Faen, jeg er lei.. og gir opp :-(

[AnonymBruker]

Jah, her er vel kveldens «sutretråd» jeg begynner å bli lei, oppgitt og trist.

Singellivet har vart alt for lenge, mange år. Alt for mange år og jeg regnre vel med å bli «gående alene». Har liten vennekrets, og i den er «alle opptatt». Interessene mine, tja jobbet mye i ungdomsorganisasjoner.. men så kom den øvre «aldersgrensen» å tok meg.

Har liksom ingenting jeg brenner for nå, ingenting jeg virkelig har lyst å begynne å gjøre. Så da treffer jeg vel heller ikke nye folk. Byen kjipt alternativ (se det om vennekrets)...

Har forsøkt ulike nettdating-ting... men det sier vel sitt når medlemskapet mitt på sukker koster under 50 kroner måneden. Har forsøkt der, med ulike profiltekster, ulike bilder, og ulike meldinger til jenter. Får stort sett standardsvar, eller ingenting tilbake. Har aldri skjedd at ei jente har startet «praten der».

I hverdagen er det egentlig ikke så kjipt, er blitt vant til det. Men når man treffer på slekt, og de spørr så må man jo svare, da svir det litt. Andre som er lykkelige sammen er hyggelig, men det treffer i hjertet..

Ja sutretråd, blir sånn er det og slik blir det nok :-(

Anonym poster: f610ba49c46431bcd74ad0eacbd8dc5b

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det, ts. Jeg har det akkurat likt. HAr faktisk begynt å bli litt deppa av det..Men hva skal man gjøre? Jeg fyller dagene med jobb, trening og slikt. Men forstår ikke hvor jeg skal møte menn lengre..

Hvor gammel er du?

Anonym poster: c3e22bf5d2a557f147d527886e4830cb

[AnonymBruker]

Jah, her er vel kveldens «sutretråd» jeg begynner å bli lei, oppgitt og trist.

Singellivet har vart alt for lenge, mange år. Alt for mange år og jeg regnre vel med å bli «gående alene». Har liten vennekrets, og i den er «alle opptatt». Interessene mine, tja jobbet mye i ungdomsorganisasjoner.. men så kom den øvre «aldersgrensen» å tok meg.

Har liksom ingenting jeg brenner for nå, ingenting jeg virkelig har lyst å begynne å gjøre. Så da treffer jeg vel heller ikke nye folk. Byen kjipt alternativ (se det om vennekrets)...

Har forsøkt ulike nettdating-ting... men det sier vel sitt når medlemskapet mitt på sukker koster under 50 kroner måneden. Har forsøkt der, med ulike profiltekster, ulike bilder, og ulike meldinger til jenter. Får stort sett standardsvar, eller ingenting tilbake. Har aldri skjedd at ei jente har startet «praten der».

I hverdagen er det egentlig ikke så kjipt, er blitt vant til det. Men når man treffer på slekt, og de spørr så må man jo svare, da svir det litt. Andre som er lykkelige sammen er hyggelig, men det treffer i hjertet..

Ja sutretråd, blir sånn er det og slik blir det nok :-(

Anonym poster: f610ba49c46431bcd74ad0eacbd8dc5b

Du finner deg sikkert en kjæreste igjen, når du minst venter det! Men leter du, er det vanskelig å finne noen fordi du analyserer for mye når du treffer noen.

Gjør om på livet ditt! Skaff deg en hund, og meld deg på hundekurs. Gjennom et aktivt liv med hund vil du etterhvert treffe flere folk i en annen setting enn typisk sjekke-setting.

En annen ting er å melde deg på språkkurs. Jeg gikk språkkurs et år og traff mange hyggelige menn der, til og med en som ba meg ut (men jeg hadde samboer da så det var ikke aktuelt:-)

Anonym poster: eeffd92c1244e90e7f64bac7d2b00cd8

[Polly Ester]

Har det litt sånn jeg også, begynner å bli lei av at ingenting klaffer med noen. Ikke at jeg har datet så veldig mye, men jeg har også en profil på sukker.... den har jeg nå gjemt bort fordi det ikke er noe respons etter de to første dagene jeg var der inne.

Men, dette med å finne en kjæreste når man minst venter det... jeg husker jeg leste en tråd her på KG for mange år siden, da var det en bruker som fikk høre akkurat det samme rundt seg hele tiden og hun sa: nå har jeg faktisk "minst ventet det" i flere år - men det skjer jo ingenting.

