Blitt en del styr på natten..

[AnonymBruker]

Kan det være smerter/tenner/sykdom/mareritt? Greit å få tatt en sjekk hos lege om det har vart en stund.

Anonym poster: f596213f021b69b3e9c848bb964ad930

[AnonymBruker]

Ja, han fant vel ut at mamma ikke kommer og gjør det bedre uansett hvor mye han gråter...

Anonym poster: e17ac57e26bdb9e2336c550d544c0cc2

For noe tøv. Jeg sitter inne hos han til en hver tid, og trøster han når han gråter. Det er når han har sluttet å gråte jeg ikke har hånden min på han, for hvis jeg har hånden på han når han har lagt seg ned, så blir han var og våkner med en gang jeg tar den bort.

Det er heller IKKE dette du sier i første innlegget ditt. Du sier at du begynte med å holde en hånd på han, men det slutta du med og nå bare sitter du der mes han. Du skriver også at han gråter lenge og på en sinna måte.

Jeg har ikke sagt jeg har sluttet med det, jeg har sagt jeg prøvde det en natt for å se om det ble bedrin, noe det gjorde. Jeg klemmer og stryker på han står/sitter og gråter, men jeg har ikek lenger en hånd på han når han har roet seg. Da sitter jeg bare i sengen inne hos han (vi har en gjesteseng der) til han har sovnet. Har aldri, aldri sagt at jeg går ut så fort han har roet seg. Hvor ser du at jeg har skrevet det? Jeg har hver eneste natt sittet inne sammen med han og vist at jeg er der helt til han har sovnet.

Og ja jeg sier at jeg ikke plukker han opp, for det blir bare værre når jeg legger han ned igjen. Han roer seg mye bedre ved at jeg holder rundt han i sengen, dvs. han holder armene rundt halsen min og hviler på skuldrene mine. Men du er kanskje ekspert på min sønn du, i og med at du mener jeg burde plukke han opp? Du hadde neppe gjort det selv hvis du så hvor hysterisk han blir når man legger han ned, det funker ikke. Hvis jeg skulle latt han ligge i armene til han sovnet, så hadde det tatt kjempelang tid, for han sovner ikke lett i armene mine, han er vant til å sovne i sengen.

Kan det være smerter/tenner/sykdom/mareritt? Greit å få tatt en sjekk hos lege om det har vart en stund.

Anonym poster: f596213f021b69b3e9c848bb964ad930

Tror ikke det er tenner i alle fall. Han har aldri reagert på tenner bortsett fra sikling. Han er ellers frisk som en fisk. Så da har jeg i så fall en knapp på at det er mareritt, men egentlig ikke, for han har pleid å våkne flere ganger for natt siden han var født, så det at han våkner er ikke noe nytt. Men han har ikke pleid å gråte før. Vet ikke jeg.

___

Og ut over det så er jeg ferdig med å forsvare meg. Jeg er den største forkjemper av de alle når det kommer til å lytte til sine barns behov og ikke la dem gråte seg i søvn. At dere har klart å tolke innlegget mitt slik får så være. Dere har fått ganske nøye forklaring i senere innlegg da jeg skjønte ut fra svarene dere at det ikke kom helt fram hvordan jeg gjør ting. Jeg er en fantastisk mamma som alltid responderer på mitt barns gråt og jeg har aldri, aldri, aldri latt han gråte seg i søvn. Så får dere tro hva dere vil. Kjenner jeg blir skikkelig sint og frustrert her jeg sitter av å få slike svar som overhode ikke samsvarer med hvordan ting gjøres i virkeligheten.

Melder meg herved ut av denne tråden. Har fått svar på det jeg ville (takk til de som har gitt konstruktiv hjelp!), så videre diskusjon gidder ikke jeg å være med på. Dere grinebitere kan finne noen andre å hakke på som faktisk IKKE lytter til sine barns behov.

Anonym poster: b485977489104bf71586e9304442081c

[Redbull]

Melder meg herved ut av denne tråden. Har fått svar på det jeg ville (takk til de som har gitt konstruktiv hjelp!), så videre diskusjon gidder ikke jeg å være med på. Dere grinebitere kan finne noen andre å hakke på som faktisk IKKE lytter til sine barns behov.

Anonym poster: b485977489104bf71586e9304442081c

Tåler du ikke andre meninger enn dine egne så drit i å lag en tråd her inne da!

[AnonymBruker]

Tåler du ikke andre meninger enn dine egne så drit i å lag en tråd her inne da!

Åja, så din mening er altså at det jeg gjør er sykt, at jeg IKKE lytter til min sønns behov og at han ikke er så trygg og god og får all den nærheten han trenger?

