nødvendigvis høy selvtillit eller høy kjærlighet til seg selv. I ytterste konsekvens har du de som flyr fra forhold til forhold fordi de er alt for usikre på seg selv alene.

For min del har det desverre gått så langt at jeg nesten føler at det er meningsløst å inkludere en fast jente i livet mitt, ettersom jeg har det så fint selv og kan ha sex når jeg ønsker det. Jeg skulle ønske jeg følte mer glede og til og med desperasjon når jeg blir kjent med en ny jente, men jeg ender ofte opp med å bli skuffet, fordi jeg ikke føler noe spesielt.

Det er mulig jeg sliter med en underliggende depresjon.

Men de som er i forhold som har det slik har mest sannsynlig vært i de forholdene over lengre tid, eller de har en likevekt i hvordan de har det. Selvfølgelig er det også de som finner seg en kjæste på tross av et ikke tilfredstillende liv, men mange av de blir en belastning for partneren som til slutt går videre.

Når det gjelder deg, og det du forteller, så tenker jeg at du kanskje ikke tør være sårbar, og at det derfor ikke blir noe sterkere bånd mellom deg og disse jentene, enn det du kan få med hvem som helst. Dermed knytter du deg ikke til dem og har heller ikke noe behov for å ha dem i livet ditt.

Det at du selv tenker du kan ha en underliggende depresjon der, betyr at du ikke er helt tilfreds med hvordan livet er, og det igjen betyr at det kan hende det må en endring til for å få de resultatene du egentlig er ute etter.

[Nettinettet]

Jeg er helt enig med deg, Nettinettet, men det er så utrolig vanskelig det der... det er en ting å vite det i teorien - i hodet - men en annen ting å vite det med følelsene... Og straks man tenker/føler at det er vanskelig så blir det jo det også, en evig runddans.

Dette med å være positiv - det er vanskelig over tid, dersom ingenting skjer. Og det skjer jo ikke noe ved at man tenker å være positiv, man må være det. Og hvis man tenker at "nå har jeg vært positiv så lenge at jeg gir opp, for det skjer ikke noe allikevel" så har man tankegangen "positiv", ikke holdningen "positiv".

Og så er det så utrolig lett å skrive om det her, noe helt annet å leve det selv...

Nettopp. Man må gjøre endringer i livet som gjør at man blir positiv og ikke må tenke seg positiv. Det er mange som sier at du blir hva du tenker, men jeg mener at man skal ha lov til å tenke det man virkelig føler. Jeg har vel funnet ut at man må være seg selv, 100%, både negativt og positivt, men lære av det negative man tenker og gjør, og endre disse tingene.

Vi gjør alle forskjellige ting som påvirker hvordan vi blir oppfattet av andre mennesker,og det er i vår makt til å endre de tingene ved oss som kanskje skaper problemer for oss når det kommer til relasjonene våre.

Mange ganger hjelper det å bare tenke "Drit i" når man har en dårlig dag og rett og slett føle seg litt bedre og gladere etterpå. Det handler altså både om å fjerne fokuset fra det som er negativt, men også om å endre det som ikke fungerer/skaper negative følelser.

[Gjest JakeGreen]

Når det gjelder deg, og det du forteller, så tenker jeg at du kanskje ikke tør være sårbar, og at det derfor ikke blir noe sterkere bånd mellom deg og disse jentene, enn det du kan få med hvem som helst. Dermed knytter du deg ikke til dem og har heller ikke noe behov for å ha dem i livet ditt.

Det at du selv tenker du kan ha en underliggende depresjon der, betyr at du ikke er helt tilfreds med hvordan livet er, og det igjen betyr at det kan hende det må en endring til for å få de resultatene du egentlig er ute etter.

Kjernen i problemet er nok så enkel som at jeg er ekstremt kresen og som regel ikke liker de jeg møter godt nok til at jeg ønsker å knytte meg til de, men jeg holder de nok også litt på avstand og unngår å gi de en sjanse, slik at jeg ikke finner ut hvem de egentlig er. Kanskje jeg er litt redd.

Hadde jeg hatt et kjedeligere liv og mer fritid, hadde jeg nok hatt kjæreste for lenge siden, men jeg er fryktelig opptatt med mye annet spennende og har knapt tid til å møte vennene mine slik hverdagen er nå.

Jeg våkner hver morgen med en hard ereksjon og et svakt smil, så jeg tror egentlig ikke jeg er deprimert, selv om det av og til skyller en bølge av misantropi og fortvilelse over meg.

[Nettinettet]

Hadde jeg hatt et kjedeligere liv og mer fritid, hadde jeg nok hatt kjæreste for lenge siden, men jeg er fryktelig opptatt med mye annet spennende og har knapt tid til å møte vennene mine slik hverdagen er nå.

Jeg tror nok, at uansett hva du sier og tenker og hvor mye du analyserer rundt dette, så vil det smelle når ei som er rett for deg dukker opp. Ei som gjør at spenningen du nå har, blir barnamat i forhold til det du opplever når du tenker på henne, og er i nærheten av henne.

Mange menn har en vrangforestilling av at de må endre livet sitt totalt når de får kjæreste, men det er mange kvinner der ute som ikke vil fjerne hverdagen slik den er, men bare tilføre det lille ekstra. Som krydder på maten!