Jeg tror sukker er et dårlig egnet sted å møte noen. Jeg kjenner flere som har profil der inne, noen av de har vært på dater, men ingen har funnet noen der. Jeg lurer litt på disse historiene der om de som fant hverandre... om det bare er tull og fanteri. Når jeg leser forumet der inne også så virker det som om de fleste er enten playere, ikke interessert, bitre eller bare helt utafor...

Og så syns jeg at det er en uting at folk - begge kjønn - ikke svarer om de får henvendelser. (Jeg har ikke skrevet med mange selv, men får jeg henvendelser svarer jeg alltid)

Har kikket litt på - og lurer litt på - om jeg skal lage meg en profil på nettdating.no... men sitter enda litt på gjerdet.

[AnonymBruker]

Har det litt sånn jeg også, begynner å bli lei av at ingenting klaffer med noen. Ikke at jeg har datet så veldig mye, men jeg har også en profil på sukker.... den har jeg nå gjemt bort fordi det ikke er noe respons etter de to første dagene jeg var der inne.

Men, dette med å finne en kjæreste når man minst venter det... jeg husker jeg leste en tråd her på KG for mange år siden, da var det en bruker som fikk høre akkurat det samme rundt seg hele tiden og hun sa: nå har jeg faktisk "minst ventet det" i flere år - men det skjer jo ingenting.

Jeg tror sukker er et dårlig egnet sted å møte noen. Jeg kjenner flere som har profil der inne, noen av de har vært på dater, men ingen har funnet noen der. Jeg lurer litt på disse historiene der om de som fant hverandre... om det bare er tull og fanteri. Når jeg leser forumet der inne også så virker det som om de fleste er enten playere, ikke interessert, bitre eller bare helt utafor...

Og så syns jeg at det er en uting at folk - begge kjønn - ikke svarer om de får henvendelser. (Jeg har ikke skrevet med mange selv, men får jeg henvendelser svarer jeg alltid)

Har kikket litt på - og lurer litt på - om jeg skal lage meg en profil på nettdating.no... men sitter enda litt på gjerdet.

Min Venninne har møtt flere på Match.com faktisk. Det første forholdet varte i 6 år, og nå dater hun en ny derfra som er en skikkelig bra kar

Det koster litt, men virker som det er enklere å treffe noen på sider hvor brukerene må betale litt for å være med. Da blir de litt mer aktive tror jeg.

Anonym poster: cdf3a82588eec18dbcbd8247d07c78fb

[AnonymBruker]

Bare deler min sympati. Hilsen håpløs jente (som egentlig sikkert er mer kvinne nå )

Anonym poster: 8f81f9ce8f85f9ad10d65948a21e4ad8

[AnonymBruker]

Har det litt sånn jeg også, begynner å bli lei av at ingenting klaffer med noen. Ikke at jeg har datet så veldig mye, men jeg har også en profil på sukker.... den har jeg nå gjemt bort fordi det ikke er noe respons etter de to første dagene jeg var der inne.

Men, dette med å finne en kjæreste når man minst venter det... jeg husker jeg leste en tråd her på KG for mange år siden, da var det en bruker som fikk høre akkurat det samme rundt seg hele tiden og hun sa: nå har jeg faktisk "minst ventet det" i flere år - men det skjer jo ingenting.

Jeg tror sukker er et dårlig egnet sted å møte noen. Jeg kjenner flere som har profil der inne, noen av de har vært på dater, men ingen har funnet noen der. Jeg lurer litt på disse historiene der om de som fant hverandre... om det bare er tull og fanteri. Når jeg leser forumet der inne også så virker det som om de fleste er enten playere, ikke interessert, bitre eller bare helt utafor...

Og så syns jeg at det er en uting at folk - begge kjønn - ikke svarer om de får henvendelser. (Jeg har ikke skrevet med mange selv, men får jeg henvendelser svarer jeg alltid)

Har kikket litt på - og lurer litt på - om jeg skal lage meg en profil på nettdating.no... men sitter enda litt på gjerdet.

Dette med å møte noen når man minst venter det kommer jo an på hvordan man lever, det krever jo en viss eksponering mot å møte nye mennesker. Det kan fungere fint i settinger der man naturlig møter nye , f. eks venners venner på sammekomster, i foreninger eller når man utøver en hobby etc. Men henger man bare med de samme gamle, så eksponeres man jo også mye mindre for potensielle kandidater.

Anonym poster: 019c5c2f3b7deaa33f68f0af06895731

[Polly Ester]

Min Venninne har møtt flere på Match.com faktisk. Det første forholdet varte i 6 år, og nå dater hun en ny derfra som er en skikkelig bra kar

Det koster litt, men virker som det er enklere å treffe noen på sider hvor brukerene må betale litt for å være med. Da blir de litt mer aktive tror jeg.