Det der er ikke meninger, det er å trekke konklusjoner ut av ett par innlegg og rett og slett å være utrolig frekk.

Men jeg vet med hundre % sikkerhet at gutten min får all den nærheten han har behov for i hele verden. Du skjønner det at jeg spurte aldri om å få masse dømmende bedrevitere til å komme med spydige kommentarer, jeg kom om råd og erfaringer.

Jeg klate ikke å dy meg fra å svare deg nå, men heretter blir jeg ikke å svare mer.

Anonym poster: b485977489104bf71586e9304442081c

[AnonymBruker]

Åja, så din mening er altså at det jeg gjør er sykt, at jeg IKKE lytter til min sønns behov og at han ikke er så trygg og god og får all den nærheten han trenger?

Det der er ikke meninger, det er å trekke konklusjoner ut av ett par innlegg og rett og slett å være utrolig frekk.

Men jeg vet med hundre % sikkerhet at gutten min får all den nærheten han har behov for i hele verden. Du skjønner det at jeg spurte aldri om å få masse dømmende bedrevitere til å komme med spydige kommentarer, jeg kom om råd og erfaringer.

Jeg klate ikke å dy meg fra å svare deg nå, men heretter blir jeg ikke å svare mer.

Anonym poster: b485977489104bf71586e9304442081c

Rebull har aldri erfart hva nattevåk og søvnmangel vil si. Hun er nemlig så perfekt at hun har fått barn som har sovet hele natten hele livet.

Dessverre er hun ikke så perfekt på alle områder, så hun rakker mer enn gjerne ned på andre som opplever å slite med nattevåk i perioder.

Jeg prøver å unngå å svare på de frekke kommentarene hennes(jeg har telt til både 10 og 20 mange ganger), men av og til klarer jeg ikke å dy meg jeg heller. Ikke at jeg tror det vil hjelpe, men det beste er nok å overse.

Og til deg TS, Jeg har mange av de samme erfaringene som du, men har ikke funnet noe som hjelper enda, så har ikke så mye råd til deg, annet enn å være tålmodig og ta tiden til hjelp. Her nærmer hun seg 2 år og ting er endelig blitt betydelig bedre, men hun er fryktelig vanskelig på kvelden når hun skal legge seg. Hyll og skrik i 1-1 1/2 time. Vi ser ingen spesiell grunn, så antageligvis bare testing av grenser og vilje. Noe vi også ser en del av på dagtid.

Og vi hadde akkurat samme erfaringen med eldstemann når han ble 2 år, han er nå 4 og har sovet veldig bra siden da.

Anonym poster: 6410264d0aa7bcd2b41c497051138c4b

[AnonymBruker]

Rebull har aldri erfart hva nattevåk og søvnmangel vil si. Hun er nemlig så perfekt at hun har fått barn som har sovet hele natten hele livet.

Dessverre er hun ikke så perfekt på alle områder, så hun rakker mer enn gjerne ned på andre som opplever å slite med nattevåk i perioder.

Jeg prøver å unngå å svare på de frekke kommentarene hennes(jeg har telt til både 10 og 20 mange ganger), men av og til klarer jeg ikke å dy meg jeg heller. Ikke at jeg tror det vil hjelpe, men det beste er nok å overse.

Og til deg TS, Jeg har mange av de samme erfaringene som du, men har ikke funnet noe som hjelper enda, så har ikke så mye råd til deg, annet enn å være tålmodig og ta tiden til hjelp. Her nærmer hun seg 2 år og ting er endelig blitt betydelig bedre, men hun er fryktelig vanskelig på kvelden når hun skal legge seg. Hyll og skrik i 1-1 1/2 time. Vi ser ingen spesiell grunn, så antageligvis bare testing av grenser og vilje. Noe vi også ser en del av på dagtid.

Og vi hadde akkurat samme erfaringen med eldstemann når han ble 2 år, han er nå 4 og har sovet veldig bra siden da.

Anonym poster: 6410264d0aa7bcd2b41c497051138c4b

Ja du har nok rett i at det er best å bare overse slike kommentarer.

Selv om du kanskje ikke hadde konkrete råd, så hjelper det uansett å se at jeg ikke er alene, at det er flere som har det sånn. Da er det bare å innstille seg på at sånn er det og at før eller siden går det over.

Anonym poster: b485977489104bf71586e9304442081c

[AnonymBruker]

Tåler du ikke andre meninger enn dine egne så drit i å lag en tråd her inne da!

Nå er du bare teit!

Forresten, når skal du ha nr. 2?

Anonym poster: 097c901531edc2b5810a685d4b89e4d8

[Redbull]

Nå er du bare teit!

Forresten, når skal du ha nr. 2?

Anonym poster: 097c901531edc2b5810a685d4b89e4d8

Takk

Hun er komt.

[AnonymBruker]

TS, vi sliter også med nettene. Har en pjokk på ett år nå. Han skriker flere ganger hver natt, og vi har prøvd det meste. Fra å la ham skrike en stund - helsesøsters råd (men da våkner storesøster). Og gå inn til ham i ny og ne for å roe ham ned. Men da skriker han igjen med en gang vi går ut døra, og gir seg ikke.

Vi har også prøvd å sitte inne hos ham, synge, snakke, holde en hånd på ham eller bare være der uten å ta på ham eller lage lyd. Da blir han helt frustrert, og skjønner ikke hvorfor vi er der uten å ta ham opp. Selv synes jeg dette er mye verre enn at han skriker alene på rommet, føler meg kjempeslem som "frister" ham ved å være der, men ikke gir ham det han vil.

Jeg er helt utslitt og fungerer dårlig hjemme og på jobb for tiden.

Vi har nettopp begynt å prøve homøopati. I to netter nå har han fått sukkerpiller. Og i to netter har han sovet gjennom natta, våknet først klokka fem! Det har aldri skjedd før. Vet ikke om det er tilfeldig, eller hva, og hvor lenge det varer, men jeg nyter det så lenge jeg kan.

Anonym poster: db9657bb1a3b1c4a83271c5778dc98b1

[Sushi]

Vi har nettopp begynt å prøve homøopati. I to netter nå har han fått sukkerpiller. Og i to netter har han sovet gjennom natta, våknet først klokka fem! Det har aldri skjedd før. Vet ikke om det er tilfeldig, eller hva, og hvor lenge det varer, men jeg nyter det så lenge jeg kan.

Anonym poster: db9657bb1a3b1c4a83271c5778dc98b1

Det viser vel hvor mye foreldrenes oppførsel/forventninger har å si

[Rotemor]

Hei.

Sønnen min på halvannet år har begynt å styre en del på natten. Han våkner og skriker og roer seg bare hvis vi tar han opp (noe vi ikke gjør). Noen netter har det tatt en hel time å få han til å sovne igjen, mens andre har det tatt en halvtime.

Først gråter han lenge i sengen. Det er skikkelig sint gråting høres det ut som. Etter hvert roer han seg, men bruker en stund på å sovne. I starten da jeg trodde det bare var en og annen natt og ikke en slitsom periode, så holdt jeg en hånd på han hele tiden for å vise at jeg var der for han, men det førte bare til at hver gang jeg tok hånden bort, så begynte han å klynke igjen. Så forrige natt satt jeg bare inne på rommet og fram til han sluttet å skrike, ga han en klem av og til for å gi han litt nærhet. Når han endelig hadde roet seg, lot jeg være å holde hånden min på han, dette førte til at han sovnet fortere.

Men jeg er usikker på om det å sitte inne hos han er riktig måte å gjøre det på, eller om vi må ta en "kamp".

På kvelden når han legges så går jeg ut med en gang, og går inn hvis han skriker, stryker på håret og sier "god natt" og går ut igjen. Slik holder vi på helt til han sovner, men som oftest går det ganske fort bortsett fra i dag, da tok det over en halvtime.

Burde vi gjort det på samme måte når det er natt? At vi går ut så fort han er rolig, går inn når han gråter, men med minst mulig "service"? Eller bør vi fortsette å sitte inne hos han for å vise at vi er der? Hvis han har en eller annen form for nattskrekk for tiden så er det vel ikke noe særlig å bli forlatt før han har sovnet?

Hva gjør dere når ungene våkner om natten? Og er det noen som har noen teori om hvorfor han plutselig har begynt å våkne så mye igjen? Han har aldri pleid å sove gjennom hele natten, men det har brukt å ta toppen ett kvarter uten gråting å legge han igjen.

Anonym poster: f0f29cd5048a7f0f816241bb08d99d01

NATTSKREKK!

Min sønn hadde dette.

Google hva man skal gjøre. Dette er veldig vanlig og de vokser det av seg.

Her er tips:

Ikke ta på barnet, men hvis tydelig at du er tilstede.

Ikke snakk til barnet, men feks pust tungt og jevnt, beveg deg litt.

De har ikke kontroll, de er ikke våkne selv om det virker sånn. De vokser det gjerne av seg ved fireårsalder omtrent.