Anonym poster: cdf3a82588eec18dbcbd8247d07c78fb

Ja, jeg tror match.com er en bedre arena enn sukker. Var på match en stund jeg også - men selv om det var litt mer respons der enn på sukker så ble det aldri noe utav det.

Og enig med AB#7 - man finner ikke drømmemannen/dama ved å sitte hjemme i sofaen, man må ut. Det virker som om nettdating i teorien skulle være så bra for da kan man bli kjent der først og så gå ut i det virkelige liv og møte dem...

Jeg tror at det kan være vanskelig å nettdate fordi da er det kanskje noen som dater flere samtidig - det blir mer konkurranse enn hvis du møter noen "tilfeldig" på vennefest, på byen, på jobben eller hobby eller annet...

Jeg er rimelig avslappet til dette med å møte noen - jeg vil det gjerne, men jeg stresser ikke med det. Så jeg venter på mitt "når-jeg-minst-aner-det"-øyeblikk...

Eksmannen min møtte jeg på nett den gangen for mange år siden, da man helst ikke snakket om nettdating fordi det var flaut. Det var klaff med det samme og vi var sammen i noen år.

Jeg tror man bare man må være åpen for det og klar for forhold også - på alle plan. Noen ganger kan det være at man er så desperat at man ikke finner noen pga vibbene man sender ut, og noen ganger kan det være at man kanskje egentlig innerst inne ikke føler seg verdig (føler seg for tynn, for tykk, for ung, for gammel, for stygg, for kjedelig etc etc) en kjæreste, eller at man er for glad i singeltilværelsen sånn alt i alt...

[Nettinettet]

Jeg tror man bare man må være åpen for det og klar for forhold også - på alle plan. Noen ganger kan det være at man er så desperat at man ikke finner noen pga vibbene man sender ut, og noen ganger kan det være at man kanskje egentlig innerst inne ikke føler seg verdig (føler seg for tynn, for tykk, for ung, for gammel, for stygg, for kjedelig etc etc) en kjæreste, eller at man er for glad i singeltilværelsen sånn alt i alt...

Hovedgrunnen til at de fleste ikke får seg kjæreste, er fordi de ikke er glad i seg selv, så her tror jeg du er inne på noe. Man sender ut vibber, uansett om man tror det eller ikke, og jeg har gjort noen eksprimenter med nettopp dette med noen kunder. Hvordan du virker utad har ekstremt mye å si på hvordan menneskene rundt deg oppfatter deg, og hvor mange nye du får kontakt med.

TS har det ikke bra med livet sitt, og hvem vil vel ha noen som ikke har det bra med livet sitt? Ingen ønsker å finne noen som de må "fikse". Og ja, ting ser håpløst ut, og det er ingenting å gjøre, man har ikke venner etc etc. Men det ligger i hodet, det ligger i deg. Kom deg ut av huset og lukt på gresset for å si det sånn. Bli tøffere og oppsøk steder der det er folk du ikke kjenner. Meld deg inn på et lokalt treningstudio eller noe. Start med å smile til folk rundt deg og se hvordan det smitter og hvilken effekt det har på livet ditt!

Og sutr når du ønsker det, fordi det er også helt lov og nødvendig innimellom! Bare ikke bli i det humøret der for lenge

LIvet er for kort til å kaste bort på å vente på at noe skal skje.. Make it happend! <3

[Gjest Red Queen]

Jah, her er vel kveldens «sutretråd» jeg begynner å bli lei, oppgitt og trist.

Singellivet har vart alt for lenge, mange år. Alt for mange år og jeg regnre vel med å bli «gående alene». Har liten vennekrets, og i den er «alle opptatt». Interessene mine, tja jobbet mye i ungdomsorganisasjoner.. men så kom den øvre «aldersgrensen» å tok meg.

Har liksom ingenting jeg brenner for nå, ingenting jeg virkelig har lyst å begynne å gjøre. Så da treffer jeg vel heller ikke nye folk. Byen kjipt alternativ (se det om vennekrets)...

Har forsøkt ulike nettdating-ting... men det sier vel sitt når medlemskapet mitt på sukker koster under 50 kroner måneden. Har forsøkt der, med ulike profiltekster, ulike bilder, og ulike meldinger til jenter. Får stort sett standardsvar, eller ingenting tilbake. Har aldri skjedd at ei jente har startet «praten der».

I hverdagen er det egentlig ikke så kjipt, er blitt vant til det. Men når man treffer på slekt, og de spørr så må man jo svare, da svir det litt. Andre som er lykkelige sammen er hyggelig, men det treffer i hjertet..

Ja sutretråd, blir sånn er det og slik blir det nok :-(

Anonym poster: f610ba49c46431bcd74ad0eacbd8dc5b

Ja, livet kan være kjipt. Det eneste som jeg noen gang har sett at funker er å ta seg sammen og "man up". Slutt å henge rundt og vente på at ting skal skje, tilrettelegg slik at ting faktisk kan skje. Gjør noe aktivt. Sitter du hjemme hele fritiden din? Treffer du bare med de samme gamle hele tiden eller putter du deg selv i situasjoner der du kan bli kjent med nye mennesker?

Ta deg en tur til hårfrisøren eller til kjøpesenteret. Fresh deg opp. Kom deg ut og tren litt eller noe, få litt frisk luft og kjenn at du lever. Engasjer deg i aktiviteter/møteplasser der det finnes andre mennesker (ink. single). Sportsaktivitet, turistforeningen, hvis du har interesse for politikk så finnes det kanskje en møteplass for unge i ditt parti, sjekk ut din by sitt lokale sted for happenings (quizzer, events av ymse slag), hvis du er tøff så kan du sjekke ut typiske kvinnegreier - salsa, ridning etc. Bare det å bli kjent med nye venner kan jo også hjelpe til at du treffer nye single jenter og, så ikke vær redd for å engasjere deg i noe typisk guttete heller. Motorsport klubb i nærheten? Bowling? Rafting? Vær kreativ.

[Sommersmil]

Du finner nok noen Du skriver at singellivet har vart for lenge - men hvis du hvertfall har hatt kjæreste en gang, vet du jo at du kan bli såpass godt kjent med noen. Selv har jeg aldri hatt kjæreste, og har ingen håp om å noen gang møte noen heller. Men ja, uansett, heier på deg, tror ikke du har noen grunn til å miste håpet

[Gjest LonelyAngel]

Det er ikke til å dra under en kam at jenter liker menn som ser bra ut, med penger. (++ at de er snille, trofaste og alt det der.)

Hva med å begynne å trene? Kjøp deg litt nye klær? Prøv å vær litt mer sosial?

På disse dating sidene på nettet betyr utseende mye. Jeg ble aldri interessert i en mann dersom han ikke så noenlunde kjekk ut på bildet.

[AnonymBruker]

Hovedgrunnen til at de fleste ikke får seg kjæreste, er fordi de ikke er glad i seg selv, så her tror jeg du er inne på noe. Man sender ut vibber, uansett om man tror det eller ikke, og jeg har gjort noen eksprimenter med nettopp dette med noen kunder. Hvordan du virker utad har ekstremt mye å si på hvordan menneskene rundt deg oppfatter deg, og hvor mange nye du får kontakt med.

TS har det ikke bra med livet sitt, og hvem vil vel ha noen som ikke har det bra med livet sitt? Ingen ønsker å finne noen som de må "fikse". Og ja, ting ser håpløst ut, og det er ingenting å gjøre, man har ikke venner etc etc. Men det ligger i hodet, det ligger i deg. Kom deg ut av huset og lukt på gresset for å si det sånn. Bli tøffere og oppsøk steder der det er folk du ikke kjenner. Meld deg inn på et lokalt treningstudio eller noe. Start med å smile til folk rundt deg og se hvordan det smitter og hvilken effekt det har på livet ditt!

Og sutr når du ønsker det, fordi det er også helt lov og nødvendig innimellom! Bare ikke bli i det humøret der for lenge

LIvet er for kort til å kaste bort på å vente på at noe skal skje.. Make it happend! <3

Jeg er kvinne, og også langvarig singel. Skjønner at TS noen ganger kan være nedtrykt, det er jeg også. Men så er det mange stunder hvor jeg er positiv, blid, lett og optimistisk. Likevel har ikke denne positive holdningen resultert i noe. Og da blir man gjerne skuffet. Så det er slik det går for meg; jeg veksler mellom den lette, optimistiske holdningen, og den skuffede, tunge holdningen. Jeg synes jeg hadde fortjent så mye bedre, så det er vanskelig å ikke noen ganger føle seg bitter og skuffet over livet og menn, etter så mange år.

Anonym poster: 1c81e57f0c23d5e0aaa2db90e6a9c643

[AnonymBruker]

Det er ikke til å dra under en kam

Er dette et norsk uttrykk?