[~umulia~]

Det som fungerer hos oss når barnet våkner om natten er å fortelle barnet hva som skal skje. noe ala: Hei gullet, er du våken? Nå skal mamma ta deg opp, og synge litt for deg. Etterpå må du legge deg ned i sengen din og sove, for det er ikke morgen ennå.

Dette fungerer veldig godt hos oss, for da vet hun hva som skal skje og blir ikke frustrert når hun må legge seg ned i sengen igjen. Jeg pleier også å fortelle henne hva som skal skje når hun våkner neste gang. Men at da må hun sove først. Hun er 2,5 nå, men dette har fungert fint siden litt før hun fylte 2.

[AnonymBruker]

Takk

Hun er komt.

Off topic, men er du like heldig med henne som med storesøster?

Det heter ikke komt, men kommet

Anonym poster: 097c901531edc2b5810a685d4b89e4d8

[AnonymBruker]

NATTSKREKK! Min sønn hadde dette. Google hva man skal gjøre. Dette er veldig vanlig og de vokser det av seg. Her er tips: Ikke ta på barnet, men hvis tydelig at du er tilstede. Ikke snakk til barnet, men feks pust tungt og jevnt, beveg deg litt. De har ikke kontroll, de er ikke våkne selv om det virker sånn. De vokser det gjerne av seg ved fireårsalder omtrent.

Tror du? Hmmm..Men ville han ikke fortsatt å skrike når jeg plukket han opp da? For han slutter å skrike i det sekundet vi plukker han opp, men uansett hvor lenge vi holder han og gir han nærhet, så blir han hysterisk så fort han skjønner at vi skal til å legge han ned.

Det som fungerer hos oss når barnet våkner om natten er å fortelle barnet hva som skal skje. noe ala: Hei gullet, er du våken? Nå skal mamma ta deg opp, og synge litt for deg. Etterpå må du legge deg ned i sengen din og sove, for det er ikke morgen ennå. Dette fungerer veldig godt hos oss, for da vet hun hva som skal skje og blir ikke frustrert når hun må legge seg ned i sengen igjen. Jeg pleier også å fortelle henne hva som skal skje når hun våkner neste gang. Men at da må hun sove først. Hun er 2,5 nå, men dette har fungert fint siden litt før hun fylte 2.

Det er verdt et forsøk!

Siste par nettene har det faktisk vært vanskelig å legge han også. Han har grått en god del. Har knapt rukket å gå ut av rommet før jeg har måttet gå inn til han igjen.

Kan det være en kombinasjon av at han er i en periode med seperasjonsangst + testing av grenser?

Anonym poster: b485977489104bf71586e9304442081c

[Japp]

Lillefrøkna her var slik en periode da hun var 15 mnd.

Det som funket her var å løfte henne opp og bysse til hun roet seg. Jeg la henne ned i sengen igjen, og hun ble som sønnen din veldig sint. Jeg la henne bare ned på madrassen og tok henne opp og bysset til hun roet seg. Forsøkte på nytt å legge henne ned, og gjentok da hun skrek. Etterhvert godttok hun dette, både ved legging og oppvåkning. Det tok noe tid, men man merket fort bedring.

[Rotemor]

Tror du? Hmmm..Men ville han ikke fortsatt å skrike når jeg plukket han opp da? For han slutter å skrike i det sekundet vi plukker han opp, men uansett hvor lenge vi holder han og gir han nærhet, så blir han hysterisk så fort han skjønner at vi skal til å legge han

Anonym poster: b485977489104bf71586e9304442081c

Du har nok rett. Høres ikke ut som nartskrekk nei. Da er de gjerne illsinte uansett.

[AnonymBruker]

Lillefrøkna her var slik en periode da hun var 15 mnd. Det som funket her var å løfte henne opp og bysse til hun roet seg. Jeg la henne ned i sengen igjen, og hun ble som sønnen din veldig sint. Jeg la henne bare ned på madrassen og tok henne opp og bysset til hun roet seg. Forsøkte på nytt å legge henne ned, og gjentok da hun skrek. Etterhvert godttok hun dette, både ved legging og oppvåkning. Det tok noe tid, men man merket fort bedring.

Det hørtes jo også ut som en bra måte å gjøre det på!

Anonym poster: b485977489104bf71586e9304442081c

[Redbull]

Off topic, men er du like heldig med henne som med storesøster?

Det heter ikke komt, men kommet

Anonym poster: 097c901531edc2b5810a685d4b89e4d8

Ja, det er jeg

[AnonymBruker]

I natt sov han faktisk hele natten. Det var uvant.

Anonym poster: b485977489104bf71586e9304442081c