Anonym poster: 62106e0ceae5ed716a14deda721715fb

[Gjest Skogmann]

Finn noe som gir mening. Finn en hobby. jakt, fisking, friluftsliv. Bli med i turistforeningen og deres arrangerte turer. Der møter du mye artige folk. Finn deg selv, bli en person som er interessant og ikke minst bestem deg for at du skal være fornøyd med deg selv og livet ditt. Da tiltrekker du deg kvinners oppmerksomhet. Er det noe de merker så er det en fornøyd og trygg mann.

Og seriøst..livet i et langvarig forhold er ikke så forbaska flott alltid det heller. Jeg hadde ikke bytta det, men ser helt klart at det lar seg gjøre uten.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt det med at dere anbefaler å melde seg inn i kurs etc.. Da melder man seg jo inn i noe kun for å møte noen. Virker litt desperat spør du meg. Jeg hadde ikke giddet å begynne på kurs i japansk kun for å møte en mann, for å si det sånn. Men liker du å stå på ski ts? For jeg møter mange hyggelige folk når jeg er i slalåmbakken, og også når jeg er i marka på langrenn. Snakker med både damer og menn jeg

Anonym poster: e60d5c9d918e2ff8f2bddeaef6dd2b81

[Nettinettet]

Jeg er kvinne, og også langvarig singel. Skjønner at TS noen ganger kan være nedtrykt, det er jeg også. Men så er det mange stunder hvor jeg er positiv, blid, lett og optimistisk. Likevel har ikke denne positive holdningen resultert i noe. Og da blir man gjerne skuffet. Så det er slik det går for meg; jeg veksler mellom den lette, optimistiske holdningen, og den skuffede, tunge holdningen. Jeg synes jeg hadde fortjent så mye bedre, så det er vanskelig å ikke noen ganger føle seg bitter og skuffet over livet og menn, etter så mange år.

Anonym poster: 1c81e57f0c23d5e0aaa2db90e6a9c643

Det å bli bitter og skuffet er en del av helheten, desverre. Automatiske følelser som vil komme når man har så lyst til å finne noen, men man ikke gjør det. Ut i fra svaret ditt virker det på meg som at livet ditt ikke kan føles komplett før du har funnet deg en kjæreste og da har det også mye lettere for å bli slike følelsesmessige berg og dalbaner.

Den positive holdningen skal ikke være der for at du skal få resultater, den skal være der fordi du har det bra slik du har det. Da vil du utsttråle noe helt annet enn du gjør i dag.

Man kan bli lykkelig selv om man ikke har en kjæreste, og de som gjør det får ofte kjæreste med på kjøpet! Det handler om å sette pris på livet som det er, og kjenne på savnet som noe som ligger der, men som ikke påvirker hverdagen.

[Polly Ester]

Jeg er helt enig med deg, Nettinettet, men det er så utrolig vanskelig det der... det er en ting å vite det i teorien - i hodet - men en annen ting å vite det med følelsene... Og straks man tenker/føler at det er vanskelig så blir det jo det også, en evig runddans.

Dette med å være positiv - det er vanskelig over tid, dersom ingenting skjer. Og det skjer jo ikke noe ved at man tenker å være positiv, man må være det. Og hvis man tenker at "nå har jeg vært positiv så lenge at jeg gir opp, for det skjer ikke noe allikevel" så har man tankegangen "positiv", ikke holdningen "positiv".

Og så er det så utrolig lett å skrive om det her, noe helt annet å leve det selv...

[Gjest JakeGreen]

Hovedgrunnen til at de fleste ikke får seg kjæreste, er fordi de ikke er glad i seg selv, så her tror jeg du er inne på noe.

Vet du hva?

Det er etter min erfaring feil.

De fleste jeg ser rundt meg som er i forhold er langt i fra perfekte og har definitivt ikke nødvendigvis høy selvtillit eller høy kjærlighet til seg selv. I ytterste konsekvens har du de som flyr fra forhold til forhold fordi de er alt for usikre på seg selv alene.

For min del har det desverre gått så langt at jeg nesten føler at det er meningsløst å inkludere en fast jente i livet mitt, ettersom jeg har det så fint selv og kan ha sex når jeg ønsker det. Jeg skulle ønske jeg følte mer glede og til og med desperasjon når jeg blir kjent med en ny jente, men jeg ender ofte opp med å bli skuffet, fordi jeg ikke føler noe spesielt.

Det er mulig jeg sliter med en underliggende depresjon.

[AnonymBruker]

Er dette et norsk uttrykk?

Anonym poster: 62106e0ceae5ed716a14deda721715fb

Nei.

Anonym poster: 6a847eff6ea6b5382ff9bb6739607d85